- Ungarsk kan ogsÄ referere til Ungarn.
| Ungarsk Magyar |
|
| Brukt i | Ungarn, Israel, Romania, Serbia, Slovakia, Slovenia, Ukraina og Ăsterrike |
| Antall brukere | 13 611 600[1] |
| Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Ugrisk Ungarsk |
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet |
| Offisiell status | |
|---|---|
| Offisielt i | Ungarn, Slovenia (regionalt), Serbia (regionalt) og Ăsterrike (regionalt) |
| Normert av | Magyar Tudomånyos Akadémia Nyelvtudomånyi Intézete |
| SprÄkkoder | |
| ISO 639-1 | hu |
| ISO 639-2 | hun |
| ISO 639-3 | hun |
| Wikipedia pÄ ungarsk | |
Ungarsk (ung. magyar) er et uralsk sprĂ„k som tales av omkring 14,5 millioner mennesker, hvorav 10 millioner i Ungarn, hvor det er offisielt sprĂ„k. Ungarsk tales ogsĂ„ i tilgrensende omrĂ„der i Romania, Slovakia, Serbia, Kroatia og Slovenia (alt omrĂ„der tapt etter fĂžrste verdenskrig); dessuten i Ăsterrike. I Ăsterrike-Ungarn var ungarsk (sammen med tysk) et av de to offisielle sprĂ„kene.
Ungarsk er et «agglutinerende» sprĂ„k - der bĂžynings- og avledningsendene blir lagt til ordstammen bĂ„de foran, bak og begge samtidig. SvĂŠrt fĂ„ ord er lĂ„nt fra andre sprĂ„k - «telefon», «bank» og «posta» er eksempel. Ord som datamaskin - «szĂĄmĂtĂłgĂ©p» og kamera - «fĂ©nykĂ©pezĂ”gĂ©p» viser at ungarsk stĂ„r imot lĂ„n av ord fra andre sprĂ„k.
Ungarsk er lett Ä uttale, i det hver bokstav uttales selv nÄr flere vokaler stÄr sammen. SprÄket har derfor ikke diftonger. Tallet pÄ sprÄklyder og tallet pÄ bokstaver i alfabetet er derfor like. Det som gjÞr sprÄket vanskelig som fremmedsprÄk er tallet pÄ kasus (20) og frekvensen av unntak fra grammatiske regler. NÄr det gjelder tempus (verbalbÞyning i forhold til ytryingsÞyeblikket), er ungarsk relativt enkelt. Bruken av modus derimot, (verbalkategori som uttrykker meninger, fÞlelser, Þnsker eller pÄbud) er stor, noe som gjÞr det vanskelig for fremmedsprÄklige Ä forstÄ nyansene i det ungarske sprÄket.
rediger Referanser
