WikiPortallus: Nynazisme.html

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Ung, nynazistisk snauskalle iført pilotjakke og svarte boots med hvite lisser. Flagget er orlogsflagget fra den tyske keisertiden (Deutsches Reich Kaiserliche Kriegsflagge 1903-1918) og brukes av nynazister, særlig i Tyskland, som en erstatning for det forbudte hakekorsflagget.

Foto: Ludwig Urning

Anonym nynazist med kamuflasjefarget shemag foran det nazistiske Tysklands orlogsflagg fra perioden 1935 til 1945

Nynazistisk marsj i München i Tyskland i april 2005. Flaggene er fra Det tyske keiserriket fra 1871 til 1918 da bruk av nazistiske symboler er forbudt i Tyskland

Nynazister i München, blant annet Junge Nationaldemokraten (JN), markerte i 2006 dagen for kapitulasjonen i 1945 med parolen 8. mai: Beseiret og besatt. Vi feirer ikke!

Svenske nynazister i Svenska motståndsrörelsen demonstrerer på nasjonaldagen 6. juni, «svenska flaggans dag», i 2007. Politiet eskorterer opptoget for å forhindre voldelige sammenstøt mellom nazister og antirasister.

Nynazisme er en politisk ideologi og kultur som blant annet bygger på den tyske nasjonalsosialismen fra 1920-tallet. Nynazismen oppstod etter nazistenes nederlag i andre verdenskrig, men ble særlig tydelig fra 1960-tallet. Nynazistmen bygger på tanker både fra nazismen og den italienske og spanske fascismen, ofte med særlig vekt på rasisme. Flere organisasjoner som i virkeligheten bygger på nynazistiske tanker, betegner seg ikke som nazistiske selv, men prøver å tilpasse seg samfunnets etablerte politiske systemer. Andre grupperinger er mer direkte og offensive. De har tatt opp i seg kulturen fra gjengkriminaliteten og har vært særlig beryktet for voldshandlinger og for å lokke til seg rotløse ungdommer.

Innhold

1 Ideologi
2 Utbredelse
3 I Norge
4 Uniformering og symboler
- 4.1 Flagg som kan symbolisere nynazisme, nyfascisme, hvit nasjonalisme og antisemittisme
5 Se også
6 Eksterne lenker

rediger Ideologi

Nynazistene bygger sin lære på en nasjonalistisk og rasistisk, autoritær og voldsforherligende ideologi. Deres kamp retter seg derfor ofte mot innvandring og fremmedarbeidere i det som de selv betegner som en «rasekrig». Også jøder, homofile, muslimer, kommunister og såkalt «antirasistisk ungdom» angripes. Tidligere var gamle nazister fra krigens dager viktige støtespillere for nynazistene, men i dag rekrutteres medlemmene oftest blant unge, søkende mennesker. Mange av disse har ingen følelse av tilhørighet og lar seg friste av nynazistene visjon om broderskap og tilhørighet.

I kjølvannet av nynazistenes jødehat og antisemittisme har det oppstått holocaust-fornektere og såkalte historierevisjonister. To særlig fremtredende ideologer i denne bevegelsen har siden 1980-tallet vært den britiske forfatteren David Irving og tyskeren Ernst Zündel.

Nynazismen har tradisjonelt blitt betegnet som høyreekstremisme, til forskjell fra ytterligående sosialisme og kommunisme som har blitt kalt venstreekstremisme. Enkelte mener imidlertid at denne betegnelsen kan misforstås.

Et annet element i bevegelsen er de såkalte 14 ord, formulert av David Lane; ""We must secure the existence of our people and a future for white children" ("Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for våre hvite barn"). Nummeret kombineres iblant med tallet 88; 14/88 eller 1488. Tallet 88 er en forkortelse av Heil Hitler, HH, hvor bokstaven H er den åttende i alfabetet.

rediger Utbredelse

Nynazismen står i dag særlig sterkt i deler av det tidligere østlige Tyskland der arbeidsledigheten er stor, og i visse russiske, nasjonalistiske miljøer. Selv om nazistiske og fascistiske organisasjoner er forbudt i Tyskland, Østerrike, Nederland og Italia har ytterliggående partier blitt valgt inn i styrende organer, blant annet i delstatsparlamenter i Tyskland.

rediger I Norge

I Norge har de nynazistiske miljøene vært små, blant annet i forhold til grupperinger i Sverige. Norske nynazister har likevel gjort seg bemerket med flere aksjoner og voldshandlinger.

rediger Den tidlige perioden

Allerede kort tid etter krigen fantes det et miljø for tidligere NS-medlemmer, særlig knyttet til organisasjonen Forbundet for Sosial Oppreisning (senere omdøpt til Institutt for norsk okkupasjonshistorie) og avisen Folk og Land. Dette miljøet var primært tilbakeskuende, og kjempet for å få opphevet landssviker-stemplet som alle NS-medlemmer fikk i rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig. I 60-årene kom også noen yngre i kontakt med dette miljøet, og disse dannet utgangspunktet for Nasjonal ungdomsfylking, grunnlagt høsten 1968. Det oppsto også en gruppe nynazistisk ungdom innenfor Oslo Høyre, men denne ble raskt bekjempet og delvis ekskludert av partiet.

rediger Erik Blücher og Norsk front

Nynazismen i Norge tok en ny vending i 1975, da Nasjonal ungdomsfylking ble omgjort til det politiske partiet Norsk front, og Erik Blücher valgt som fører. Partiet klarte aldri å samle nok underskrifter for å stille til valg, men ble likevel et samlingspunkt for norske rasister, antikommunister og nazister. Samtidig trådte «de gamle nazistene» fra andre verdenskrig stadig mer i bakgrunnen (blant annet på grunn av alder) og bevegelsen ble raskt dominert av ungdommen. På det meste skal partiet ha hatt 1400 medlemmer.

Organisasjonen var splittet mellom dem som ville bygge et politisk parti og dem som ville utøve vold. Flere voldelige aksjoner (særlig bombeaksjonen mot Rød front-toget i Oslo 1. mai 1979) medførte massiv fordømmelse, og slo dermed tilbake på partiet. Norsk front ble nedlagt sommeren 1979, men gjenoppsto igjen januar 1980, denne gang under navnet Nasjonalt Folkeparti. Nynazistiske voldelige aksjoner fortsatte imidlertid å slå tilbake på partiet. I 1981 trakk Erik Blücher seg ut etter (Hadelandsdrapene, og flyttet til England. Bombingen av Nor-Moskeen i 1985 svekket partiet ytterligere og det ble endelig nedlagt i 1991.

rediger Senere

Fra siste halvdel av 80-tallet var det motstand mot innvandring som gradvis ble den samlende saken på ytterste høyre fløy. Det oppsto flere organisasjoner, som for eksempel Folkebevegelsen mot innvandring, Organisasjonen Stopp innvandringen, Fedrelandspartiet og Hvit valgallianse, som hadde dette som viktigste eller eneste sak. Det går et vesentlig skille mellom de organisasjonene som har innvandringsmotstand som sin eneste sak, og de som har en allmen nynazistisk ideologi. De fleste større organisasjonene faller inn under den første gruppen.

En del nynazister har prøvd å ta opp igjen den gamle norrøne religionen, såkalt åsatru. Dette gjelder blant annet lederen i Vigrid, Tore Tvedt. Imidlertid er det langt fra alle åsatroende som er nynazister.

rediger Den nynazistiske trusselen

Nynazistene setter lov og orden høyt, men problemene oppstår når de tar loven i egne hender. De er gjerne med på politiet sin side om noe skjer, men de bedriver også vold selv. Nynazistene definerer gjerne vold som hevn og dermed prøver de å rettferdiggjøre sin egen vold. Nynazistene utgjør ikke i noen stor grad en trussel mot samfunnet, selv om de ikke liker demokratiet. De omtaler demokratiet som korrupt, og de mener at demokratiet gjør at de blir politisk diskriminert. Når en politiker snakker om antirasisme eller liknende ting kommer de med trusler mot den aktuelle politikeren, men de går aldri så langt som og skade personen selv. De ser på politiske utspill om antirasisme som trusler og tar igjen ved for eksempel å tagge ned veggene på huset til politikeren eller kommer med trusler til motparten. Når nynazistene bruker vold er det som regel mot andre som bruker vold som gjenger med innvandrere eller liknende^{[trenger referanse]}.

rediger Uniformering og symboler

I tillegg til hakekorset, som er forbudt i flere europeiske land, er de viktigste grafiske merkene for nynazismen blant annet:
1. Keltisk kors, i slekt med blant annet Nasjonal Samlings bruk av solkorset eller solhjulet
2. Odal-rune, en germansk rune som blant annet symboliserer eiendom og germansk rasetilhørighet
3. Knyttneve med teksten «White Power» («Hvit makt»). Merket tilsvarer knyttnevesymboler for kampvillige kommunister, Black Power og andre.
4. Den nazistiske varianten av det tyske jernkorset med hakekors i midten
5. SS' doble seiersruner.
6. Hodeskallemerke etter mønster av SS’ luemerke. Hodeskalletegnet ble også brukt som symbol for dødsskvadronene i SS-regimentet Totenkopf

Uniformskledte russiske ultranasjonalister fra Русского Национального Единства (Russian National Unity) under en samling i Moskva i 2006.

Symboler og visuelle markeringstegn er nyttige virkemidler i all kommunikasjon der budskapet skal formidles effektivt og vekke følelser og engasjement, og brukes ofte i propaganda og reklame. Slående grafiske tegn, uniformering, flagg og faner har særlig vært vanlig for politiske og nasjonalistiske massebevegelser som er organisert etter militært mønster. Det gjelder ikke minst autoritære ideologier som nazisme, kommunisme og fascisme. Slike ytre kjennetegn vil styrke fellesskapsfølelsen og eget selvbilde og samtidig gi et ønsket signal til omverdenen, slik all sosial atferd i vid forstand alltid er identitetsbygging og mer eller mindre bevisst iscenesettelse av en selv.

Mange nynazister har tatt i bruk gamle og nye varianter av symboler som blir knyttet til nazismen før og under andre verdenskrig, deriblant tradisjonelle flagg, hakekors, solkors og runer. Slike symboler er i mange tilfeller sterkt tabuisert i den moderne vestlige verden. Bruken av hakekors og Hitler-hilsen er for eksempel forbudt ved lov i Tyskland. Også Norge har strenge regler for politiske uniformer etter erfaringene med militante organisasjoner og bevegelser. Nynazistiske symboler representerer dermed ikke bare en politisk oppfatning, men er også en direkte provokasjon mot den bestående samfunnsordningen. Unge nynazister uniformerer seg av samme grunn ved å bære visse militærpregede klesplagg, som lærstøvler, bukseseler, pilotjakker og hettegensere. De fleste er også helt kortklipt og kalles derfor skinheads eller snauskaller.

rediger Flagg som kan symbolisere nynazisme, nyfascisme, hvit nasjonalisme og antisemittisme

Flagget til nazistpartiet og den nazistiske, tyske nasjonalstaten 1933-1945. Tyske nazister tok i bruk hakekorset, et gammelt sol- og lykkesymbol, fra 1920. Det er fortsatt hovedsymbol for nynazisme og white supremacy. Fargene ble hentet fra keisertidens gamle flagg. Rødt og svart symboliserte også Blut und Boden («blod og jord»).	Det nazistiske Tysklands orlogsflagg eller krigsflagg 1935-1945.	Flagg og merke for den tyske naziorganisasjonen Schutzstaffel (SS) 1929-1945. SS-merket med de «germanske seiersrunene» (Sieg-Runen) er fortsatt vanlig symbol for nynazisme og white supremacism, både i Tyskland og internasjonalt.	En moderne variant av det nazistiske, ungarske pilkors-partiets flagg fra 1939. Korset i midten var opprinnelig grønt. Pilkorspartiet ledet et brutalt, tyskkontrollert diktatur i Ungarn fra oktober 1944 til januar 1945.
Krigsflagg for den nazistkontrollerte Italienske sosialrepublikk 1943-1945. Symbol for italiensk nyfascisme og white supremacy.	De spanske falangistenes historiske partiflagg fra 1934 og framover. Også brukt av spanske nyfascister.	Flagget til den kroatiske Ustasja-bevegelsen. Symbol for nyfascisme og nynazisme i Kroatia.	Nasjonal- og handelsflagg for Det nordtyske forbund (1867–1871) og Keiserriket Tyskland (1871–1918). Flagget symboliserte opprinnelig ingen fascistiske eller rasistiske bevegelser.
Keiserriket Tysklands orlogsflagg 1903–1918. Flagget symboliserte opprinnelig ingen fascistiske eller rasistiske bevegelser.	Keiserriket Tysklands orlogsgjøs 1903–1918. Flagget symboliserte opprinnelig ingen fascistiske eller rasistiske bevegelser.	Det amerikanske sørstatsflagget fra 1863. Flagget ble opprinnelig ikke forbundet med fascistiske eller rasistiske bevegelser.	Det nasjonalbolsjevikiske partiet i Russland (et nynazistisk opposisjonsparti etter Sovjetunionens fall)
Det sørafrikanske flagget fra 1928 til 1994 har blitt et symbol for hvit nasjonalisme og White Supremacy-grupper	Tsjetnik-bevegelsens flagg. Brukt av White Supremacy-grupper og antisemittiske nasjonalister i Serbia. Symbolet har opprinnelig ingen tilknytning til disse bevegelsene.	Flagget til det Italia-kontrollerte albanske kongedømmet ca. 1939-1943. Symbol for den albanske fascistbevegelsen.	Spanias nasjonalflagg under Francos militærdiktatur 1938-1977. Symbol for den spanske falangismen og nyfascismen.
Flagg for det svenske nazistpartiet Nordiska rikspartiet (NRP) som ble dannet i 1956. Flagget viser en variant av solkorset, som også Qusilings norske Nasjonal Samling brukte som hovedsymbol.	Det greske nynazistiske partiet Hrisi Avgi («Gyllen demring») har et symbol som er inspirert av en meanderbord	Det finnes en mengde hakekorsliknende merker for nynazistiske bevegelser. Dette triskelion-tegnet (også omtalt som three-sevens) er symbol for den rasistiske boerbevegelsen Afrikaner Weerstandsbeweging i Sør-Afrika.