| Portugisisk PortuguĂȘs |
|
| Brukt i |  Portugal Brasil Angola Frankrike Guinea-Bissau Kapp Verde Mosambik SĂŁo TomĂ© og PrĂncipe Ăst-Timor |
| Antall brukere | 208â218 millioner. |
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Italisk Romansk Italo-vestlig Vestlig Galloiberisk Iberoromansk Vestiberisk Galisisk-portugisisk Portugisisk |
| Offisiell status | |
|---|---|
| Offisielt i | Angola Brasil Ekvatorial-Guinea Guinea-Bissau Kapp Verde Macao Mosambik Portugal SĂŁo TomĂ© og PrĂncipe Ăst-Timor Den afrikanske union Den europeiske union De sĂžramerikanske landenes union Mercosur |
| Normert av | Instituto Internacional da LĂngua Portuguesa |
| SprÄkkoder | |
| ISO 639-1 | pt |
| ISO 639-2 | por |
| ISO 639-3 | por |
| Wikipedia pÄ portugisisk | |
Portugisisk (portuguĂȘs eller lĂngua portuguesa pĂ„ portugisisk) er et iberoromansk sprĂ„k i den indoeuropeiske sprĂ„kfamilien. SprĂ„ket utviklet seg i nordre del av Portugal og i det som i dag er provinsen Galicia i Spania. Det er det eneste offisielle sprĂ„ket i Angola, Brasil, Guinea-Bissau, Kapp Verde, Mosambik, Portugal og SĂŁo TomĂ© og PrĂncipe, og er et av flere offisielle sprĂ„k i Macau, Ăst-Timor og Ekvatorial-Guinea.
Med i overkant av 200 millioner brukere regnes portugisisk som det sjette mest talte sprÄk i verden. Flesteparten, 186 millioner, kommer fra SÞr-Amerika. Portugisisk fungerer ogsÄ som et slags lingua franca i Afrika. SprÄket ble spredt over hele verden i lÞpet av det 15. og 16. Ärhundret, da Portugal ble en stor, global kolonimakt. Koloniene spant seg fra Brasil i SÞr-Amerika til Macau i Kina. I kolonitiden vokste mange portugisiskbaserte kreolsprÄk frem rundt om i verden, sÊrlig i Afrika, Asia og Karibia.
Innhold |
rediger Utbredelse
Portugisisk er offisielt sprĂ„k i Angola, Brasil, Kapp Verde, Guinea-Bissau, Portugal, SĂŁo TomĂ© og PrĂncipe og Mosambik. Det er dessuten offisielt sprĂ„k sammen med kinesisk i Macau, sammen med tetum i Ăst-Timor og med spansk og fransk i Ekvatorial-Guinea. Det er dette man kaller den lusofone verden, etter det romerske navnet pĂ„ Portugal, Lusitania. I landene Kapp Verde og Guinea-Bissau er portugisisk det offisielle sprĂ„ket, men folkesprĂ„ket er kriol, et portugisiskbasert kreolsprĂ„k. I SĂŁo TomĂ© og PrĂncipe er ogsĂ„ kreolsprĂ„ket saotomesisk (kalt forro av lokalbefolkningen) meget utbredt.
Samfunn hvor portugisisk snakkes eksisterer i mange byer og land rundt omkring i verden, inkludert Montreal og Toronto i Canada, Paris i Frankrike, AsunciĂłn i Paraguay, Buenos Aires i Argentina og Boston, New Bedford, Cape Cod, Fall River, Honolulu, Houston, Newark, New York City, Orlando, Miami, Providence og Sacramento i USA. Andre land hvor portugisisk snakkes er blant annet Andorra, Belgia, Antigua og Barbuda, Bermuda, Luxembourg, Namibia, Jamaica, Venezuela, Guyana, Sveits, Japan og de tidligere portugisiske statene Goa og Daman og Diu i India. Mange av de portugisisktalende disse stedene er immigranter og/eller arbeidsinnvandrere fra Brasil eller Portugal.
| Brukere av portugisisk i verden | Antall |
|---|---|
| SĂžr-Amerika | 186 000 000 |
| Afrika | 17 000 000 |
| Europa | 12 000 000 |
| Nord-Amerika | 2 000 000 |
| Asia | 610 000 |
Samveldet av portugisisksprÄklige land er en internasjonal organisasjon bestÄende av Ätte selvstendige land som har portugisisk som offisielt sprÄk. Portugisisk er dessuten offisielt sprÄk i den Europeiske Union, Mercosul, den Afrikanske union (et av flere arbeidssprÄk) og flere organisasjoner.
Portugisisk er sammen med spansk det raskest voksende vestlige sprÄk, og ifÞlge UNESCO er portugisisk det sprÄket med stÞrst vekstpotensial som internasjonalt kommunikasjonssprÄk i SÞr-Amerika og sÞrlige deler av Afrika. Noe av dette skyldes at man venter at de portugisisksprÄklige landene i Afrika vil ha en samlet befolkning pÄ hele 83 millioner i Är 2050.
rediger Nord- og SĂžr-Amerika
Til tross for at Brasil er det eneste amerikanske landet som har portugisisk som sitt offisielle sprÄk, blir portugisisk et stadig viktigere sprÄk i SÞr-Amerika, og man regner i dag med at 51 % av den sÞramerikanske befolkningen snakker sprÄket. Takket vÊre den sterke innflytelsen Brasil har i SÞr-Amerika, har sprÄket ogsÄ spredt seg over grensene til de nÊrliggende spansksprÄklige landene, hovedsakelig Argentina og medlemsland av Mercosul-unionen, en sÞramerikansk Þkonomisk union.
Etter at Brasil trÄdte inn i sistnevnte union, har portugisisk blir stadig mer populÊrt Ä studere som andresprÄk blant spansksprÄklige. Det er per 2007 186 millioner brukere av portugisisk i Brasil, i tillegg er det mange brukere i grenseomrÄdene til nabolandene Argentina, Bolivia, Paraguay (Brasiguayos) og Uruguay. I Paraguay er det om lag 122 520 morsmÄlsbrukere av portugisisk.
rediger Europa
I Europa blir portugisisk hovedsakelig talt av Portugals 10,6 millioner innbyggere. SprÄket har ogsÄ blitt tatt med til Sentral-Europa av portugisiske immigranter, og de siste tiÄrene har sprÄket blitt talt av omkring 10 % av befolkningen i landene Luxembourg og Andorra. I tillegg til dette oppsto det grupper av portugisisktalende i Belgia, Frankrike, Tyskland, Sveits og pÄ Jersey. I Spania blir portugisisk snakket i omrÄdene Olivenza og Vale do Xalima, da kalt a fala («sprÄket») av lokalbefolkningen.
Galisisk er et sprÄk som er nÊrt beslektet med bÄde spansk og portugisisk, og er offisielt sprÄk i Galicia-regionen i det nordvestlige Spania. Galisisk og portugisisk har de samme rÞttene, og var helt opp til middelalderen ett sprÄk, fÞr det sÄ skilte seg til to sprÄk. Galisisk er idag innbyrdes forstÄelig med portugisisk. Noen lingvister ser selv idag pÄ galisisk og portugisisk som ett og samme sprÄk, men det vanlige er Ä betrakte dem som to sprÄk. Det finnes to standardskriftsprÄk, men myndighetene i Galicia har valgt Ä stÞtte bare det ene, som er en variant litt nÊrmere det spanske sprÄket enn det andre, kanskje for Ä skape litt distanse mellom galisisk og portugisisk. De galisiske delegatene i Europa-parlamentet, blant annet Camilo Nogueira, snakker etter eget Þnske portugisisk.
rediger Afrika
Portugisisk er et viktig sprĂ„k i det sĂžrlige Afrika. Angola og Mosambik er organisert sammen med SĂŁo TomĂ© og PrĂncipe, Kapp Verde og Guinea-Bissau i PALOP (PaĂses Africanos de LĂngua Oficial Portuguesa), en organisasjon som representerer omkring 16 millioner portugisisktalende afrikanere. Man regner med at rundt 9 millioner av disse har portugisisk som morsmĂ„l, mens de resterende er tosprĂ„klige. Paradoksalt nok startet den virkelige veksten for portugisisk i Afrika etter at de tidligere portugisiske koloniene fikk sin selvstendighet. Myndighetene i disse landene mener at det portugisiske sprĂ„ket er nyttig for videre utvikling og forening. Afrikansk portugisisk er et viktig minoritetssprĂ„k i Den demokratiske republikken Kongo, Malawi, Namibia, SĂžr-Afrika (omkring Ă©n million brukere), Zambia og Zimbabwe. I andre deler av Afrika eksisterer det ogsĂ„ portugisiske kreolsprĂ„k. PĂ„ Ăžya AnnobĂłn i Ekvatorial-Guinea snakkes det et kreolsprĂ„k som er nĂŠrt beslektet med kreolsprĂ„ket saotomesisk i SĂŁo TomĂ© og PrĂncipe.
I Angola ble portugisisk raskt et nasjonalt sprÄk, og ikke bare et arbeidssprÄk. IfÞlge de offisielle tallene fra 1983 var portugisisk morsmÄlet til 75 % av befolkningen i hovedstaden Luanda, noe som tilsvarer omkring 2,5 millioner mennesker. Minst 300 000 snakket bare portugisisk, mens rundt 1 % av befolkningen hadde ingen portugisiskkunnskaper. Fortsatt snakkes noen av sprÄkene som ble talt fÞr kolonialiseringen, men de er ikke sÊrlig utbredte. Den portugisiske varianten angolerne snakker idag, adopterte de i sin tid fra sprÄket slik det ble snakket i Portugal.
I Mosambik er portugisisk offisielt sprÄk, men beherskes bare av snaut halve befolkningen. IfÞlge tall fra 1997 snakker omlag 72 % av befolkningen i byene sprÄket, rundt 40 % av den totale befolkningen i landet. PÄ en annen side har bare rundt 6,5 % portugisisk som sitt morsmÄl (17 % i byene og 2 % i tynt befolkede omrÄder).
I Kapp Verde og Guinea-Bissau er portugisisk det offisielle sprĂ„ket, mens folkesprĂ„ket er kriol, et kreolsprĂ„k basert pĂ„ portugisisk. Undervisning og fjernsyn bidrar til Ă„ holde kriol i live. I Guinea-Bissau snakker 44 % av befolkningen kriol, 14 % portugisisk og resten afrikanske sprĂ„k. I SĂŁo TomĂ© og PrĂncipe snakkes et noksĂ„ dialektpreget portugisisk, som viser en god del likhetstrekk med brasiliansk portugisisk. Derimot er overklassen i landet kjent for Ă„ bruke europeisk portugisisk, som ogsĂ„ er det vanlige i resten av de portugisisksprĂ„klige landene i Afrika. Ved siden av portugisisk snakkes det tre kreolsprĂ„k, hvor saotomesisk, kalt forro av lokalbefolkningen, er det stĂžrste. Det er vanlig at barna lĂŠrer portugisisk fĂžrst og senere lĂŠrer saotomesisk. Portugisisk blir stadig mer brukt som fellessprĂ„k i landet og andelen morsmĂ„lsbrukere av sprĂ„ket er Ăžkende.
rediger Asia
I Asia blir sprĂ„ket snakket i Ăst-Timor, Macau i Folkerepublikken Kina og i de indiske delstatene Goa og Daman og Diu. I Goa blir det ikke lenger undervist i portugisisk pĂ„ skolene, og stadig fĂŠrre snakker det. Av den grunn har sprĂ„ket fĂ„tt det noe merkelige kallenavnet «besteforeldrenes sprĂ„k».
I Macau blir sprÄket snakket av bare en liten del av befolkningen, hovedsakelig etterkommere av handelsfolkene som slo seg ned i Kina og blant annet stiftet portugisiske skoler. Et forlengst utdÞdd kinesiskbasert handelssprÄk med mange lÄnord og uttrykk fra portugisisk fantes tidligere i Guangzhou, og blir betegnet av fagfolk som kantonesisk pidginportugisisk. I Macau utviklet det seg et blandingssprÄk der blandingsforholdet var motsatt: Med macaopatois dreier det seg om et sprÄk som bygger pÄ portugisisk. Det har ogsÄ tatt opp i seg mange ord og enkelte grammatiske sÊregenheter fra andre sprÄk som malayisk, singalesisk og senere kantonesisk. Det er nÄ utdÞdd, men selv om det ikke brukes sÄ kjennes det fremdeles (2008) av noen fÄ familier i Macau.
Det finnes ogsÄ andre portugisiske kreolsprÄk i Asia. I den malaysiske byen Malakka snakkes kreolsprÄket kalt Cristão eller Papiå Kristang. Andre levende kreolsprÄk finner vi i India og pÄ Sri Lanka. I Japan blir portugisisk snakket av rundt 250 000 personer, kalt dekasegui. Disse er brasilianere av japansk herkomst som har vendt tilbake til Japan.
I Ăst-Timor brukes ofte tetum som fellessprĂ„k. Tetum er et austronesisk sprĂ„k som har blitt sterkt pĂ„virket av portugisisk. Mindre enn 20 % av befolkningen snakker portugisisk, og av dem er den eldre generasjon dominerende. Men tallet er i endring ettersom flere og flere unge tar i bruk sprĂ„ket, og ogsĂ„ interesserte voksne gĂ„r i gang med Ă„ lĂŠre det. Ăst-Timor prĂžver Ă„ benytte seg av portugisisk som et verktĂžy til sprĂ„klig kontakt med det internasjonale samfunnet og distanserer seg fra Indonesia som landet tidligere var en del av. Xanana GusmĂŁo, Ăst-Timors president, har uttalt at han tror portugisisk vil vĂŠre mye mer utbredt i landet i fremtida.
rediger Dialekter
- Utdypende artikkel: Portugisiske dialekter
Portugisisk er et plurisentrisk sprÄk, hvilket betyr at det finnes flere standardutgaver. Vi har to hovedgrupper dialekter: de som blir talt i Brasil og de som blir talt i Portugal. Av historiske grunner ligger dialektene i Afrika og Asia nÊrmere dem i Portugal enn dem i Brasil, selv om de sett i lys av fonologien, og da spesielt uttalen av ustemte vokaler, ligger tettere opptil brasiliansk portugisisk.
Listen under viser vanlige portugisiske dialekter. For noen av dialektene er lytteprĂžver tilgjengelig.
rediger Brasil
- Caipira â SĂŁo Paulo (stat) pĂ„ landet (f.eks. Piracicaba by), sĂžrlige Minas Gerais (f.eks. Varginha by), nordlige ParanĂĄ (f.eks. MaringĂĄ by), GoiĂĄs og Mato Grosso do Sul
- CearĂĄ-dialekt â CearĂĄ
- Baiano â Bahia
- Fluminensisk (
eksempel) â Rio de Janeiro (stat) og EspĂrito Santo (byen Rio de Janeiro og omkringliggende omrĂ„der har en egen dialekt) - GaĂșcho â Rio Grande do Sul, dog finnes det flere versjoner i Rio Grande do Sul, i Porto Alegre er sprĂ„ket veldig forskjellig fra innlandet, og det pĂ„virkes sterkt av tysk og italiensk, slik som i Santa Catarina
- Mineiro â Minas Gerais
- Nordestino ( eksempel) â Nordeste (statene Pernambuco, Alagoas og ParaĂba har en egen talemĂ„te, og som er enda sterkere i deres respektive hovedsteder. I Rio Grande do Norte er forskjellen i forhold til alle versjonene tydelig, og spesielt CearĂĄ har en egenartet talemĂ„te. Merk: Personen som snakker pĂ„ denne lydfilen er fra Rio, og han snakker om sine erfaringer med Nordestino og Nortista-dialekt.)
- Nortista â Amazon Basin-statene
- Sulista â SĂžr-Brasil og sĂžrĂžstlige SĂŁo Paulo (stat) (byene Curitiba og Itapetininga har en egenartet talemĂ„te)
- Sertanejo â statene GoiĂĄs og Mato Grosso (byen CuiabĂĄ har en egen talemĂ„te)
- ManezĂȘs â Santa Catarina
- São Paulo har en egen talemÄte.
rediger Portugal
- Azorene ( eksempel) â Azorene
- Alentejano ( eksempel) â Alentejo
- Algarvio ( eksempel) â Algarve (det finnes en egen dialekt i vestlige del av Algarve)
- Alto-Minhoto ( eksempel) â nordlige Braga (innlandet)
- Baixo-BeirĂŁo; Alto-Alentejano ( eksempel) â innlandet Portugal
- BeirĂŁo ( eksempel) â innlandet Portugal
- Estremenho ( eksempel) â Coimbra- og Lisboa-regionene (ses ogsĂ„ pĂ„ som Lisboa-dialekt og Coimbra-dialekt)
- Madeira-dialekt ( eksempel) â Madeira
- Nortenho ( eksempel) â Braga- og Porto-regionene
- Transmontano ( eksempel) â TrĂĄs-os-Montes
rediger Angola
- Benguela-dialekt â Benguela-provinsen
- Luanda-dialekt ( eksempel) â Luanda-provinsen
- Sulista â SĂžr-Angola
rediger Andre land og omrÄder
- Caboverdiano ( eksempel) â Kapp Verde
- Guineense ( eksempel) â Guinea-Bissau
- Macau-dialekt ( eksempel) â Macau, Kina
- Mosambik-dialekt ( eksempel) â Mosambik
- Santomense ( eksempel) â SĂŁo TomĂ© og PrĂncipe
- Ăst-Timor-dialekt ( eksempel) â Ăst-Timor
- Daman-dialekt â Daman, India
- GoĂȘs â Staten Goa, India
rediger Klassifisering og beslektede sprÄk
rediger De nĂŠrmeste slektningene
Portugisisk hÞrer til den vestiberiske gruppa av den romanske sprÄkfamilien. Medlemmene av denne gruppa er det portugisiske sprÄkets nÊrmeste slektninger:
- Galisisk og fala
- Spansk (det portugisiske sprÄkets stÞrste slektning).
- Mirandesisk (et annet sprÄk talt i Portugal).
- JÞdeportugisisk og jÞdespansk (sprÄk talt av sefardiske jÞder).
- Asturiansk (sprÄk talt i Asturias i Spania)
- Leonesisk (sprÄk talt i Nord-Portugal samt i León, Zamora og Salamanca i Spania).
rediger Latin og andre romanske sprÄk
Et spesielt trekk ved portugisisk er at man har beholdt vokaler fra vulgÊrlatinen som har blitt gjort om til diftonger i andre romanske sprÄk. Et godt eksempel pÄ dette er det latinske ordet petra «stein», som har blitt til pierre pÄ fransk og piedra pÄ spansk, men pedra pÄ portugisisk. Et annet eksempel er latinsk focum «ild», som har blitt til fuego pÄ spansk og fuoco pÄ italiensk, men fogo pÄ portugisisk.
Et annet karakteristisk trekk fra tidlig portugisisk er tapet av intervokaliske bokstaver, som l og n. De latinske ordene for «Ä forlate», «Ä ha» og «kjede» er salire, tenere og catena. Disse ordene har blitt til salir, tener og cadena pÄ spansk, men sair, ter og cadeia pÄ portugisisk. Dersom konsonanten n ble elidert, det vil si utelatt for Ä forenkle uttalen, ble den fÞlgende vokalen ofte gjort om til nasal lyd. Eksempler pÄ det er de latinske ordene manus, rana og bonum («hÄnd», «frosk», «bra»), som pÄ portugisisk ble til mão, rãa (idag rã) og bÔo (idag bom). Denne prosessen utgjorde kilden til de fleste typisk nasale lyder vi kjenner i portugisisk idag. Latinske endelser som -anem, -anum og -onem ble til -ão i det fleste tilfeller. Eksempelvis ser vi latins canem, germanum og rationem som pÄ moderne portugisisk heter cão, irmão og razão, med cães, irmãos og razÔes som flertallsformer.
Selv om portugisisk har en rekke likheter med romanske sprÄk utenfor den vestiberiske sprÄkgruppa, er sprÄket ikke innbyrdes forstÄelig med disse. En portugisisktalende person vil normalt mÄtte gjennomgÄ noe opplÊring i disse sprÄkene fÞr han i det hele tatt vil kunne forstÄ noksÄ grunnleggende skrift og tale.
Her ser man en liten sammenligning mellom forskjellige romanske sprÄk:
- Ela fecha sempre a janela antes de jantar. (Portugisisk)
- Ela fecha sempre a xanela/fiestra antes de cear. (Galisisk)
- Ella pieslla siempre la ventana primero de cenar (Asturiansk)
- Ella cierra siempre la ventana antes de cenar. (Spansk)
- Ella tanca sempre la finestra abans de sopar. (Katalansk)
- Ella barra sempre la finestra abans de sopar. (Oksitansk)
- Lei chiude sempre la finestra prima di cenare. (Italiensk)
- Ea Ăźnchide Ăźntotdeauna fereastra Ăźnainte de a cina. (Rumensk)
- Elle ferme toujours la fenĂȘtre avant de dĂźner/souper. (Fransk)
- Illa claudit semper fenestram prae canandĆ. (Latin)
- Hun lukker alltid vinduet fĂžr hun spiser middag.
Her kan det vĂŠre verdt Ă„ merke seg at noe av det leksikalske avviket ovenfor faktisk kommer av at forskjellige romanske sprĂ„k bruker den samme ordrota, men med forskjellig betydning. Portugisisk for eksempel har ordet fresta, som tilsvarer fransk fenĂȘtre, italiensk finestra, rumensk fereastra og sĂ„ videre, men i dag betyr dette ordet ikke lenger vindu. PĂ„ samme mĂ„te har portugisisk ordet cear, som tilsvarer italiensk cenare og spansk cenar, men det blir idag oftest brukt i betydningen «Ä spise kveldsmat», mens det mest brukte ordet for «Ä spise middag» er jantar (beslektet med det foreldede spanske ordet yantar) som fĂžlge av semantiske forandringer pĂ„ 1800-tallet. Italiensk har ordet ella, som tilsvarer de andre sprĂ„kenes ord for «hun», men det regnes idag for Ă„ vĂŠre foreldet.
Galisisk har bĂ„de fiestra (fra middelalderens fáșœestra, som er opphavet til dagens portugisiske ord fresta) og det mer sjeldne xanela. Som i dialektene i de nordlige delene av Portugal brukes cear fortsatt i betydningen «Ä spise middag».
rediger Galisisk og fala
Galisisk, som snakkes i den autonome regionen Galicia i nordvestre del av Spania, er det sprÄket som ligger tettest opp til portugisisk. Disse var en gang ett sprÄk, men siden den politiske delinga av Galica og Portugal har de utviklet seg i forskjellig retning, sÊrlig innenfor uttale og ordforrÄd. Selv om Galicia i dag hÞrer til Spania, ligger kjernen i ordforrÄdet og grammatikken i galisisk fortsatt nÊrmere portugisisk enn spansk. Et eksempel pÄ dette er bruken av fremtidskonjunktiv, personlig infinitiv og syntetisk pluskvamperfektum. Man regner med at galisisk er 85 % innbyrdes forstÄelig med portugisisk (R. A. Hall, Jr., 1989)[1]. Det bÞr dog nevnes at en galisisktalende sannsynligvis vil bli bedre forstÄtt av en innbygger i nordlige Portugal enn en i de sentrale delene av landet.
Fala er et annet sprĂ„k som ogsĂ„ nedstammer fra galisisk-portugisisk. Det snakkes av et mindre antall mennesker i byene Valverdi du Fresnu, As Ellas og Sa MartĂn de Trebellu i den autonome regionen Extremadura i Spania, nĂŠr grensa til Portugal.
rediger Avarter av portugisisk
PÄ begynnelsen av 1500-tallet fÞrte kontakt mellom portugisiske kolonister og reisende, afrikanske slaver og lokalbefolkning til at flere pidginsprÄk med varierende grad av portugisisk innflytelse dukket opp. Da disse pidginsprÄkene ble morsmÄlet til etterfÞlgende generasjoner, utviklet de seg til selvstendige kreolsprÄk, hvorav flere var i bruk i Asia og Afrika inntil 1700-tallet.
Som nevnt tidligere er portugisiskbaserte eller portugisiskpÄvirkede kreoler fortsatt i bruk idag. Man regner med at omkring tre millioner mennesker over hele verden snakker dem, og mange av disse menneskene er av delvis portugisisk herkomst.
rediger Innflytelse pÄ andre sprÄk
Mange sprĂ„k har adoptert ord fra portugisisk, blant andre indonesisk, tamilsk, singalesisk, malay, konkani, marathi, tetum, tsonga, papiamento, japansk, bajan kreol (som snakkes pĂ„ Barbados), Lanc-PatuĂĄ (som snakkes i nordlige deler av Brasil) og Sranan Tongo (som snakkes i Surinam). Portugisisk har ogsĂ„ i noksĂ„ stor grad pĂ„virket sprĂ„ket lĂngua brasĂlica, et tupĂ-guaranĂ-sprĂ„k som var svĂŠrt utbredt i Brasil inntil 1700-tallet og i tillegg sprĂ„ket som snakkes rundt Sikka pĂ„ Ăžya Flores i Indonesia. I omrĂ„dene nĂŠr Larantuka, et distrikt pĂ„ Flores, brukes portugisisk i bĂžnner knyttet til pĂ„skeritualer. Takket vĂŠre misjonsarbeid blant jesuitter i Japan, er den japansk-portugisisk-ordboka Nippo Jisho fra 1603 den fĂžrste japanske ordboka med oversettelse til et europeisk sprĂ„k.
Quá»c ngữ, den moderne ortografien til vietnamesisk, er basert pĂ„ 1600-tallets portugisisk. Etter Ă„ ha bygget pĂ„ arbeider av tidligere portugisiske misjonĂŠrer, introduserte Alexandre de Rhodes quá»c ngữ med boka Dictionarium Anamiticum, Lustitanum et Latinum (annamitiskâportugisiskâlatinsk ordbok) pĂ„ midten av 1600-tallet.
rediger Historie
Det portugisiske sprÄket utviklet seg i de vestlige deler av den iberiske halvÞya av vulgÊrlatinen som romerske soldater og nybyggere fÞrte med seg dit fra og med Är 218 f.Kr. SprÄket begynte Ä skille seg fra andre romanske sprÄk etter folkevandringene og Romerrikets fall pÄ 400-tallet. Man begynte Ä benytte sprÄket i skrevne dokumenter omkring 800-tallet og pÄ 1400-tallet hadde det utviklet seg til et sprÄk med rik litteratur.
rediger Romernes ankomst
Da de ankom den iberiske halvÞya Är 218 f.Kr., fÞrte romerne med seg det romerske folkesprÄket, vulgÊrlatinen, som alle romanske sprÄk stammer fra. Allerede 100 Är f.Kr. var det sÞrlige Lusitania romanisert. Strabon, en gresk geograf som levde under det fÞrste Ärhundret e.Kr. skrev i sin Geographia dette om innbyggerne pÄ den iberiske halvÞy: «De har adoptert de romerske skikkene, og de husker ikke lenger sitt eget sprÄk.» SprÄket ble spredt av romerske soldater, nybyggere og kjÞpmenn som anla romerske steder i nÊrheten av tidligere sivilisasjoners bosetninger.
Mellom 409 og 711 ble den iberiske halvÞya invadert av germanske folkeslag. Disse var for det meste svebere og vestgotere, og de tok til seg store deler av halvÞyas romerske kultur og sprÄk. Mangelen pÄ romerske skoler og administrasjon, Lusitanias relative isolering fra det Þvrige Europa og endringer i de politiske grensene pÄ den iberiske halvÞya gjorde at Lusitanias sprÄk og kultur kunne utvikle seg selvstendig i den tidlige middelalderen. Disse forandringene fÞrte til at det som nÄ kalles lusitansk romansk ble skapt.
rediger Den mauriske invasjonen
Maurerne invaderte halvÞya i Är 711, og i de okkuperte omrÄdene overtok arabisk som administrativt sprÄk. Befolkningen fortsatte dog Ä snakke sine romanske dialekter, sÄ den arabiske pÄvirkningen pÄ sprÄket var relativt liten. Den stÞrste pÄvirkningen var pÄ ordforrÄdet.
rediger Den fĂžrste gammelportugisiske perioden
De eldste overlevende restene etter et portugisisk sprÄk er administrative dokumenter fra 800-tallet. Denne sprÄkformen, som ble talt mellom 800-tallet og 1100-tallet, blir idag kalt urportugisisk.
| Portugisisk poesi fra middelalderen |
|---|
|
Das que vejo |
| JoĂŁo de Lobeira (1270?â1330?) |
Portugal ble offisielt anerkjent som uavhengig land av Kongeriket Leon i 1143, med Alfonso I av Portugal som konge. I den fÞrste tiden av den gammelportugisiske perioden (fra 1100-tallet til 1300-tallet) utviklet sprÄket seg gradvis til Ä bli allment benyttet. Tidligere hadde det for det meste blitt benyttet i den kristne delen av den iberiske halvÞya som et sprÄk for poesi og diktning. I 1290 grunnla kong Denis av Portugal det fÞrste portugisiske universitetet i Lisboa (Estudo Geral) og erklÊrte at portugisisk, da bare kalt det vulgÊre sprÄket, skulle bli kjent som det portugisiske sprÄk og benyttes offisielt.
rediger Den andre gammelportugisiske perioden
Under den andre gammelportugisiske perioden, fra 1300-tallet til 1500-tallet, ble det portugisiske sprÄket spredt til Asia, Afrika og Amerika. PÄ 1500-tallet utviklet det seg til et lingua franca i Asia og Afrika og ble ikke bare brukt av kolonialadministrasjonen, men ogsÄ av lokale embetsmenn og europeere av forskjellige nasjonaliteter. SprÄkets spredning ble godt hjulpet av ekteskap mellom portugisere og lokalbefolkning og samarbeid med romersk-katolske misjonÊrer, noe som ogsÄ fÞrte til at kreolen Cristão («kristen») vokste frem. SprÄket nÞt fortsatt stor popularitet i deler av Asia inntil 1800-tallet. Visse portugisisktalende kristne grupper i India, Sri Lanka, Malaysia og Indonesia bevarte sprÄket sitt selv etter Ä ha blitt skilt fra Portugal.
Slutten pÄ den gammelportugisiske perioden ble markert med publiseringen av Cancionerio Geral de Garcia de Resende i 1516. Fra 1500-tallet til idag har et Þkende antall ord av klassisk-latinsk opphav blitt stadig vanligere.
rediger OrdforrÄd
- Utdypende artikkel: Portugisisk ordforrÄd
Nesten 90 % av det portugisiske ordforrÄdet stammer fra latin, og det har gjennomgÄtt store fonologiske og morfologiske forandringer gjennom Ärene.
rediger GjeninnfĂžrte latinske ord
Noen fÄ ord har forblitt nesten uforandra, som taberna (vertshus), eller vendt tilbake til en form som ligner den opprinnelige, som coxa (lÄr). Mange av disse retro-formene oppsto i senmiddelalderen pÄ grunn av bruken av kirkelatin i den romersk-katolske kirken og under renessansen, da antikken generelt og klassisk latin spesielt ble hÞyt verdsatt. Da gjeninnfÞrte man for eksempel det latinske ordet aurum, som hadde utviklet seg til ouro (gull) og dourado (gylne), som adjektivet åureo (gylne). PÄ samme mÄte ble locale, som hadde utviklet seg til lugar, senere gjeninnfÞrt som det mer lÊrde local. Mange lÊrde greske ord og morfemer ble innfÞrt eller gjeninnfÞrt pÄ denne mÄten.
rediger Bidrag fra andre sprÄk
Portugals fÞr-romerske befolkning inkluderte fÞnikere, iberere, lusitaniere og keltere, men bare noen ganske fÄ ord kan spores tilbake til disse. Noen eksempler er abóbora (pumpe) og bezerro (Ärsgammel kalv) fra iberisk, cerveja (Þl) fra keltiske sprÄk og saco (veske) fra fÞnikisk.
PĂ„ 400-tallet ble Portugal invadert av svebere, vestgotere og alanere, germanske stammer som hadde blitt fordrevet fra Sentral-Europa av hunerne. Ettersom disse folkene adopterte romersk sprĂ„k og kultur, har ogsĂ„ de bare bidratt med noen fĂ„ ord til det portugisiske sprĂ„ket, de fleste relatert til krigfĂžring; som espora (spore), estaca (pĂ„le) og guerra (krig) fra gotisk spaĂșra, stakka og wirro.
Takket vĂŠre den arabiske innflytelsen fra kalifatet i CĂłrdoba som ble opprettet av maurerne pĂ„ den iberiske halvĂžya, kom det inn omtrent 1000 arabiske ord i det portugisiske sprĂ„ket mellom 800-tallet og 1400-tallet. De fleste av disse ordene begynner pĂ„ «a» eller «al», og er derfor lett gjenkjennelige, som for eksempel aldeia (bygd) fra ۧÙŰȘۏۧ۱ÙŰ© (aldaya), alface (salat) fra ۧÙ۟۳ (alkhass), armazĂ©m (lagerlokale) fra ۧÙÙ ŰźŰČÙ (almahazan) og azeite (olivenolje) fra ŰČÙŰȘ (azzait). Fra arabisk kommer ogsĂ„ det grammatikalsk merkverdige ordet oxalĂĄ, som betyr «om Gud vil».
Den portugisiske sjÞfarten med oppdagelsesreiser og handel fikk en oppsving pÄ 1400-tallet, og med dette kom det inn lÄnord fra hele verden til det portugisiske sprÄket. Fra Asia kom for eksempel catana (kort sverd) av japansk katana, corja (pÞbel) av malayisk kórchchu og chå (te) fra kinesisk chå.
Fra 1500-tallet til 1800-tallet fungerte Portugal som et mellomledd i slavehandelen mellom vestlige og sĂžrlige Afrika og store portugisiske kolonier ble opprettet i Angola, Mosambik og Brasil, hvilket medfĂžrte at mange ord med opphav i Afrikas og Brasils urbefolkninger kom inn i sprĂ„ket, sĂŠrlig navn pĂ„ planter og dyr som fantes i disse omrĂ„dene. Selv om disse begrepene for det meste ble anvendt i de forskjellige koloniene, spredde mange seg ogsĂ„ inn i europeisk portugisisk. Fra kimbundu kom for eksempel kifumate â cafunĂ© («klapp pĂ„ hodet»), kusula â caçula («yngste barn»), marimbondo («tropisk veps») og bungular («danse som ei heks») av kubungula.
Fra SĂžr-Amerika kom blant annet batata (potet) fra taino, ananĂĄs fra tupĂ-guaranĂ nanĂĄ, abacaxi fra tupĂ ibĂĄ cati (to typer ananas) og tucano (tukan) fra guaranĂ tucan.
Endelig har det portugisiske sprĂ„ket fra middelalderen til idag mottatt en stadig strĂžm av lĂ„neord fra andre europeiske sprĂ„k â ofte til ergrelse for kritikere som Ăžnsker Ă„ bevare sprĂ„kets «renhet». Her fĂžlger noen eksempler:
- Spansk: melena (hÄrlokk), fiambre (skinke)
- Fransk: paletot â paletĂł (jakke), baton â batom (leppestift), filet â filĂ© (filet), mayonnaise â maionese (majones)
- Italiensk: maccherone â macarrĂŁo (makaroni), piloto (pilot), carrozza â carroça (vogn), barracca â barraca (telt)
- Nederlandsk: dijk â dique (dam)
- Engelsk: football â futebol (fotball), flirt â flerte (flĂžrte), revolver â revĂłlver (revolver), tank â tanque (tank), stock â estoque.
rediger Skriftsystem
Portugisisk skrives med det latinske alfabetet med 26 bokstaver. Tre av disse (K, W og Y) brukes bare i ord av ikke-portugisisk opphav, som i darwinismo (darwinisme). Den portugisiske ortografien bruker ç, akutt og grav aksent, cirkumfleks og tilde over vokaler. I tillegg brukes trema over bokstaven U, men ofte bare i brasiliansk sprĂ„kdrakt, som i lingĂŒĂstica (lingvistikk, linguĂstica brukes i andre former for portugisisk).
rediger Skriftlige utgaver
Portugisisk har to store skriftlige utgaver:
| Portugal og Afrika | Brasil | Oversettelse |
|---|---|---|
| Annen uttale | ||
| AntĂłnio | AntĂŽnio | Antonio (navn) |
| VĂ©nus | VĂȘnus | Venus |
| Facto | Fato | Faktum |
| Stumme konsonanter | ||
| acção | ação | handling |
| direcção | direção | retning |
| eléctrico | elétrico | elektrisk |
| Ăłptimo | Ăłtimo | veldig bra |
| Aksenter | ||
| Frequente | FreqĂŒente | Frekvent |
| ideia | idéia | idé |
I Brasil utelates vanligvis den fÞrste c-en i kombinasjonene «cc», «cç» og «ct», samt den fÞrste p-en i kombinasjonene i «pc», «pç» og «pt» ettersom den ikke uttales muntlig. Dette er derimot ikke tilfelle i Portugal; et eksempel er ordet «faktum», som heter facto i Portugal og fato i Brasil.
Det finnes ogsÄ visse ulikheter i bruken av aksenttegn, pÄ grunn av:
- Ulik uttale: Brasil benytter lukket vokal i ord og navn som AntĂŽnio (Anton eller Antonio) og anĂŽnimo (anonym), mens Portugal og Afrika benytter Ă„pen vokal: AntĂłnio og anĂłnimo.
- Lettere lesing: Ettersom qu kan uttales pĂ„ to ulike mĂ„ter i portugisisk: «kw» og «k», bruker Brasil trema over u i ord som cinqĂŒenta. Dog har enkelte brasilianske aviser sluttet Ă„ bruke dette tegnet.
En rettskrivningsreform av 1990, som skal sette en internasjonal portugisisk standard, har blitt ratifisert av Brasil, Kapp Verde, Portugal, Ăst-Timor og Guinea-Bissau. Brasil og Ăst-Timor var de stĂžrste tilhengerne av reformen og har lagt press pĂ„ CPLP for Ă„ fĂ„ gjennomfĂžrt reformen raskt, men nĂ„r reformen vil bli satt ut i livet, er ennĂ„ ikke bestemt. I Ăst-Timor undervises barna derfor i begge de skriftlige utgavene. Galicia ble invitert til Ă„ delta i reformen, men den galisiske regjeringen, som anser galisisk og portugisisk som to forskjellige sprĂ„k, avslo innbydelsen. Dog deltok en uoffisiell kommisjon av galisiske lingvister pĂ„ reformmĂžtene som observatĂžrer.[2]
Reformen kommer til Ä avskaffe de fleste c-ene i kombinasjonene «cc», «cç» og «ct» og p-ene i kombinasjonene «pc», «pç» og «pt» i europeisk og afrikansk portugisisk, og trema og aksenttegn i ord som slutter pÄ «-éia» i Brasil. I tillegg vil det bli lagt til noen rettskrivningsregler. Den kommer til Ä tillate visse stavingsvarianter i ord som anónimo/anÎnimo, slik at det vil vÊre opp til den enkelte bruker Ä avgjÞre hvilken form han/hun Þnsker Ä benytte.
Selv om dagens to skriftsprÄk ikke gjÞr det vanskelig for portugisisksprÄklige fra forskjellige land Ä forstÄ hverandre, anses det ene landets rettskrivning som ukorrekt i andre land. Dette skaper problemer ved for eksempel bokoversettelser, ved at en bok som oversettes til portugisisk kan mÄtte gis ut i forskjellige utgaver. Slikt kan forvirre folk som lÊrer seg sprÄket. Man hÄper ogsÄ at reformen vil bidra til Ä fremme det portugisiske sprÄket internasjonalt, pÄ samme mÄte som Real Academia Españolas reform bidro til Ä fremme det spanske sprÄket.
rediger Fonologi
I likhet med fransk er portugisisk kjent for sin kontrastive bruk av nasale lyder og det store antallet diftonger. Europeisk portugisisk har ni enkle ikke-nasale vokalfonemer, brasiliansk portugisisk har syv. Begge variantene har fem enkle nasale vokalfonemer, ti orale og fire nasale diftongfonemer. Det finnes nitten konsonantfonemer.
Europeisk portugisisk skiller seg fra dialektene i Brasil og de tidligere portugisiske koloniene med en tydelig velarisering som pÄvirker vokaler like mye som konsonanter. Vokaler gjÞres mer Äpne og sentraliserte, noe som gir uttalen et distinkt slapt drag som finnes i bÄde hverdagslig og formell tale, og ofte resulterer i en fullstendig reduksjon av vokaler.
rediger Konsonanter
| Bilabialer | Labio- dentaler |
Dentaler | Alveolarer | Post- alveolarer |
Palataler | Velarer | Uvularer | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Plosiver | p | b | t | d | k | g | ||||||||||
| Nasal | m | n | ÉČ | |||||||||||||
| Frikativer | f | v | s | z | Ê | Ê | Ê | |||||||||
| Flapp | ÉŸ | |||||||||||||||
| Laterale approksimanter |
l | Ê | ||||||||||||||
- I europeisk portugisisk uttales /b, d, g/ som plosiver bare nÄr de forekommer i i begynnelsen av et ord.
Etter vokaler uttales de som frikativene [ÎČ, Ă°, ÉŁ]. I brasiliansk portugisisk uttales disse konsonantene alltid [b, d, g].
- I de fleste brasilianske dialekter blir /d/ og /t/ affrikater fĂžr [i] (/i/ eller ubetont /e/) og uttales tydelig som [tÊ] og [dÊ].
- I europeisk portugisisk blir /l/ vanligvis velarisert, [É«].
- I brasiliansk portugisisk uttales /l/ som [w] nÄr de kommer til sist i en stavelse.
- I ulike dialekter kan /Ê/ uttales [Ê] (vanligvis ikke i brasiliansk portugisisk), [h] eller [x]. I brasiliansk portugisisk uttales /ÉŸ/ vanligvis likt nĂ„r den kommer sist i en stavelse.
rediger Vokaler
Den europeisk-portugisiske /ÉŻ/ transkriberes tradisjonelt som en lukket, sentral vokal [Éš], men beskrives mer dekkende som en noe sentralisert lukket bakre vokal, [ÉŻÌ]. [Ê] fĂžr visse /u/ forekommer i dialektene i Porto Alegre, Castelo Branco, Algarve (Barlavento-omrĂ„det) og SĂŁo Miguel. [Ăž] forekommer pĂ„ SĂŁo Miguel, for eksempel i boi [bĂž] (okse).
rediger Betoning
Portugisisk har leksikalsk betoning, som kan vĂŠre den eneste sĂŠrskilte egenskapen i minimale par:
- falaram («de snakket») i forhold til falarão («de kommer Ä snakke»; EP og BP)
- dĂșvida [ËduvidÉ] («tvil») i forhold til duvida [duËvidÉ] («han tviler»; EP og BP)
- ouve ['ouvi] («han hÞrer») i forhold til ouvi [ou'vi] («jeg hÞrte»; bare i BP)
- tĂșnel ['tunÉl] («tunell») i forhold til tonel [tu'nÉl] («vintĂžnne»; bare i EP)
Den primÊre betoningen kan falle pÄ en av de tre siste stavelsene i ordet, men faller oftest pÄ en av de to siste. I europeisk portugisisk faller sekundÊr betoning pÄ stavelser med diftonger nÄr den primÊre betoningen ligger en annen plass i ordet. Det finnes en ufullstendig korrelasjon mellom betoningens posisjon og sluttvokalen, eksempelvis er den siste stavelsen vanligvis betont nÄr den inneholder en nasal lyd eller en diftong, eller en Äpen vokal. Portugisiske rettskrivningsregler utnytter denne korrelasjonen for Ä minske antallet diakritiske tegn.
rediger Prosodi
Betoning og intonasjon i fraser er viktig i portugisisk, og her er det betydelige forskjeller mellom dialektene. Det finnes seks dynamiske tonemÞnstre som pÄvirker hele fraser, og avhenger av talerens sinnsstemning og intensjon sÄgar som undertone, ettertrykk, reservasjon og sÄ videre. Som i de fleste romanske sprÄk uttrykkes spÞrsmÄlssetninger gjennom en markant toneforhÞyning i slutten av setningen.
rediger Grammatikk
- Utdypende artikkel: Portugisisk grammatikk
Et sÊrlig interessant aspekt ved den portugisiske grammatikken er verbene. Morfologisk sett har man bevart mer av den klassisk-latinske verbbÞyninga enn noe annet stort romansk sprÄk.
Det finnes ogsÄ noen tider som ikke finnes i andre romanske sprÄk:
- Tida kalt presens perfektum har en betydning som er unik i den romanske sprĂ„kfamilien. Den beskriver en handling eller en rekke handlinger som begynte i fortida og som forventes Ă„ foregĂ„ ogsĂ„ i fremtida. For eksempel vil setningen «Tenho tentado falar com ela» egentlig bety «Jeg har holdt pĂ„ Ă„ prĂžve Ă„ snakke med henne», ikke «Jeg har prĂžvd Ă„ snakke med henne». PĂ„ den annen side vil spĂžrsmĂ„let «Har du hĂžrt siste nytt?» ikke oversettes «Tem ouvido a Ășltima notĂcia?», men «Ouviu a Ășltima notĂcia?» siden det ikke er noen gjentakelse med i bildet.
- Tida kalt subjunktiv fremtid, som utvikla seg i vestiberiske sprÄk i lÞpet av middelalderen, har dÞdd ut i spansk, men brukes fortsatt i portugisisk dagligtale. Den forekommer i avhengige bisetninger som betegner noe som vil oppfylles i fremtida, slik at den uavhengige bisetningen vil forekomme:
- «Se for eleito presidente, mudarei a lei.»
- «Hvis jeg blir valgt til president, vil jeg endre loven.»
- «Quando fores mais velho, vais entender.»
- «NÄr du blir eldre, vil du forstÄ.»
- Man kan, men mÄ ikke, bÞye verb i infinitiv etter hvem som skal eller vil utfÞre en bestemt handling:
- «à melhor voltares» («Det er pÄ tide du gÄr tilbake»),
- «à melhor voltarmos» («Det er pÄ tide at vi gÄr tilbake»).
rediger Se ogsÄ
rediger Referanser
- ^ Ethnologue
- ^ http://www.lusografia.org Lusografi.org
rediger Litteratur
- A LĂngua Portuguesa i Universidade Federal do Rio Grande do Norte, Brasil
- Poesia e Prosa Medievais Ulisseia 1998 (3rd ed.; ISBN 978-972-568-124-4).
- Bases TemĂĄticas - LĂngua Portuguesa i Instituto CamĂ”es
- Portuguese Literature i The Catholic Encyclopedia
rediger Fonologi, ortografi og grammatikk
- Mateus, Maria Helena & d'Andrade, Ernesto (2000) The Phonology of Portuguese ISBN 0-19-823581-X
- Bergström, Magnus & Reis, Neves ProntuĂĄrio OrtogrĂĄfico Editorial NotĂcias, 2004.
rediger OrdbĂžker
- AntĂŽnio Houaiss (2000), DicionĂĄrio Houaiss da LĂngua Portuguesa (228 500 oppslagsord).
- AurĂ©lio Buarque de Holanda Ferreira, Novo DicionĂĄrio da LĂngua Portuguesa (1809pp)
rediger Lingvistiske studier
- Lindley Cintra, LuĂs F. Nova Proposta de Classificação dos Dialectos Galego-Portugueses Boletim de Filologia, Lisboa, Centro de Estudos FilolĂłgicos, 1971.
rediger Eksterne lenker
rediger Engelsk |