Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Slaveri eller trelldom er når et menneske har juridisk eiendomsrett til et annet menneske. Dette gjelder også retten til å styre over en annens arbeidskraft og retten til å selge den andre personen videre. Disse rettighetene vil ofte være knyttet sammen med andre rettigheter, som for eksempel retten til å mishandle slaven uten straffeansvar. Da en eier sjelden er interessert i å ødelegge egen eiendom, er slik mishandling oftes forbundet med avskrekking av andre slaver.
Innhold |
rediger Slaveriets historie
Slaveri har vært vanlig i de fleste kjente sivilisasjoner i menneskehetens historie. Både i antikkens Hellas og Romerriket var slaveri sett som en nødvendighet, som også for endel slaver innebar bedre kår enn friheten. En kunne få en del privilegier av sin eier, og til og med bli adoptert, mens fattigdom kunne innebære sult og få muligheter.
I nyere tid kjenner vi best til slaveri fra europeisk kolonihistorie. Gjennom slavehandelen med Afrika ble anslagsvis omlag ti millioner afrikanere fraktet over Atlanterhavet. Det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene, men de fleste historikere anslår et antall rundt 10 millioner[1][2] ble solgt som slaver til både Sør- og Nord-Amerika. Det store behovet for slaver i koloniene oppsto etter at sykdommer fra Europa nærmest utraderte de innfødte (indianerne). Afrikanerne viste seg også mer motstandsdyktig enn europeerne mot tropiske sykdommer.
Fra Afrika gikk:[trenger referanse]
- 38 % av slavene til Brasil,
- 17 % til spansktalende land i Sør-Amerika
- 17 % til franske områder i Karibien,
- 17 % til britiske områder i Karibien,
- 6 % til dansk-norske, svenske og hollandske områder i Karibien, og
- 6 % til USA.
- en ikke utbetydelig andel slaver fra Øst-Afrika til arabiske land.
Fordømmelsen av slaveriet regnes ofte å stamme fra Rousseaus tanker om likeverd, og diskusjoner rundt slaveri og slavehandel verserte i både Frankrike og England fra 1760.
I 1792 vedtok Danmark-Norge som det første land i verden en lov som forbød handel med slaver. I realiteten var dette bare en privatisering av handelen da forbudet i første omgang gjaldt den dansk-norske stats handel. Samme loven åpnet derimot for både privat og utenlandsk slavehandel i danske havner i en tiårig overgangsperiode. Dermed økte antallet slaver fraktet mellom danske havner frem mot det fullstendige forbudet i 1802. En regner med at omtrent 85 000 slaver ble fraktet av dansk-norske skip, hvorav 30 000 de siste 10 år. Selve slaveriet ble forbudt i danske kolonier først i 1848, og mye illegal handel fant sted fra 1802 til 1850.
22. september 1862 erklærte den amerikanske presidenten Abraham Lincoln at fra og med 1. januar 1863 skulle slaveriet opphøre i alle utbryterstater i Amerika.
rediger Frakt av afrikanske slaver
Etter at slavene hadde blitt tatt til fange, ble de lenket sammen slik at de ikke kunne rømme. De ble tvunget til å marsjere til kysten der de ble solgt til europeiske slavehandlere, tatt om bord i slaveskip og fraktet over Atlanterhavet. Forholdene om bord i skipene var svært dårlige. Under dekk ble slavene dyttet tett sammen, så tett at de knapt kunne bevege seg. De var fortsatt lenket sammen. Jo flere slaver på et skip, jo bedre økonomi for slavehandleren var det. Et typisk slaveskip var på to til tre dekk, slik at ,man skulle få plass til flest mulig. Det var mørkt, lite luft, mangel på toaletter og den lille mengden de fikk av mat og vann var svært dårlig. Det ble sagt at man kunne lukte et slaveskip på flere kilometers avstand. En slik tur tok bort i mot 10 uker, og mange fikk sykdommer som følge av de dårlige forholdene. Mannskapet var redd for at det skulle oppstå epidemier, og syke og døde slaver ble kastet over bord. Det var kun en tredjedel av slavene som overlevde reisen. De som overlevde ble ofte skilt fra familiene sine og solgt videre rundt til forskjellige slavehandlere. Selvom mange slaver døde var det en høyere dødsprosent blant mannskapet. Grunnen til dette er at slavene var mer verd enn mannskapet, når vi snakker om penger. Derfor fikk slavene mat før mannskapet og mye av mannskapet sultet i hjel.[trenger referanse]Fredensborg er det best kjente dansk-norske slaveskipet.
rediger Trelldom
Trelldom er den tradisjonelle skandinaviske betegnelsen på slaveri. I førkristen tid var bruk av treller vanlig i Norge og Skandinavia. I vikingtiden benyttet skandinaviene seg av treller, både ufrie skandinavier og treller som ble røvet fra andre land i Europa. Det å holde treller var nedfelt i lovene, men systemet falt bort ved innføringen av kristendommen i Norge ca. år 1000. Vikingene førte slaver fra Baltikum til Konstantinopel, og de tok slaver i Irland og førte dem til arabiske land hvor hvite treller var en svært populær handelsvare.
rediger Europeiske slaver
Slaveri kjenner ingen landegrenser. Mens europeere fraktet mennesker fra Afrika til Nord- og Sør-Amerika, gikk handelen også den andre veien. Også europeere ble i løpet av 15- til 1800-tallet ranet fra sine hjem så langt nord som Island og Færøyene av Barbareskpirater. Disse havnet i slaveri i Midtøsten og i land i det nordlige Afrika. Fra år 1500 til ca. 1830 var rundt en million europeere og nordamerikanere slaver eller gisler i Afrika.[3] Den mest kjente av de europeiske slavene var Miguel Cervantes. Av de europeerne som ble slaver var kanskje det norske antallet på rundt 3– 4000.[4]
rediger Slaveri i det 21. århundre
rediger Referanser
rediger Se også
rediger Ekstern lenke
 |
Commons: category:Slavery – bilder, video eller lyd |
- Artikkelen «Slaveri» i PaxLeksikon fra 1976-1982
- «Norske slaver i barbarisk handel» (Aftenposten 25. 4. 2004)
- Kulturhistorisk museums utstilling om nordiske slaver
- «Muslimenes handel med hvite slaver» (Dagbladet 15. 5. 2006)
- VÃ¥r tids slaver (Dagbladet 5. 1. 2007)
