Siden er beskyttet: For å unngå hærverk kan ikke anonyme og nye brukere redigere siden. Eventuelle endringer kan foreslås på diskusjonssiden.
William Shakespeare

William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død 23. april 1616 samme sted) var en engelsk poet og skuespillforfatter. Han betraktes som den største engelskspråklige forfatter og verdens mest fremragende dramatiker.[1] Han kalles Englands nasjonalpoet og «skalden fra Avon» – eller simpelthen «skalden». Forfatterskapet består av 38 skuespill, 154 sonetter, to lange fortellende dikt og flere andre dikt. Skuespillene er oversatt til alle store språk og fremføres oftere enn andre dramatikeres skuespill.[2]

Shakespeare var født og oppvokst i Stratford-upon-Avon. Da han var 18 år gammel giftet han seg med Anne Hathaway, som han fikk tre barn sammen med: Susanna og tvillingene Hamnet og Judith. Han reiste til London noen tid mellom 1585 og 1592 og innledet en fremgangsrik karriere som skuespiller, forfatter og deleier av skuespillerselskapet Lord Chamberlain's Men – senere kjent som King's Men. Han trakk seg antagelig tilbake til Stratford omkring 1613 hvor han døde tre år senere.

Shakespeare skrev mesteparten av sine kjente verker mellom 1590 og 1613. Hans tidlige skuespill var hovedsakelig komedier og krønikespill, genrer han raffinerte innen slutten av 1500-tallet. Han skrev i hovedsak tragedier frem til 1608 – som for eksempel klassikerne Hamlet, Macbeth og Romeo og Juliet. På slutten av livet skrev han tragikomedier og samarbeidet med andre skuespillforfattere. Mange av hans skuespill ble utgitt i utgaver av varierende kvalitet og grad av nøyaktighet under hans levetid. I 1623 utgav to av hans tidligere teaterkolleger Shakespeares samlede skuespill, som inneholdt alle hans skuespill, bortsett fra to.

Innhold

Biografi

Shakespeares fødested i Stratford-upon-Avon

William Shakespeare ble født i byen Stratford-upon-Avon i England. Hans far, John Shakespeare, var hanskemaker og lærvarehandler og hans mor, Mary Arden, kom fra en velhavende bondeslekt. I 1568 ble faren borgermester i Stratford. Shakespeare gikk mest sannsynlig på latinskolen i byen helt frem til 1576, da faren fikk økonomiske problemer. Fra da av, var utdanningen mer tilfeldig. I 1582 giftet Shakespeare seg med den åtte år eldre Anne Hathaway. Med henne fikk han de tre barna Susanna (døpt 1583) og tvillingene Hamnet og Judith (døpt 1585). Sønnen Hamnet døde i 1596, formodentlig elleve år gammel.

Fra perioden mellom 1585 og 1591 vet man ingenting om Shakespeares liv, men i 1592 kom det ut et skrift av Robert Greene, som forteller at Shakespeare er i ferd med å bli kjent som skuespiller og dramatiker i London. Fra 1594 tilhørte Shakespeare skuespillertruppen «The Lord Chamberlain's Men» helt til 1599, da han etablerte sitt berømte teater «The Globe». Shakespeare spilte selv i sine egne og andres stykker – mest sannsynlig i småroller – frem til 1603. I 1608 overtok Shakespeare også teateret «Blackfriars».

Shakespeare begynte å tjene gode penger som skuespiller, skuespillerforfatter, lyriker og teatereier etter at han flyttet til London, og i 1596 kjøpte den nå rike Shakespeare-familien et hus i Stratford-upon-Avon og sitt eget våpenskjold. Faren John ble velkjent som en «gentleman» i 1596. Men det var ikke bare en lykkelig periode i livet. Sønnen Hamnet døde i 1596 og faren i 1601. Cirka 1611 trakk Shakespeare seg tilbake og flyttet tilbake til Stratford der han mest sannsynlig skrev sine siste skuespill. Under oppføringen av hans siste stykke, Kong Henrik VIII, brant den store «The Globe» ned. Shakespeare døde i 1616, mest sannsynlig på sin fødselsdag, den 23. april.

Forfatterskapet

William Shakespeare er kjent både for sine 37 skuespill og sine 154 sonetter. I sin samtid var han kanskje aller mest kjent for sonettene, selv om det er skuespillene som i historiens løp har skjenket ham hans verdensberømte ettermæle. Hans dramatiske verk kan deles inn i fire perioder. I perioden 1589 til cirka 1594 skrev han historiske skuespill med stoff tatt fra Englands historie. Shakespeare skrev i denne perioden både komiske og tragiske stykker som var preget av hans mesterlige stil og komposisjon. Richard III og Kong Henrik VI er eksempler på skuespill fra denne perioden.

I perioden fra 1594 til cirka 1599 fortsatte han å skrive historiske stykker som for eksempel Richard II og Kong Henrik IV. De fleste av «hans» komiske skuespill som En midtsommernattsdrøm, Kjøpmannen i Venedig og Som dere vil ha det stammer også fra denne perioden. Her viser han mer modenhet, hans følsomme sider kommer også klarere frem. I den tredje perioden, fra 1599 til cirka 1608, skrev han sine store tragiske stykker som Hamlet, Othello, Kong Lear og Macbeth. Han skrev også noen mørke og bitre komedier som Når enden er god, er allting godt i denne perioden.

I den siste perioden, fra 1608 til 1613, skrev Shakespeare sine eventyrspill som for eksempel Stormen, som trolig er inspirert av advokaten William Stracheys beretning om en tre dagers storm han kom ut for etter å ha forlatt Plymouth 2. juni 1610 med kurs for den nyanlagte kolonien Jamestown i Virginia. Stracheys skip forliste ved Bermuda, der han og følget hans oppholdt seg i ni måneder mens de bygget nye skip. En i følget, John Rolfe, mistet kone og barn på Bermuda, men selv kom han seg videre til Virginia, der han grunnla tobakksindustrien og giftet seg med høvdingdatteren Pocahontas. Strachey skrev senere en beretning om den dramatiske ferden. [3]

Begge hans siste skuespill, Henry VIII og The Two Noble Kinsmen anses nå for å være helt eller delvis skrevet sammen med John Fletcher i 1613 [4] [5].

Felles for alle hans skuespill er at de gjenspeiler Shakespeares forskjellige livssyn og moralske verdier som ærlighet, troskap, mot, tillit og medlidenhet. Shakespeare var veldig flink å bruke eldre kilder som Saxo Grammaticus' Gesta Danorum, engelske og italienske noveller samt andre skuespill i sine skuespill.

Shakespeare i ettertid

Lite dokumentasjon vedrørende Shakespeares privatliv finnes. Det har derfor blitt spekulert i hans seksualitet, religiøse overbevisninger og om hvorvidt verkene som ble tilskrevet ham var skrevet av andre.[6][7]

Shakespeare var en høyt verdsatt poet og skuespillforfatter i sin egen tid; men dette omdømmet var ikke den gang like stort som det ble på 1800-tallet. Romantikerne opphøyet Shakespeare til geni. George Bernard Shaw hånet tilhengerne av Shakespeare blant viktorianerne på 1800-tallet.[8] På 1900-tallet ble hans verker gjentatte ganger oppdaget av nye bevegelser innen teaterkunsten. Hans skuespill forblir høyst populære i dag, og blir stadig fremført og gjenfortolket i forskjellige kulturelle og politiske kontekster over hele verden.

Skuespill

Historisk drama

Tragedier

Komedier

Eventyrspill


Referanser

  1. ^ Stephen Greenblatt (2005). Will in the World: How Shakespeare Became Shakespeare. London: Pimlico, 11. ISBN 0-7126-0098-1.
    • David Bevington (2002) Shakespeare, 1–3. Oxford: Blackwell. ISBN 0-631-22719-9.
    • Stanley Wells (1997). Shakespeare: A Life in Drama. New York: W. W. Norton, 399. ISBN 0-393-31562-2.
  2. ^ Craig, Leon Harold (2003). Of Philosophers and Kings: Political Philosophy in Shakespeare's «Macbeth» and «King Lear». Toronto: University of Toronto Press, 3. ISBN 0-8020-8605-5. 
  3. ^ Rolf Theil: Skyformasjonane på San Fransiscos sørhimmel, forlaget Samlaget, Oslo 2007.
  4. ^ Spedding, James: «Who Wrote Henry VIII?» Gentleman's Magazine, 178 / new series 34, August 1850, sidene 115-123.
  5. ^ Erdman, David V., & Ephraim G. Fogel (red.): Evidence for Authorship: Essays on Problems of Attribution. Ithaca, N.Y., Cornell University Press, 1966; p. 457. For en oppsummering av forskning inntil datiden, se: ss. 457-478.
  6. ^ James S. Shapiro (2005). 1599: A Year in the Life of William Shakespeare. London: Faber and Faber, xvii–xviii. ISBN 0-571-21480-0.
    • Schoenbaum, S. (1991). Shakespeare's Lives. Oxford: Oxford University Press, 41, 66, 397–98, 402, 409. ISBN 0-19-818618-5. 
  7. ^ Taylor, Gary (1990). Reinventing Shakespeare: A Cultural History from the Restoration to the Present. London: Hogarth Press, 145, 210–23, 261–5. ISBN 0-7012-0888-0. 
  8. ^ John Anthony Bertolini (1993). Shaw and Other Playwrights. Pennsylvania: Penn State Press, 119. ISBN 0-271-00908-X.

Eksterne lenker

Commons Commons: William Shakespeare – bilder, video eller lyd
Wikiquote: William Shakespeare – Sitater
Wikisource har originaltekst relatert til William Shakespeare