Petter (Pettersen) Dass (født 1647 eller aller mest sannsynlig i 1646, død 18. september 1707) var en norsk teolog og dikter. Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland.
Innhold |
rediger Liv
Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland (derav navnet Dundas, forkortet til Dass) og tok borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. Hennes far var først fut, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset. Petter Dass ble født på Herøy i Nordland. Faren døde da Petter var 6 år gammel, og gutten vokste opp hos sin onkel, som var prest i Nærøy i Nord-Trøndelag. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch, som overtok futeembetet på Helgeland - samme embete Marens far hadde hatt.
Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole, der dagen startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I et rimbrev fra 1679 skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? - men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var Edvard Edvardsen (Bergens beskrivelse). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til København i 1666 for å studere teologi. Dass ble i 1669 huslærer hos presten i Vefsn og gjorde også prestens datter, Margrete Andersdatter, gravid. Dass sendte kongen et bønneskriv om tilgivelse, og det kongelige nådebrevet, datert 17.september 1673, for ham og Margrete er bevart. Dermed slapp paret for å stå offentlig skrifte, men en bot måtte de betale, og Dass måtte ta turen til Trondheim for å få biskopens avgjørelse om størrelsen på boten. De fikk flere barn, deriblant sønnen Anders Dass som senere ble prest. Petter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand ved innløpet til Ranafjorden, og sa opp de fire leilendingene som bodde der. Han var sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707.
I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med fiskehandel. Fra 1689 brukte han å selge tørrfisk til en verdi av over 3.000 riksdaler årlig til den tyske kjøpmannen Gerdt Meyer i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han Dorothea Engelbretsdatter for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noe Dass undret seg over.
Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken Petter Dass, mennesket, makten og mytene (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. På bakgrunn av historisk kildemateriale argumenterer Hansen blant annet for at Petter Dass er født på Tjøtta Gård i slutten av 1646. Hansen stiller seg også tvilende til at Dass gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en svovelpredikant med bakstreverske synspunkter, også sett i lys av sin egen samtid. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken [2].
Fra femtiårsalderen fikk Dass gallestein med store smerter. Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: «En krop, opfylt med bruus og steen, har tusind gange breck og meen». Det har vært vanlig å snakke om landesorg ved Dass' bortgang, og at sorgen ble markert ved at jektene fikk innsydd en svart firkant i råseilet. I virkeligheten var den svarte firkanten bare en forsterkning der slitasjen på seilet var størst; og Dass' dikt var dengang bare kjent i en snever slekts- og vennekrets. Først i 1711 kom det en visebok på trykk, siden flere verk, trykt i København, Kristiania og Bergen - og gradvis ble Dass folkeeie [3].
rediger Forfatterskapet
Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet i Nordland. Dass er mest kjent for salmen Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære, og for det tidlige topografiske verket Nordlands Trompet som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekke kirkelige leilighetsviser; salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers.
Bortsett fra folkelivsskildringen Den Nordske Dale-Viise ble ingen av verkene trykt i hans egen levetid. Tekstene ble imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for.
Petter Dass' fetter Peder Jespersen satt i 1696-99 i en kommisjon som utarbeidet en ny salmebok. Denne inkluderte mange av Thomas Kingos salmer, men Dass' tekster ble ikke funnet passende. I Magnus Landstads salmebok fra 1869 kom det imidlertid med syv Dass-salmer. [4]
- Den nordske Dale-Viise. 1683
- En sørgelig klage-viise over Bergens by (leilighetsvers). 1700
- Nordlands Trompet. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739
- Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier.. Bergen, 1739
- Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. København, 1763
- Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog . 1711
- I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet.. København, 1723 (Evangeliesange)
- D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyelige Melodier. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (Katechismus-Sange)
- Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith. København, 1723
- En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning
rediger Referanser
- ^ Dette er imidlertid omdiskutert. Lokalhistorikeren KÃ¥re Hansen har argumentert for at bildet egentlig framstiller Melhuspresten Oluf Mentzen Darre. Se Dagbladartikkel i Eksterne lenker nedenfor.
- ^ Klassekampen 26. juni 2007
- ^ Øystein Rian; For Norge, kjempers fødeland, Samlaget, 2007, ISBN 978-82-521-6691-0
- ^ Samme
rediger Se også
- Petter Dass-museet
- Kunstnere som har illustrert tekster av Dass er blant annet: Reidar Johan Berle, Hans Gerhard Sørensen, Karl Erik Harr, Kaare Espolin Johnson, Thorolf Holmboe.
rediger Litteratur om Dass
- Laila Akslen: Norsk barokk : Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass i retorisk tradisjon. Cappelen, 1997. ISBN 82-456-0445-3
- Sverre Inge Apenes: Rapport om Petter Dass - presten som diktet makt til folket. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1978.
- Sven Erik Forfang (red.): "Som siges at præsten paa Næsne har gjord" : søkelys på Petter Dass' liv og verk. Høgskolen i Nesna, 1999. ISBN 82-7569-044-7
- KÃ¥re Hansen. Petter Dass, mennesket, makten og mytene 2006. ISBN 978-82-997397-0-2
- Karl Erik Harr: Guds nordenvind : vandringer med Petter Dass. Cappelen, 1988. ISBN 82-02-11336-9
- Hans Midbøe: Petter Dass. Gyldendal, 1997. Opprinnelig utgitt 1947. ISBN 82-05-23161-3
- Sigmund Nesset (red.): Herr Petter 350 år : et festskrift fra Universitetet i Tromsø. Universitetsbiblioteket i Tromsø, 1997. ISBN 82-91378-14-2
- «Mit navn er Petter Dass som bor mod verdens ende». Temanummer av tidsskriftet Ottar, nr 5, 1997
rediger Eksterne lenker
| Wikikilden: Petter Dass – originaltekst av eller om forfatteren |
| Wikiquote: Petter Dass – Sitater |
- dokpro Dass' samlede verker i fulltekst
- Dagbladet om ekthet av portrettbilde
- Petter Dass i Dagbladet Forfatter
- Petter Dass i NRK Forfatter
- forskning.no «Petter Dass - ingen barokkdikter», intervju med Hanne Lauvstad
- dagbladet.no Rune Blix Hagen: «Svovelpredikanten Petter Dass»
- ub.uit.no Universitetsbibliotekets utstilling «Herr Petter 350 år» fra 1997
- Les Nordlands Trompet i Nasjonalbiblioteket
rediger Galleri
|
Peter Dass Denkmal in Sandnessjoeen.jpg
Skule Waksviks Petter Dass-statue i Sandnessjøen fra 1989 |
