Wikipedia



 

Република Србија Republika Srbija Republikken Serbia
Flagg Riksvåpen
Offisielle språk:		Serbisk ¹
Hovedstad:		Beograd
Styreform: - President: - Statsminister:		Republikk Boris Tadić Mirko Cvetković
Areal - Totalt:		Rangert som nr. 117 77 474[a] km²
Befolkning - Totalt: - Tetthet:		Rangert som nr. 80 10 159 046[b] 131.13/km²
HDI:		0,772 (ikke rangert)
Valuta:		Serbisk dinar 2
Tidssone:		UTC +1
Nasjonalsang:		Bože pravde
Toppnivådomene:		.yu3
Kart over Serbia: Bilde:Serbiamapnew.PNG
1 Følgende språk er også offisielle i Vojvodina: rumensk, rutensk, ungarsk, slovakisk og kroatisk. 3 .yu stammer fra det gamle Jugoslavia. .cs har blitt reservert, men sannsynligvis vil dette domenet aldri bli brukt. Det er sannsynlig at et nytt domene for Serbia kommer til å bli innført. a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (9. oktober 2008)

Serbia er en republikk i Europa. Landet inngikk tidligere i en i statsunion med Montenegro, som ble oppløst 3. juni 2006. Tidligere ble denne føderasjonen kalt Jugoslavia, men fra og med 2003 av het den Serbia og Montenegro. 17. februar 2008 rev Kosovo seg løs fra Serbia og erklærte seg som egen stat.

Serbia grenser til Bosnia-Hercegovina og Kroatia i vest, til Ungarn i nord, til Romania og Bulgaria i øst, og til Makedonia, Kosovo og Montenegro i sør. Hovedstad er Beograd.

Innhold 1 Historie 2 Geografi 2.1 Store byer 3 Økonomi 4 Administrativ inndeling 5 Partier og valg

rediger Historie

Serbias historie er en historie fylt av konflikter. Landets strategiske plassering mellom to kontinenter har gjort det utsatt for invasjoner av mange folk. Beograd antas å ha blitt jevnet med jorden av 30 forskjellige arméer over tidens løp. Serbia har blant annet vært underlagt grekerne, romerne og Det bysantinske riket. I moderne historie har landet vært et autonomt fyrstedømme (1817–1878), et uavhengig fyrstedømme og kongedømme (1878–1918), del av Serbernes, kroaternes og slovenernes kongedømme (1918–1941) (omdøpt til Kongeriket Jugoslavia i 1929), et lydrike under Nazi-Tyskland (1941–1944), en sosialistrepublikk under Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–1992), en republikk under Den føderale republikken Jugoslavia (1992–2003) og en republikk i unionen Serbia og Montenegro (2003–2006) før landet erklærte sin uavhengighet som Republikken Serbia 5. juni 2006.

rediger Geografi

Plassert på Balkan og Den pannoniske slette med et areal på 77%nbsp;474 km² befinner Serbia seg på 113. plass på verdensrankingen etter areal. Serbias landskap varierer mellom de fruktbare slettene nord i Vojvodina til kalksteinsklipper og daler i øst og gamle fjellandskaper i sørøst. Den nordlige delen av landet har tatt sterkt preg av Donau, mens en sideelv til denne, Morava renner gjennom de mer fjellrike områdene i sør. Selv om landet er omgitt av land har det tilgang på Adriaterhavet gjennom Montenegro, og Donau muliggjør skipsfrakt innover i Europa og til Svartehavet.

Det meste av Serbia har kontinentalklima. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren er skyet, selv i dei tørreste områdene. Vind fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturar over 10ºC. Om sommeren verner derimot fjellene i vest Serbia fra den kjøligere havluften, så temperaturane kan da bli svært høye.

rediger Store byer

Oversikt: Byer i Serbia

Serbias største byer. Innbyggertall fra siste folketellingen

• Beograd 1,576,124

• Novi Sad 255,071

• Niš 236,722

• Kragujevac 147,473

• Subotica 99,471

• Zrenjanin 79,545

• Leskovac 78,030

• Smederevo 77,808

• Pančevo 77,087

• Kruševac 75,256

• Čačak 73,217

• Užice 63,577

• Valjevo 61,035

• Kraljevo 57,411

• Šabac 55,240

rediger Økonomi

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	31,8 mrd USD		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	6,30 %		2005, UNDP Database
Konsumpriser	15,6 %		2006, UN Statistics
Industriproduksjon	5,6 %		2006, UN Statistics
Arbeidsløshet	15,0 %		2003, UN Statistics
Handelsbalanse	- 6,88 mrd USD		2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp
BNP per innb	3 244 USD		2005, UNDP Database

rediger Administrativ inndeling

Serbia deles inn i en autonom provins - Vojvodina og Sentral-Serbia (serbisk Centralna Srbija).

rediger Partier og valg

28. desember 2003 var det valg til Serbias nasjonalforsamling, Narodna Skupština Srbije.

De fire pro-reformpartiene DS, DSS, G17+ og SPO-NS fikk i alt 49,5 % av stemmene og 146 av 250 seter i forsamlingen. Nasjonalistiske, anti-vestlige partier fikk 35,2 % og 104 mandater. Øvrige partier og lister fikk 15,3 %, men ingen plasser da de ikke kom over sperregrensen.

De største partiene i Serbia er

• Srpska Radikalna Stranka (SRS) - Det serbiske radikale partiet er et ultranasjonalistisk parti. SRS, partiet til bl.a. Vojislav Šešelj og Tomislav Nikolić er Serbias største parti og fikk vel 27 % av stemmene ved valget i 2003 og 82 plasser i nasjonalforsamlingen.
• Demokratska Stranka Srbije (DSS) - Serbias demokratiske parti er landets nest største parti med en oppsluning på 17,7 % i 2003 (53 mandater). DSS er statsminister Vojislav Koštunicas parti.
• Demokratska Stranka (DS) - Det demokratiske partiet.

Tidligere partileder var Zoran Djindjic (Zoran Đinđić / Зоран Ђинђић) etterfulgt av Serbias første demokratisk valgte president, Boris Tadic (Boris Tadić / Борис Тадић). Partiet fikk vel 12 % av de avgitte stemmene i valget.

• G 17 plus ledes av Miroljub Labus. Reformpartiet har en oppslutning på rundt 12 %.
• Srpski Pokret Obnove - Nova Srbija (SPO - NS) - Den serbiske fornyelsesbevegelsen er partiet til Vuk Drašković. Partiet, som er monarkistisk (vil gjeninnføre kongedømmet), fikk en oppslutning på 7,7 % i valget.
• Socijalistička Partija Srbije (SPS) er Slobodan Miloševićs parti. SPS fikk 291 341 stemmer (7,6 %) og 22 plasser i parlamentet ved valget i 2003.

• ØVRIGE små partier og lister uten plass i nasjonalfrosamlingen inkluderer Zajedno za toleranciju, Demokratska alternativa, Za narodno jednistvo, Otpor og Samostalna Srbija. Snaga Srbije er et nydannet parti.

Ved valget i år 2000 fikk Demokratska Opozicija Srbije (DOS), den demokratiske opposisjonsalliansen, 176 av 250 mandater og en oppslutning på nesten 65 % av de avgitte stemmene. SPS fikk 37 og SRS 23 mandater.

Slobodan Miloševićs parti SPS fikk følgende oppslutning ved valgene på 1990-tallet

• 9. desember 1990: 2 320 587 stemmer (46,1 %). 194 av 250 mandater.
  • SPO: 15,8 % (19 mandater), DS: 7,4 % (7)
• 20. desember 1992: 1 359 086 stemmer (28,8 %). 101 av 250 mandater.
  • SRS: 22,5 % og 73 mandater, DEPOS: 16,9 % (50).
• 19. desember 1993: 1 576 287 stemmer (36,7 %). 123 av 250 mandater.
  • DEPOS: 16,6 % (45 mandater), SRS: 13,8 % (39), DS: 11,6 % (29).
• 21. september 1997: 1 418 036 stemmer (44,0 %), 110 av 250 mandater.
  • SRS: 28,1 % og 82 mandater, SPO: 19,2 % (45)
• 24. september 2000: 515 845 stemmer (13,8 %), 37 av 250 mandater.
  • DOS: 2 402 387 stemmer (64,8 %)

SRS = Srpska Radikalna Stranka - DOS = Demokratska opozicija Srbije - DEPOS = Demokratski pokret Srbije - DS = Demokratska Stranka SPO = Srpski Pokret Obnove

På Commons finner du et atlas for Serbia