| Tsjekkisk čeština, český jazyk |
|||
| Brukt i |  Tsjekkia |
||
| Antall brukere | 11 525 000[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Slavisk Vestslavisk Tsjekkisk-slovakisk Tsjekkisk |
||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
|---|---|---|---|
| Offisielt i | Tsjekkia Den europeiske union |
||
| Normert av | Ústav pro jazyk český | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | cs | ||
| ISO 639-2 |
|
||
| ISO 639-3 | ces | ||
| Wikipedia på tsjekkisk | |||
Tsjekkisk er et vestslavisk språk som tales i Tsjekkia, hvor det også er offisielt språk. Det blir for det meste talt i Tsjekkia og av tsjekkere verden over. Tsjekkisk er i nær slekt med slovakisk.
Innhold |
rediger Grammatikk
Tsjekkisk har 7 kasus, entall og flertall, 3 tempi (fortid, nåtid, framtid), to verbalaspekter.
rediger Kasus
1. Nominativ
2. Genitiv
3. Dativ
4. Akkusativ
5. Vokativ
6. Lokativ
7. Instrumentalis
rediger Skriftsystemet
Selv om tsjekkisk i utgangspunktet bruker det latinske alfabetet, bruker tsjekkisk en del spesielle tegn i tillegg:
Á Č Ď É Ě Í Ň Ó Ř Š Ť Ú Ů Ý Ž
á č ď é ě í ň ó ř š ť ú ů ý ž
rediger Uttalelsen
Tsjekkisk uttales for det meste ortofont. Ordtrykket er alltid på den første stavelsen; ved en preposisjon faller trykket på preposisjonen. Aksenter over vokalene har en kvantitativ (og ikke kvalitativ) betydning: de markerte vokalene uttales som lange. Aksenter over konsonanter derimot signaliserer palatalisering eller en liknende endring. F.eks. uttales «č» som [tsj], «š» som [sj] ol.
rediger Referanser
