Odd Olaf Nerdrum (født 8. april 1944 i Hälsingborg i Sverige) er en norsk maler.

Nerdrum betegner seg selv som figurativ kitsch-maler, men kan også karakteriseres som moderne klassisist med forbilder fra den eldre kunsthistorien i protest mot modernismen. Hans mest kjente og provokative malerier er kanskje «Mordet på Andreas Baader» fra 1977-1978 der han framstiller terroristen som et offer, og «Selvportrett i gylden skrud» fra 1998 der han avbilder seg selv med erigert penis. Han har gjennom sin malerstil og sitt kunstsyn flere ganger skapt offentlig debatt om kunst i Norge. Nerdrum har hatt en mengde utstillinger og høstet stor kommersiell suksess. I desember 2003 flyttet han til Island, men bor nå på Rødvik Gård i Stavern. Gjennom 1960-, 1970-, og 1980-årene arrangerte Odd Nerdrum, sammen med blant andre Bjørn Fjell, Arne Paus og Karl Erik Harr, en serie utstillinger under tittelen «Romantikk og realisme».

Innhold

rediger Provokativ

Nerdrum var elev ved Statens Kunstakademi under Aage Storstein og Alexander Schultz, men avbrøt sin kunstutdannelse i løpet av 1960-tallet for å utdanne seg selv i en klassisk måte i forlengelsen av gamle mestere som Caravaggio og kanskje spesielt Rembrandt. Nerdrum ble skolert på et høyt nivå og hans tekniske begavelse er uovertruffen. I de første årene led han nok under ignoranse og arroganse, men har selv bedrevet sin offerrolle svært langt. I de siste årene har han introdusert det bitter-søte begrepet kitsch om sin egen kunst, som nok er egnet til både å provosere og forvirre, en reaksjon som den medievante Nerdrum neppe er seg ubevisst.

Odd Nerdrum hadde sin første utstilling i Norge i 1967, 23 år gammel. Allerede fra sin første utstilling kunne det være vanskelig å se hvilket standpunkt han tok i sine bilder, men «kunsten behøver ikke nødvendigvis være verken revolusjonær eller skildre noe samfunnsmessig problem», sa han selv til Bergens Tidende i 1977.

rediger Teknisk dyktighet

Nerdrum mener at hans kitsch er preget av tourettes syndrom og at mange av hans bilder er ticks som selv om de er direkte i formen og sosialt feil så har de en indre skjønnhet som kommer av sykdommen.

Bildet «Stefanus – den første martyr» fra 1969 viser øyensynlig et offer for vold på gaten, men patosen gjør det vanskelig å avgjøre av hvilken type vold eller av hvem.

«Frigjøring» fra 1975 viser en kvinne sittende overskrevs på en liggende mann på en enkel madrass i sparsommelig rom. Bildet kan være ment som en kommentar til samtidens kvinnesak ved å vise kvinnen som en aktiv part, men bildet er likevel diffus i uttrykket. Mannen ser mer ut som et offer.

Med «Mordet på Andreas Baader» i 1978 hadde Nerdrum for alvor tatt steget ut i samfunnsdebatten. Bildet viser et storslagen tablå hvor en halvnaken, utstrukket og nærmest Kristus-lignende figur, den tyske venstreterroristen (identifisert i bildets tittel) som mest sannsynlig begikk selvmord, blir skutt i bakhodet av en dresskledd mann med ansiktet i skygge. Bildet er mesterlig utført, kompositorisk og teknisk, men for mange av tilskuerne ble virkemidlene fra fortidens billedkunst distanserende til innholdets dramatiske hendelse.

Nerdrum kunne også vise andre sider, som det tungt sosialrealistiske bildet «Trygd» (1973), innkjøpt av Nasjonalgalleriet, og «Moren vender tilbake som ung kvinne» (1974), beklageligvis makulert av kunstneren selv i 1978.

rediger Mislikt og begeistret

Til tross for den medfart og ofte mishandling som Nerdrum stadig fikk av kunstanmelderne, spesielt i begynnelsen og fram til slutten av 1980-tallet, engasjerer han ofte publikum. Om det er noen samtidskunstner som er kjent av folk flest er det Odd Nerdrum, som også har skapt seg et navn internasjonalt.

Gunnar Sørensen påpekte i 1980 at det egentlig er «verken Rembrandt eller Velazquez som utgjør hans nærmeste åndsfrender, for egentlig hører han vel hjemme i tradisjonen fra Tidemand, Christian Skredsvig og Christian Krohg». Grunnen er at i denne årsakssammenhengen står anekdotiske komposisjoner med sentimentalitet og romantisk patos sentralt.

Nerdrum har tourettes syndrom med ticks og lyder. Han sier selv at dette er noe av det som har skapt den isolasjonen og ensomheten som har drevet frem hans evner, og at ensomheten har vært «fruktbar». Det startet i åtteårsalderen, men er nå avtagende.[trenger referanse]

Nerdrum regnes i dag som en av Norges mest sentrale nålevende kunstnere. Verket «Skyen» (1985) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.

rediger Verk (utvalg)

rediger Referanser

rediger Eksterne lenker