Ytringsfrihet er en avledning av tankefrihet, og er en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene.
Ytringsfrihet regnes som en viktig del av et rettssamfunn, men den begrenses likevel noe. Disse begrensningene som er nedfelt i lovverket, går gjerne på ytringer (muntlige, skriftlige, etcetera) som kan krenke en annen person eller gruppe. Det er store debatter om ytringsfrihet med begrensninger virkelig er ytringsfrihet.
Ytringsfrihetens begrensninger kan også omfatte visse andre forhold, som nærmere angis i forskjellige lands lover. I den senere tid har det i Norge vært mange diskusjoner om hvor vidt ytringsfriheten skal favne, i særdeleshet når det gjelder rasistiske uttalelser.
Innhold |
rediger Ytringsfrihet og demokrati
Utvidelsen av ytringsfriheten har skjedd sammen med utviklingen av det moderne demokratiet. Friheten til å kunne kritisere styresmaktene fritt, uten forhåndsgodkjenning eller redsel for straff, skal trygge demokratiet og forhindre at demokratiet blir korrupt.
Artikkel 18, 19 og 20 i FNs Menneskerettighetserklæring omhandler spesifikt retten til ytringsfrihet:
- Artikkel 18 - Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
- Artikkel 19 - Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
- Artikkel 20 - Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.
rediger Ytringsfrihet i Norge
I Norge er ytringsfriheten sikret gjennom flere lover og Norge har i tillegg skrevet under flere menneskerettighetserklæringer og konvensjoner som tar sikte på å sikre ytringsfriheten. Ytringsfriheten i Norge er begrenset, blant annet ved at blasfemi og rasistiske uttalelser er forbudt.
rediger Ytringsfrihet i den norske grunnloven
- Se også: Norges grunnlov § 100
Norges grunnlov Sikrer alle rett til å utveksle informasjon[1]. Paragrafen gir også alle rett til å følge møtene til folkevalgte forsamlinger, som for eksempel i Stortinget og i kommunestyrer.
Paragrafen gir også staten rett til å sensurere bilder for å beskytte barn og unge, samt føre brevkontroll for fengselsinnsatte. I tillegg gir den staten rett til å stoppe enhvers uttalelser om staten selv, såfremt det finnes "[...] særlig tungtveiende Hensyn [der] gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser".
rediger Menneskerettsloven
- Se også: Menneskerettsloven
Menneskerettsloven av 1999 inkorporerer flere internasjonale menneskerettighetskonvensjoner i det norske lovverket, blant annet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Menneskerettsloven bestemmer at konvensjonenes bestemmelser skal gis forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning. Begge disse nevner spesifikt ytringsfriheten.
I henhold til artikkel 10[2] i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen har alle ytringsfrihet.
rediger Se også
- Frihet - åndsfrihet - tankefrihet
- Menneskerettigheter - borgerfriheter
- Sensur (informasjon) - bokbål
- Vær Varsom-plakaten
- Personvern
- Reklame - pornografi - rasisme - blasfemi
- Bildeforbudet i islam - Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten - Muhammedkarikaturen i Nerikes Allehanda
- Norsk PEN
- Fritt Ord-prisen
- Ossietzky-prisen
- Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern
- Ytringsfrihet i Irak
rediger Referanser