Osebergskipet utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy utenfor Oslo

Osebergskipet er et vikingskip fra 800-tallet som ble funnet i Oseberghaugen ved Tønsberg i Vestfold 10. august 1903. Haugen ble gravet ut mellom 1904 og 1905 under ledelse av arkeologene Gabriel Gustafson og Haakon Shetelig. Skipet ble først bygget opp igjen i Oslo sentrum i en av universitets bygninger. Det ble i 1930 transportert på jernbaneskinner til Bygdøy, der det fikk et eget hus, Vikingskipshuset. Her kan skipet og de andre funnene i dag sees sammen med Gokstadskipet og Tuneskipet. Skipet ble haugsatt i år 834.

Utskjæringer på Osebergskipet
Stasvogn fra Osebergfunnet.
Osebergskipet sett rett forfra
Oseberg vikingship head post in the Viking Ship Museum, Oslo, Norway
Den karakteristiske forstavnen på Osebergskipet er blitt et mye brukt symbol for vikingtida. Her er den gjengitt på baksida av 20-kronersmynten.


Innhold

rediger Skipet

Osebergskipet er et klinkerbygget skip nesten utelukkende av eik. Dendrokronologiske analyser viser at skipet ble bygget rundt år 820 e.Kr. Disse undersøkelsene forteller også at skipet ikke er bygget i Danmark, og heller ikke i Skåne. Det spekuleres nå på om skipet er bygget på Agder, i følge nyhetsinnslag i NRK Sørlandet 23.8.2007. Foreløpig har man ikke komplette dendrokronologiske skalaer for eik fra Agder, slik at dette kan bekreftes.


Skipet er 21,5 m langt, 5 m bredt og med 0,65 m fribord. Det har 15 årepar og en mast med antatt høyde 9-13m. Vekten er ca. 11 tonn. En norsk forsker, Jon Godal, mener helt bestemt, at Osebergskibet er bygget efter den sjællandske alen.

Skipets for- og akterstevn er rikt dekorert med treskjæringer. De øverste delene av stevnene er imidlertid moderne rekonstruksjoner skÃ¥ret av konservator Frederik Johannessen. Slik skipet fremstÃ¥r i dag er ca. 90 % originalt treverk og 60 % originale jernnagler.

Rekonstruksjoner av skipet har vist at det er sjødyktig, men svært vanskelig å manøvrere. Dette kommer sannsynligvis av at man ikke vet nok om den opprinnelige riggingen. Få deler av masten og resten av riggen ble funnet under utgravningen, og senere rekonstruksjoner baserer seg stort sett på moderne rigging og bilder av skip på runesteiner.

Skipet er relativt spinkelt i forhold skip som for eksempel Gokstad- og Tuneskipet. Man tenker seg derfor at Osebergskipet har vært et praktskip til kystseiling og ikke et krigsskip. Det har også vært foreslått at skipet er bygget kun for å legges i gravhaugen som en gave.

rediger Skjelettrestene

Det ble funnet skjelettrester av to kvinner i skipet. Det er nå foretatt en DNA-analyse av en av disse kvinnene og det ryktes at hun kan være av tyrkisk eller iransk opphav, men det er ikke bekreftet med sikkerhet ennå.[trenger referanse] En teori er at den ene av disse var en person av høy status som ble gravlagt med skip og praktutstyr. Den andre kvinnen kan da ha vært en tjenestekvinne, som skulle følge sin overordnede inn i dødsriket. Kvinnen som ble begravet var sannsynligvis et framtredende medlem av datidens høvdingklasse. Det har vært spekulert i om det kan være Dronning Åsa, som er beskrevet i Snorres Ynglinge-saga. Dronning Åsa var mor til Halvdan Svarte og farmor til Harald Hårfagre.

En vurdering av Osebergfunnet, utført av Anne Stine Ingstad, knytter funnet til hedensk kultus og tolker den eldre kvinnen som hovgydje (prestinne).[trenger referanse] Skjelettrestene ble tilbakeført graven under rekonstruksjonen av haugen i 1948. I 2007 ble skjelettrestene på nytt hentet ut av gravhaugen. Dette ble gjort av frykt for at skjelettene skulle bli ødelagt.

rediger Gravgodset

Det ble funnet flere vogner og sleder med praktfulle treskjæringer i graven. Det ble også funnet skjelettrester av flere hester, som en mener skulle trekke vognene gjennom dødsriket. En rekke broderier som var blitt gjort på flere veggtepper var også lagt ned i graven. Disse var i tildels dårlig forfatning, men motivene ble studert og tegnet av Sofie Krafft mens fargene ennå kunne skjelnes.

rediger Osebergfunnets innhold

  • Osebergskipet, en rikt utskÃ¥ret, 21,5 meter lang eikeskute med 9-13 meter høy mast og plass til 30 roere
  • Tømret gravkammer med
  • Skjelettet av en kvinne pÃ¥ ca. 70 Ã¥r. Kvinnen var av høy status og ble lenge feilaktig antatt Ã¥ være Dronning Ã…sa, Harald HÃ¥rfagres farmor. Seinere forskning kan tyde pÃ¥ at hun var hovgydje (prestinne).
  • Skjelettet av en kvinne pÃ¥ 25-40 Ã¥r. Antakelig en ofret trellkvinne.
  • Personlig utstyr
  • Gravgodset ellers var stablet utenfor kammeret:
  • En vogn med fire hjul og rike utskjæringer
  • Tre sleder og slededrag dekket av dyreornamentikk og geometriske mønstre
  • Fire dyrehodestolper
  • Kister med tøyrester og stykker av billedvevnad
  • Vevstoler og redskaper til finere hÃ¥ndarbeid
  • Senger
  • Skipsutstyr (spann, øser, landgangsplanke, Ã¥rer)
  • GÃ¥rds- og arbeidsredskaper
  • Vanlig husgerÃ¥d (baljer, bøtter, gryte med skjerding, kar, fat, hÃ¥ndkvern, kjøkkentøy osv.)
  • I og utenfor skipet:
  • Flere dyreskjeletter (15 hester, hunder og okser)

rediger Replika

Stiftelsen Nytt Osebergskip (SNOS) har i samarbeid med Marintek testet en ny modell av skipet i modellskipstanken i Trondheim (uke 17 2008).

Testene var meget vellykkede og støtter opp under nyere forskning som viser at originalen hadde et bredere forskip og dermed bedre havgående egenskaper enn versjonen som er utstilt på Bygdøy.

SNOS har planer om å bygge en tro kopi (replika) av skipet, og regner med at bygging kan settes igang våren 2009, slik at skipet kan bli sjøsatt i 2012.

Byggingen skal finne sted utenfor Oseberg kulturhus, som er sentralt beliggende i Tønsberg.



rediger Referanser

Christensen, A.E. Ingstad, A.S. Myhre, B. (1992) "Osebergdronningens Grav", Oslo

rediger Se også

rediger Eksterne lenker

Commons Commons: Category:Oseberg ship – bilder, video eller lyd