ï»ż

 

Nahuatl
Nawatl, mexicano, nawatlahtolli
Brukt i Mexico Mexico
Antall brukere Ca. 1,45 millioner (2000)[1]
Lingvistisk klassifikasjon Uto-aztekisk
 Aztekisk
  Nahuatl
Skriftsystem Latinsk alfabet[2]
Offisiell status
Offisielt i NasjonalsprÄk i Mexico[3]
Normert av Instituto Nacional de Lenguas IndĂ­genas (INALI)
SprÄkkoder
ISO 639-2 nah
ISO 639-3 nah
Wikipedia pÄ nahuatl

Nahuatl (IPA: ['naː.watɏ]), ogsÄ kalt aztekisk eller meksikansk, er et sprÄk, eller en gruppe uto-aztekiske sprÄk, som snakkes av i underkant av 1,5 millioner mennesker i Mexico. PÄ spansk staves det nåhuatl, mens det i de nyeste rettskrivningsnormene for nahuatl staves nawatl.[4] I den meksikanske «loven om lingvistiske rettigheter» regnes nahuatl som et «nasjonalsprÄk» med samme «verdi» som spansk og Mexicos Þvrige indianske sprÄk.[3]

Nahuatl har blitt snakka i det sentrale Mexico i alle fall siden 600-tallet e.Kr.[5] Aztekerne snakka en variant av sprÄket som nÄ er kjent som klassisk nahuatl. Nahuatl var hovedsprÄket i det aztekiske riket fra 1200-tallet fram til dets fall 13. august 1521. Europeiske misjonÊrer brukte sprÄket i flere Är etter for Ä kommunisere med de innfÞdte innbyggerne, og tok det ogsÄ med seg til omrÄder hvor det opprinnelig ikke ble snakka nahuatl. Da det latinske alfabetet ble innfÞrt, ble nahuatl ogsÄ et litterÊrt sprÄk, og det ble skrevet et stort antall krÞniker, poetiske verker, administrative dokumenter og grammatikker pÄ nahuatl pÄ 1500- og 1600-tallet. Nahuatl er i dag det nest mest brukte sprÄket i Mexico, etter spansk.[1]

Nahuatl har en kompleks morfologi, og regnes som et polysyntetisk og agglutinerende sprÄk. SprÄket er en del av det mesoamerikanske sprÄkomrÄdet, og har blitt pÄvirka av andre mesoamerikanske sprÄk gjennom flere hundre Är. En rekke ord fra nahuatl har blitt tatt opp til spansk og deretter lÄnt inn til hundrevis av andre sprÄk. Av ord i den norske ordboka stammer blant annet «tomat», «sjokolade» og «avocado» fra nahuatl.

Innhold

rediger Historie

rediger Den fĂžrkolombianske perioden

UndersĂžkelser av arkeologiske, etnohistoriske og lingvistiske data tyder pĂ„ at tidlige nahuiske sprĂ„k bevegde seg inn til det sentrale Mexico fra ĂžrkenomrĂ„dene nord i landet i form av folkevandringer, sannsynligvis i flere bĂžlger.[6] FĂžr de nĂ„dde fram til det sentralmeksikanske platĂ„et, oppholdt disse tidlige prenahuiske gruppene seg sannsynligvis en periode i kontakt med talere av de coracholiske sprĂ„ka (cora og huichol) i det nordvestlige Mexico.[7] Tidligere har forskerne antatt at innbyggerne i TeotihuacĂĄn, en kultur som blomstra ca. 100–500 e.Kr., var nahuatltalere, og nylig publisert forskning tyder pĂ„ at dette kan ha noe for seg.[8] IfĂžlge den gjeldende forstĂ„elsen vĂ„r av nahuatls forhistorie, ankom imidlertid protonahuatltalere den mesoamerikanske regionen en gang rundt 500 e.Kr., altsĂ„ pĂ„ slutten av TeotihuacĂĄns periode.[9] I Mesoamerika kom nahuaene i kontakt med talere av mayiske, oto-mangeanske og mixe-zoqueanske sprĂ„k som hadde levd sammen i flere tusen Ă„r, og som sammen danna det mesoamerikanske sprĂ„komrĂ„det. De tidlige nomadiske nahuaene tok til seg mye av den mesoamerikanske kulturen, noe som gjorde at protonahuatl utvikla trekk som ligna de andre mesoamerikanske sprĂ„ka. Disse trekka, som er felles for alle variantene av nahuatl, men som ikke fins i andre uto-aztekiske sprĂ„k utenfor Mesoamerika, dateres til Ă„ stamme fra denne perioden.[10] Eksempler pĂ„ slike trekk er importord eller lĂ„nord, bruken av relasjonelle substantiv og en type possessivkonstruksjon som er typisk for mesoamerikanske sprĂ„k.[11]

Tenochtitlan var aztekernes hovedstad og et viktig sentrum for nahuatl i flere Ă„rhundrer

Den fĂžrste gruppa som skilte seg fra hovedgruppa av protonahuatltalere var pochutekerne, som slo seg ned langs Stillehavskysten i Oaxaca, kanskje sĂ„ tidlig som 400 f.Kr., og disse kom derfor til Mesoamerika noen hundre Ă„r fĂžr de andre nahuaene.[12] Man tror at de fĂžrste folkevandringene fĂžrte til utviklinga av dagens perifere dialekter, hvorav noen er relativt konservative og ikke viser tegn til stor pĂ„virkning fra de sentrale dialektene.[13] Noen nahuiske grupper dro sĂžrover langs den sentralamerikanske istmusen, sĂ„ langt ned som til El Salvador og Panama. Disse ble forfedrene til talerne av pipil-dialekten.[14] I det sjuende Ă„rhundret tok nahuaene makta i det sentrale Mexico, hvor de ogsĂ„ inntok omrĂ„der som tidligere var okkupert av talere av oto-mangueanske, totonakiske og huastekiske sprĂ„k.[15] Den toltekiske kulturen i Tula, som dominerte i det sentrale Mexico rundt det tiende Ă„rhundret, antar man snakka nahuatl, og trekk fra de sentrale dialektene spredte seg med de epi-toltekiske folkevandringene.

PÄ 1000-tallet dominerte nahuatltalere i Mexicodalen og i flere andre omrÄder, med viktige sentre i blant annet Azcapotzalco, Colhuacan og Cholula. Stadige folkevandringer av nahuaer fra nord fortsatte helt til den postklassiske perioden. I en av de siste av disse folkevandringene til Mexicodalen slo gruppa seg ned pÄ en Þy i TexcocosjÞen, og begynte Ä legge under seg de nÊrliggende folkegruppene. Denne gruppa var mexica, som i lÞpet av de neste tre Ärhundrene grunnla et rike med hovedsete i Tenochtitlan. Deres politiske og lingvistiske innflytelse nÄdde helt til Mellom-Amerika, og det er godt dokumentert at hos flere ikke-nahuiske etniske grupper, blant annet k'iche'-mayaene, ble nahuatl et prestisjesprÄk som ble brukt i langdistansehandel og ble snakka av eliten i samfunnet.[16]

rediger Kolonitida

Da spanjolene ankom i 1519 snudde situasjonen seg for nahuatl og et nytt sprÄk ble dominant. Fordi spanjolene allierte seg med nahuatltalere fra Tlaxcala og seinere med aztekerne, fortsatte imidlertid nahuatl Ä spre seg i Mesoamerika i tiÄra etter erobringa, da spanske ekspedisjoner med tusener av nahuiske soldater marsjerte nordover og sÞrover for Ä erobre nye territorier. Jesuittiske misjoner i det nordlige Mexico og det sÞrvestlige USA hadde ofte med seg tlaxcaltekiske soldater for Ä beskytte misjonÊrene.[17] Blant annet ble et tlaxcaltekisk samfunn 14 Är etter at den nordÞstlige byen Saltillo ble grunnlagt i 1577, flytta til en nÊrliggende landsby, San Esteban de la Nueva España, for Ä dyrke jorda.[18] Spanske erobringer sÞr i Mexico hadde ogsÄ ofte med seg tlaxcaltekere eller andre nahuatltalende allierte.[19]

Side 51 i Bok IX fra Den florentinske kodeksen. Teksten er pÄ nahuatl skrevet med latinske tegn.

Som et ledd i misjoneringa, introduserte medlemmer av flere kristne ordener (hovedsakelig fransiskanerne, dominikanerne og jesuittene) det latinske alfabetet for nahuaene, som lÊrte Ä lese og skrive bÄde pÄ spansk og pÄ deres eget sprÄk. I lÞpet av de fÞrste tjue Ära etter spanjolenes ankomst, hadde man begynt Ä skrive tekster pÄ nahuatl med latinske bokstaver.[20] LÊringsinstitusjoner ble ogsÄ oppretta i denne perioden, blant annet Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco, som ble oppretta i 1536. Der ble det gitt undervisning bÄde i indianske og klassiske europeiske sprÄk til bÄde indianere og prester. GrammatikermisjonÊrer skrev grammatikker for indianske sprÄk til bruk for prestene. Den fÞrste grammatikken for nahuatl, av Andrés de Olmos, ble utgitt i 1547, tre Är fÞr den fÞrste grammatikken for fransk. I 1645 hadde ytterligere fire grammatikker blitt utgitt: en av Alonso de Molina i 1571, en av Antonio del Rincón i 1595, en av Diego de Guzman i 1642 og en av Horacio Carochi i 1645. Den sistnevnte blir i dag regna som den viktigste grammatikken for nahuatl som noen gang er skrevet.[21]

I 1570 erklĂŠrte Filip II av Spania at nahuatl skulle bli det offisielle sprĂ„ket i koloniene i Ny-Spania. Dette skulle forenkle kommunikasjonen mellom spanjolene og de innfĂždte[22] Dette fĂžrte til at de spanske misjonĂŠrene mĂ„tte lĂŠre nahuatl til indianere som hadde andre indianske sprĂ„k som morsmĂ„l, sĂ„ langt sĂžr som i Honduras, Guatemala og El Salvador. PĂ„ 1500- og 1600-tallet ble klassisk nahuatl brukt som litterĂŠrt sprĂ„k, og et stort tekstkorpus fra denne perioden eksisterer den dag i dag. Tekster fra denne perioden omfatter historiske tekster, krĂžniker, poesi, teaterstykker, kristne kanoniske verker, etnografiske beskrivelser og en stor mengde administrative dokumenter. Spanjolene godtok en stor grad av selvstyre i indianske landsbyer under denne perioden, og i mange nahuatltalende landsbyer var nahuatl i praksis det administrative sprĂ„ket bĂ„de skriftlig og muntlig. En stor mengde litteratur pĂ„ nahuatl ble skrevet i denne perioden, blant annet Den florentinske kodeksen, et tolvbinds kompendium om aztekisk kultur satt sammen av fransiskaneren Bernardino de SahagĂșn; CrĂłnica Mexicayotl, en krĂžnike om den kongelige arverekka i Tenochtitlan av Fernando Alvarado TezozĂłmoc; Cantares Mexicanos, en samling sanger pĂ„ nahuatl; en nahuatl-spansk/spansk-nahuatl-ordbok av Alonso de Molina; og Huei tlamahuiçoltica, en beskrivelse pĂ„ nahuatl av da Jomfruen av Guadalupe viste seg.

Det ble skrevet grammatikker og ordbÞker for de indianske sprÄka under hele kolonitida, men kvaliteten var best i begynnelsen av perioden og avtok mot slutten av 1700-tallet.[23] Munkene fant ut at det i praksis var umulig Ä lÊre seg alle de indianske sprÄka, og begynte Ä konsentrere seg om nahuatl. I en periode var den lingvistiske situasjonen i Mesoamerika relativt stabil, men i 1696 forbÞd Karl II bruken av alle andre sprÄk enn spansk i det hele det spanske imperiet. I 1770 utstedte han en kjennelse som gjorde slutt pÄ nahuatl som litterÊrt sprÄk.[24]

rediger Moderne tid

Utbredelse av nahuatl i Mexico. Antall talere per delstat.

De siste Ă„rhundrene har situasjonen til de indianske sprĂ„ka blitt stadig mer ustabil, og antall talere av sĂ„ Ă„ si alle indianske sprĂ„k har sunket. Selv om det totale antallet nahuatltalere faktisk har steget de siste hundre Ă„ra, har prosentandelen av indiansk befolkning blitt marginal i Mexico. I 1895 ble nahuatl snakka av over 5 % av den meksikanske befolkninga. I 2000 hadde denne andelen falt til 1,49 %. PĂ„ grunn av denne nedgangen kombinert med den store utflyttinga fra landsbygda til stĂžrre byer og til USA, advarer noen lingvister om at sprĂ„ket kan dĂž ut.[25] I dag snakkes nahuatl mest pĂ„ landsbygda av fattige indianske jordbrukere.[26]

Siden starten av 1900-tallet fram til nylig fokuserte utdanningsmyndighetene i Mexico pĂ„ «hispanifisering» av de indianske samfunna og underviste dem kun pĂ„ spansk.[27] Resultatet av dette er at det i dag ikke fins noen gruppe nahuatltalere med et generelt hĂžyt nivĂ„ pĂ„ skriftlig nahuatl,[28] mens nivĂ„et deres pĂ„ spansk ogsĂ„ ligger mye lavere enn det nasjonale gjennomsnittet.[29] Nahuatl snakkes allikevel av nĂŠrmere halvannen million mennesker, hvorav 14,9 % er ensprĂ„klige.[30] Nahuatl som helhet er ikke umiddelbart trua, men noen av variantene stĂ„r i stor fare for utryddelse, mens andre dĂžde ut pĂ„ slutten av 1900-tallet.[31]

Nylige vedtak fra den meksikanske regjeringa har krevd etablering av tosprĂ„klige skoler hvor i alle fall en del av undervisninga skal foregĂ„ pĂ„ nahuatl. Selv om det fremdeles er problemer, blant annet mangel pĂ„ lesebĂžker pĂ„ enkelte varianter av nahuatl, er man i det minste pĂ„ vei mot bedre leseferdigheter pĂ„ nahuatl og mer utbredt bruk av sprĂ„ket i skriftlig form. Ley General de Derechos LingĂŒĂ­sticos de los Pueblos IndĂ­genas («Den generelle loven om de indianske folkas lingvistiske rettigheter»), som ble vedtatt 13. mars 2003, godkjenner alle de indianske sprĂ„ka i Mexico, inkludert nahuatl, som «nasjonalsprĂ„k», og gir indianske folk rettigheten til Ă„ bruke sprĂ„ka pĂ„ alle omrĂ„der i det offentlige og det private liv.[32] Myndighetene sponser ogsĂ„ kringkasting pĂ„ nahuatl pĂ„ CDIs radiostasjoner.

I februar 2008 starta guvernĂžren i Mexico by, Marcelo Ebrard, en kampanje for at alle offentlig ansatte skal lĂŠre nahuatl, deriblant politikerne selv. Ebrard uttalte at han ville fortsette Ă„ institusjonalisere nahuatl, og at det er viktig for Mexico Ă„ huske sin historie og sin tradisjon.[33]

rediger Utbredelse

Nahuatltalere over fem Ă„r i de ti delstatene med flest talere (tall fra 2000). Absolutte og relative tall.[34]
Delstat Totalt Prosentandel
Distrito Federal 37 450 0,44 %
Guerrero 136 681 4,44 %
Hidalgo 221 684 9,92 %
Estado de MĂ©xico 55 802 0,43 %
Morelos 18 656 1,20 %
Oaxaca 10 979 0,32 %
Puebla 416 968 8,21 %
San Luis PotosĂ­ 138 523 6,02 %
Tlaxcala 23 737 2,47 %
Veracruz 338 324 4,90 %
Resten av Mexico 50 132 0,10 %
Totalt: 1 448 937 1,49 %

Nahuatl snakkes fÞrst og fremst i de sentrale delene av Mexico. Delstatene Puebla og Veracruz har de stÞrste befolkningene. Her fins det et sammenhengende og forholdsvis stort omrÄde i nordlige Puebla og i de vestlige delene av sentrale Veracruz, sentrert rundt Sierra Madre Oriental-fjellene, hvor nahuatl holder stand overfor spansk sprÄk. Sentrale delstater som Estado de México, Guerrero, Tlaxcala, Hidalgo og San Luis Potosí har ogsÄ en betydelig nahuatltalende befolkning.

Det finnes ogsÄ smÄ samfunn i en del andre stater, fra Durango i nord til Chiapas i sÞr. Disse samfunnene stammer til dels fra aztekernes erobringer og til dels fra det faktum at spanjolene importerte nahuatltalende fra de sentrale delene av landet til de ytterste grensene av kolonien for Ä passivisere og befolke avsidesliggende omrÄder. I Mexico by fins det smÄ samfunn i bymarka sÞr i distriktet som bruker nahuatl, og det bor tusenvis av nahuatltalende i byen som har flytta inn fra landdistriktene rundt. PÄ grunn av den store utvandringa av meksikanere til USA, fins det i dag ogsÄ enkelte mindre nahuatltalende samfunn blant annet i New York og California.[35]

I hele Mexico snakkes nahuatl av rundt 1,45 millioner mennesker, hvorav cirka 198 000 er ensprĂ„klige. Kvinner utgjĂžr nĂŠrmere to tredjedeler av de som kun snakker ett sprĂ„k. Delstaten Guerrero har den hĂžyeste andelen ensprĂ„klige nahuatltalere, beregna til 24,8 % i 2000. Andelen ensprĂ„klige nahuatltalere i andre delstater ligger pĂ„ rundt 5 %.[34]

rediger Klassifisering

Terminologien som brukes for Ä beskrive variantene av nahuatl er inkonsekvent. Ordet nahuatl kommer selv fra nahuatl, og stammer antakeligvis fra ordet nāwatlahtolli som betyr «klart sprÄk». SprÄket ble tidligere kalt aztekisk fordi det ble snakka av aztekerne, som ikke kalte seg selv aztekere, men mexica. SprÄket sitt kalte de mexicacopa.[36] I dag brukes begrepet «aztekisk» sjeldent for de moderne variantene av sprÄket, men det brukes av og til nÄr man beskriver sprÄket som en undergruppe av den uto-aztekiske familien (en gruppe som ogsÄ ofte kalles «nahuisk»). «Generell aztekisk» brukes av noen lingvister for Ä referere til bÄde de tidligere og de moderne variantene av nahuatl (som da ekskluderer pochutekisk).[37]

Nahuatltalerne selv refererer ofte til sprÄket sitt som enten mexicano[38] eller et ord som er avleda fra mācehualli, som betyr «vanlig». Et eksempel pÄ det siste er tilfellet med nahuatl fra Tetelcingo i Morelos, hvor talerne kaller sprÄket sitt for mösiehuali.[39] Pipil-folket fra El Salvador kalte ikke sprÄket sitt for pipil, som de fleste lingvister gjÞr, men nawat.[40] Nahuaene fra Durango kaller sprÄket sitt for mexicanero.[41] Nahuatltalere fra Tehuantepec-istmusen kaller sprÄket for mela'tajtol («det rette sprÄket»).[42] Enkelte samfunn bruker nawatl eller nawat som navn pÄ sprÄket sitt, selv om dette ser ut til Ä vÊre en nylig innovasjon. Lingvister identifiserer ofte variantene av nahuatl ved Ä legge til navnet fra landsbyen eller omrÄdet hvor varianten snakkes (for eksempel «Nahuatl fra Acaxochitlan»).[43]

rediger Slektskap

Nahuatl tilhÞrer den uto-aztekiske sprÄkfamilien, som er en av de stÞrste og mest studerte sprÄkfamiliene i Amerika. Nahuatl-variantene og det utdÞdde sprÄket pochutekisk er de eneste medlemmene i den «aztekiske» eller «nahuiske» undergruppa av uto-aztekisk. Inndelinga av de ulike nahuiske dialektene eller sprÄka har vÊrt diskusjonstema de siste femti Ära.

  • Uto-aztekisk 5000 Ă„r siden*
    • Sjosjoneisk (eller nordlig uto-aztekisk)
    • Sonorisk**
    • Aztekisk (eller nahuisk) 2000 Ă„r siden
      • Pochutekisk † Oaxaca-kysten
      • Generell aztekisk (eller nahuatl)

*Estimat gjort ved glottokronologi
**Noen lingvister klassifiserer fremdeles aztekisk og sonorisk sammen i en egen gruppe (kalt enten «sonorisk», «meksikansk» eller «sÞrlig uto-aztekisk»). Det er imidlertid stadig mer som tyder pÄ at likhetene mellom aztekisk og sonorisk skyldes nÊr kontakt, og ikke at de er nÊrmere beslekta med hverandre enn med sjosjoneisk.

rediger Dialekter

Utdypende artikkel: Dialekter av nahuatl. Se ogsĂ„: Liste over ISO-koder for varianter av nahuatl

Det fins et stort antall varianter av nahuatl. Mange av variantene regnes ofte som egne sprÄk, og har blant annet fÄtt sine egne ISO-koder. Nahuatl blir imidlertid sett pÄ og omtalt som ett sprÄk utenfor forskningsmiljÞet og i undervisningssammenheng, hvor alle variantene vanligvis kun blir regna som dialekter av ett og samme sprÄk.[44][45] Ettersom det er snakk om to dialektkontinuum uten klare grenser, kan nahuatl deles opp i et nesten uendelig antall varianter.[46] Den fÞrste som delte inn nahuatl i dialektomrÄder var lingvisten Juan Hasler.[47] Inndelinga som brukes av de fleste i dag er gjort av Yolanda Lastra[48] Det ene store dialektomrÄdet kaller hun sentrale dialekter, og det andre kaller hun perifere dialekter. De perifere dialektene deles igjen inn i tre underomrÄder: vestlig periferi, vestlig periferi og la Huasteca. Hypotesen gÄr ut pÄ at talerne av de perifere dialektene var de fÞrste nahuatltalerne som ankom Mesoamerika, og at disse derfor har bevart noen arkaiske trekk. Talerne av de sentrale dialektene ankom seinere. En alternativ inndeling er gjort av Una Canger. Hun regner ikke la Huasteca-nahuatl som en egen gruppe, og klassifiserer disse variantene som varianter av sentral nahuatl.[49] Lastras detaljerte inndeling er fÞlgende:[50]

  • Sentral
    • KjerneomrĂ„det
    • Puebla-Tlaxcala
    • Xochiltepec-Huatlatlauca
    • SĂžrĂžstlig Puebla
    • Sentral Guerrero
    • SĂžrlig Guerrero
  • Vestlig periferi
    • Vestkysten
    • Vestlige Estado de MĂ©xico
    • Durango-Nayarit
  • Østlig periferi
    • Sierra de Puebla
    • Istmus
    • Pipil
  • La Huasteca

Mange varianter av nahuatl har dÞdd ut eller vil dÞ ut om kort tid. To av de mest kjente er klassisk nahuatl, som ble snakka i det som i dag er Mexico by og omrÄdene rundt, som inkluderer deler av Estado de México, Morelos, Tlaxcala og Hidalgo; og nahuatl pipil, som ble snakka i den fÞrkolombianske nasjonen Cuzcatlån, som i dag er El Salvador og en del av Nicaragua. Det ble i 1987 registrert 20 talere av nahuatl pipil.[51]

rediger Fonologi

rediger Historiske endringer

Nahuatl defineres som en undergruppe av uto-aztekisk ettersom alle varuiantene har gjennomgÄtt en rekke felles endringer fra det uto-aztekiske protosprÄket etter at de opprinnelige talerne av nahuatl skilte seg fra hovedgruppa av talere av uto-aztekiske sprÄk. Disse endringene, som skjedde i alle nahuatlvariantene, er grunnlaget for rekonstruksjonen av protonahuisk, som alle variantene av nahuatl har utvikla seg fra.

Tabellene nedenfor viser fonemene i klassisk nahuatl, som et eksempel pÄ en variant av nahuatl. Flere moderne varianter har gjennomgÄtt endringer fra protonahuisk som har resultert i andre fonemer enn disse. For eksempel er det enkelte varianter som ikke har /tɏͥ/-fonemet, som var veldig vanlig i klassisk nahuatl. I disse variantene har fonemet i stedet endra seg til /t/, som for eksempel i nahuatl fra Istmus-Mecayapan og nahuatl pipil, eller til /l/, som i nahuatl fra Pómaro-Michoacån. Mange varianter skiller ikke lenger mellom korte og lange vokaler. Noen har intrudusert helt nye vokaler for Ä kompensere for dette, blant annet nahuatl fra Tetelcingo, mens andre har utvikla ulike tonelag, deriblant nahuatl fra Oapan i Guerrero. Mange moderne varianter har introdusert nye fonemer som /b, d, g, f/, pÄ grunn av pÄvirkning fra spansk.

rediger Lyder

Tabell over konsonanter i klassisk nahuatl:

  Labial Alveolar Postalveolar Palatal Velar Labiovelar Glottal
Plosiver p t     k   kÊ· ʔ (h)*
Frikativer   s ʃ        
Affrikater    tÉŹÍĄ / tsÍĄ tÊƒÍĄ        
Approksimanter   l   j   w  
Nasaler m n          

* Det glottale fonemet (kalt «saltillo») forekommer kun etter vokaler. I mange moderne dialekter uttales det [h], men i andre moderne dialekter og i klassisk nahuatl er det en glottal plosiv ʔ.

Tabell over vokaler i klassisk nahuatl:

  framre sentrale bakre
  lang kort lang kort lang kort
hĂžy i: i
middels e: e o: o
lav a: a

rediger Allofoni

I de fleste variantene av nahuatl er det relativt fĂ„ allofoner. I flere varianter blir de stemte konsonantene ofte ustemte i slutten av ord og sammen med andre konsonanter: /j/ blir til /ʃ/[52], /w/ blir til [h] eller [ʍ] og /l/ blir til É«. I noen varianter blir den fĂžrste konsonanten i nesten alle konsonantgrupper til [h]. Noen varianter har produktiv lenisjon av ustemte konsonanter til deres stemte variant mellom vokaler. Nasalene blir vanligvis assimilert til artikluasjonsstedet til den etterfĂžlgende konsonanten. Den ustemte laterale frikativen /tÉŹÍĄ/ assimileres etter /l/ og uttales [l].[53]

rediger Vokallengde

I de fleste variantene av nahuatl skilles det mellom lange og korte vokaler. Dette markeres av og til i skriften, men ikke i alle ortografier. Det er fĂ„ tilfeller av ord som har to forskjellige betydninger avhengig av om en vokal uttales lang eller kort, men de fins, for eksempel: mētztli «mĂ„ne» og metztli «bein», eller motlātia «han/hun gjemmer seg» og motlatia «han/hun brenner seg» (dette og fĂžlgende eksempler er fra la Huasteca-nahuatl). I de aller fleste ord er vokalen i siste stavelse kort. Et unntak er stavelser som ender pĂ„ saltillo. Stavelsene tik, nik og xik har alltid kort vokal, uansett hvor i ordet de befinner seg.

Av og til forekommer to like vokaler etter hverandre. I disse tilfellene er det ikke snakk om en lang vokal, men at vokalen skal uttales to ganger. Et eksempel er tlaahwa «han/hun kjefter».

rediger Doble konsonanter

I enkelte ord forekommer det doble konsonanter. Den vanligste er ll, som man finner i for eksempel kalli «hus». De doble konsonantene uttales som de enkle, men med stĂžrre trykk med tunga, og er noe lengre enn de enkle. NĂ„r en konsonant er dobbel tilhĂžrer den to ulike stavelser. For eksempel er stavelsene i ordet kimmaka «han/hun gir dem» de fĂžlgende: kim-ma-ka. Fem av konsonantene fordobles aldri: h/ʔ, kÊ·, p, tÉŹ og j.

rediger Stavelser

Stavelsene i nahuatl kan ha de fire fÞlgende strukturene (hvor V stÄr for vokal og C stÄr for konsonant):

  • C (f. eks. a-katl «planteart»)
  • CV (f. eks. na-katl «kjĂžtt»)
  • VC (f. eks. as-katl «maur»)
  • CVC (f. eks. mik-tok «han er dĂžd»)

Ordsammendragning, som forekommer nÄr en lyd faller bort ved sammensetning av to enkle stavelser, fÞrer til mer komplekse stavelser. Et eksempel er ordet for «mange», som opprinnelig bestÄr av stavelsene mi-ya-keh (CV-CV-CVC), men hvor y-en (fonemet /j/) forsvinner, og gir resultatet mia-keh (CVV-CVC). Diftongen ia oppstÄr pÄ grunn av sammenslÄinga av to stavelser som opprinnelig ikke inneholdt noen diftong. Disse diftongene er imidlertid sjeldne. NÄr en y faller bort mellom en i og en a er det vanligste at disse to vokalene forblir i hver sin stavelse uten Ä danne en diftong. Et eksempel er ki-mik-ti-ya (CV-CVC-CV-CV) «mange», som blir til ki-mik-ti-a (CV-CVC-CV-V) nÄr y-en faller bort.

En /w/ kan forsvinne mellom /o/ og /a/, men disse to vokalene danner aldri en diftong. For eksempel blir ko-watl (CV-CVC) «slange» til ko-atl (CV-VC).

Foran /o/ uttales /e/ av og til som [i]. Dette fÞrer til at det virker som om ordet inneholder diftongen io, noe som ikke er tilfellet. Et eksempel pÄ dette er teopan «kirke», som av og til uttales tipoan.

To konsonanter kan komme etter hverandre, men aldri innen samme stavelse. Tre eller flere konsonanter etter hverandre forekommer aldri. Konsonantene ch, ku, tl og tz er enkle konsonanter, selv om de skrives med to tegn.

rediger Trykk

I de fleste orda pÄ nahuatl faller trykket pÄ nest siste stavelse (f. eks. awakatl «avokado»). Det fins ogsÄ noen fÄ ord med trykket pÄ siste stavelse (f. eks. kehni «slik»). I Tehuacåndalen og i Sierra de Zongolica snakkes det varianter av nahuatl som legger trykket pÄ tredje siste stavelse i enkelte ord. (f. eks. tlåxkalli «tortilla»).

rediger Grammatikk

Utdypende artikkel: Nahuatls grammatikk

Nahuatl er et agglutinerende, polysyntetisk sprÄk. Det vil si at det kan legges en rekke prefikser og suffikser til ei rot, og pÄ den mÄten danne veldig lange ord. I nahuatl kan ett enkelt ord utgjÞre en hel setning.

Det fĂžlgende eksempelet fra klassisk nahuatl viser hvordan et verb markeres for subjekt, patiens, direkte objekt og indirekte objekt:

ni-mitz-te-tla-maki-lti-s
jeg-deg-noen-noe-gi-KAUSATIV-FUTURUM
«Jeg skal fÄ noen til Ä gi deg noe» (klassisk nahuatl)[54]

rediger Substantiv

Substantiv har obligatorisk bÞyning kun etter tall og eierskap. Sammensatte substantiver kan dannes ved Ä sette sammen to eller flere substantivstammer, eller en substantivstamme med stammer av andre typer ord, som verb eller adjektiv. Nahuatl har verken kasus eller grammatisk kjÞnn, men klassisk nahuatl og noen moderne varianter skiller mellom animerte og ikke-animerte substantiv nÄr det er snakk om pluralisering.

I de fleste variantene av nahuatl tar de fleste upossesserte («ikke-eide») substantiv i entall et suffiks som kalles «absolutiv». De vanligste formene til absolutivsuffikset er -tl etter vokal, -tli etter konsonant som ikke er l og -li etter l. Det er ogsÄ noen substantiv som tar absolutiven -n.

Nahuatl skiller bare mellom entalls- og flertallsformer av substantiv. Flertallsformene dannes vanligvis ved Ä legge til et suffiks, men noen ord har uregelmessige flertallsformer som dannes ved Ä fordoble en stavelse. I klassisk nahuatl hadde bare animerte substantiv flertallsform, mens alle uanimerte substantiv ikke var tellbare (som f.eks. «mat» pÄ norsk). Mange av dagens varianter har ikke dette skillet, og tillater flertallsformer av alle substantiv. Absolutivformen til de fleste uanimerte substantiv, og av og til ogsÄ animerte, kan imidlertid ofte kan uttrykke bÄde entall og flertall avhengig av konteksten.

Substantiv i entall (absolutiv):

koyo-tl
coyote-ABSOLUTIV
«coyote» (nahuatl fra la Huasteca)[55]

Substantiv i flertall:

koyo-meh
coyote-FLERTALL
«coyoter» (nahuatl fra la Huasteca)

Nahuatl skiller mellom possesserte og upossesserte («eide» og «ikke-eide») substantiv. Som nevnt, brukes ikke absolutivsuffikset pÄ possesserte substantiv. I alle variantene av nahuatl tar substantivet et prefiks som samsvarer med possessoren (eller «eieren») i tall og person.

Substantiv i absolutiv:

kal-li
hus-ABSOLUTIV
«hus» (nahuatl fra la Huasteca)

Possessert substantiv:

no-kal
mitt-hus
«huset mitt» (nahuatl fra la Huasteca)

Nahuatl har ikke kasus, men bruker det som av og til kalles relasjonelle substantiv for Ä beskrive romlige (og andre) relasjoner. Disse morfemene opptrer aldri alene, og mÄ alltid forekomme etter et substantiv eller et possessivprefiks. De kalles ogsÄ ofte postposisjoner[56] eller lokativsuffikser.[57] PÄ mange mÄter kan disse lokativkonstruksjonene minne om lokativ kasus. De fleste moderne variantene har tatt til seg preposisjoner fra spansk som konkurrerer med eller som har tatt fullstendig over for de relasjonelle substantiva.[58]

Bruk av det relasjonelle substantivet ‘‘-pan’’ med et possessivprefiks:

no-pan
mitt-i/pÄ
«i/pÄ meg» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)[59]
i-pan kal-li
dets-i hus-ABSOLUTIV
«i huset» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)

Bruk med en substantivstamme:

kal-pan
hus-i
«i huset» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)

rediger Pronomen

Nahuatl skiller mellom tre personer, samt entall og flertall. I minst én moderne variant, nahuatl fra Istmus-Mecayapan, har det oppstÄtt et skille ogsÄ mellom inklusiv (jeg/vi og du) og eksklusiv (vi, men ikke du) form av fÞrste person flertall.[60]

Pronomenet for 1. person flertall pÄ nahuatl fra la Huasteca:

towantih «vi»

Pronomenene for 1. person flertall pÄ nahuatl fra Istmus-Mecayapan:

nehamen «vi, men ikke deg»
tehamen «jeg/vi og du»[61]

Vanligere er det Ă„ skille mellom hĂžflige og ikke-hĂžflige former, vanligvis for 2. og 3. person.

Ikke-hĂžflige former (klassisk nahuatl):

tehwatl «du»
amehwantin «dere»
yehwatl «han/hun/den/det»

HĂžflige former (klassisk nahuatl):

tehwatzin «De»
amehwantzintzin «Dere»
yehwatzin «han/hun (hÞflig)»

Ettersom verba bĂžyes etter tall og person, kan pronomenene alltid utelates foran verb, og brukes vanligvis kun for Ă„ framheve subjektet.

ni-mitz-itta
jeg-deg-se
«Jeg ser deg» (nahuatl fra la Huasteca)
na ni-mitz-itta
jeg jeg-deg-se
«Jeg (og ingen andre) ser deg» (nahuatl fra la Huasteca)

rediger Verb

Verba pÄ nahuatl er forholdsvis komplekse og bÞyes i mange grammatiske kategorier.[62] Verbet bestÄr av en rot som kan ta bÄde prefikser og suffikser. Personen og tallet til subjektet, objektet og det indirekte objektet uttrykkes ved prefikser, mens tid, aspekt, modus og subjektstallet uttrykkes ved suffikser.

ti-mech-itta
du-ham-se
«Du ser ham» (nahuatl fra la Huasteca)
choka-yaya-h
grÄte-KOPRETERITUM-FLERTALL
«De grÄt» (nahuatl fra la Huasteca)

De fleste variantene av nahuatl skiller mellom verbtidene presens, preteritum og futurum, og aspektene perfektiv og imperfektiv. Noen varianter har ogsÄ progressive eller habituelle aspekter. Alle variantene skiller mellom indikativ og imperativ modus, og noen har ogsÄ optativ og vetativ.

Klassisk nahuatl hadde en passiv verbform, men denne finner man ikke i de fleste moderne variantene. Imidlertid har mange av dagens varianter applikative og kausative former.[63] Mange varianter tillater ogsÄ sammensatte verb med to eller flere verbalrÞtter.

Den fÞlgende verbalformen har to verbalrÞtter og bÞyes bÄde i kausativ, i direkte og i indirekte objekt:

ni-kin-tla-kwa-lti-s-neki
jeg-dem-noe-spise-KAUSATIV-FUTURUM-ville
«Jeg vil mate dem» (klassisk nahuatl)

Noen nahuatlvarianter kan bÞye verbet for Ä vise om retningen til verbhandlinga gÄr fra eller mot den som snakker. Noen har ogsÄ spesifikke bÞyningskategorier som uttrykker grunn, retning og komplekse ting som «Ä dra for Ä», «Ä komme for Ä», «dra, gjÞre og komme tilbake», «gjÞre mens man drar», «gjÞre mens man kommer», «gjÞre nÄr man kommer» eller «gÄ rundt og gjÞre».

mostla ni-kochi-t-i nepa
i morgen jeg-sove-dit-FUTURUM der
«I morgen skal jeg dra dit for Ä sove.» (nahuatl fra la Huasteca)

Klassisk nahuatl og mange moderne varianter har grammatikalisert mÄter Ä uttrykke hÞflighet pÄ, bÄde til dem det snakkes til og til dem det snakkes om, ved Ä bruke spesielle verbformer og spesielle «hÞflighetssuffikser».[64]

NĂžytral verbform:

ti-mo-tlalo-a
du-deg-lĂžpe-PRESENS
«du lÞper» (klassisk nahuatl)

HĂžflig verbform:

ti-mo-tlalo-tzino-a
du-deg-lÞpe-HØFLIG-PRESENS
«De lÞper» (klassisk nahuatl)

rediger Syntaks

Syntaksen til nahuatl har blitt flittig studert. Noen lingvister, sÊrlig Mark Baker, har argumentert for at nahuatl har egenskapene til et ikke-konfigurasjonelt sprÄk, som vil si at ordrekkefÞlga er sÄ Ä si fri.[65] Han viser til at nahuatl tillater alle mulige omplasseringer av setningskonstituentene, pro-drop av alle de direkte argumentene til et predikat, samt enkelte typer syntaktisk usammenhengende uttrykk.

Den mest aksepterte konklusjonen er at nahuatl opprinnelig hadde en grunnleggende ordrekkefĂžlge med verbet fĂžrst, men med stor variasjonsfrihet som ble brukt til pragmatiske funskjoner som fokus og topikalitet.[66] For eksempel brukes som nevnt selvstendige pronomener kun for Ă„ framheve personen:

newal no-nobia
jeg min-forlovede
«min forlovede (og ingen andres)»[67] (nahuatl fra Michoacån)

Andre forskere, blant annet Michel Launey[68] og J. Richard Andrews[69], har argumentert for at syntaksen til klassisk nahuatl karakteriseres best ved det som Launey kaller «omnipredikativitet», noe som vil si at et hvilket som helst substantiv eller verb egentlig er en full predikativ setning. Dette er en radikal tolkning av nahuatls syntaktiske typologi, men den kan uansett forklare enkelte av sprÄkets sÊregenheter, for eksempel hvorfor substantiv mÄ ta de samme samsvarsprefiksene som verb og hvorfor predikater ikke trenger Ä ta nomenfraser som argumenter.

rediger PĂ„virkning fra spansk

NÊrmere 500 Ärs intens kontakt mellom talere av nahuatl og spansk, kombinert med minoritetsstatusen til nahuatl og den hÞyere prestisjen som assosieres med spansk, har fÞrt til mange endringer i de moderne variantene av nahuatl. Et stort antall ord er lÄnt inn fra spansk til nahuatl, og det har oppstÄtt nye syntaktiske konstruksjoner og grammatiske kategorier.

Et eksempel er den fÞlgende setningen, med flere innlÄnte ord og partikler. Denne typen konstruksjoner er vanlig i mange moderne varianter. Spanske lÄnord i setningen stÄr med fet skrift:

pero amo techentenderoah lo que tlen tictoah en mexicano
men ikke de-oss-forstÄ-FLERTALL det som hva vi-det-sier pÄ nahuatl
«Men de forstÄr ikke det vi sier pÄ nahuatl» (nahuatl fra Malinche)[70]

I noen moderne varianter har ordrekkefÞlgen blitt fast subjekt-verb-objekt, sannsynligvis som resultat av innflytelsen fra spansk.[71] Andre syntaktiske endringer er blant annet bruken av spanske preposisjoner istedenfor de opprinnelige postposisjonene (eller relasjonelle substantiv) og omtolkinga av postposisjonene til preposisjoner. I det fÞlgende eksempelet fra nahuatl fra Michoacån opptrer postposisjonen -ka («med») som preposisjon, uten objekt foran seg:

ti-ya ti-k-wika ka tel
du-gÄ du-det-bÊre med deg
«Skal du bÊre det med deg?» (nahuatl fra Michoacån)[72]

Mange varianter har fÄtt forenkla morfologien i en slik grad at enkelte forskere mener at de ikke lenger er polysyntetiske.[73]

rediger Skriftsystem

Utdypende artikkel: Nahuatls ortografi

Stedsnavna Mapachtepec, Mazatlan og Huitztlan skrevet med det aztekiske skriftsystemet. Fra Mendoza-kodeksen.

I fÞrkolombiansk tid hadde aztekerne tre ulike mÄter Ä uttrykke seg skriftlig pÄ. Den mest grunnleggende var direkte representasjoner eller avbildninger av det som skulle uttrykkes. Den andre var med ideogrammer eller logogrammer som symbolsk representerte tingen eller konseptet som skulle uttrykkes. De brukte ogsÄ, til en viss grad, fonetisk transkripsjon, ved Ä la logogrammer representere en lyd i et gitt ord, som dermed mÄtte tolkes og leses pÄ samme mÄte som en rebus. Dette systemet fungerte fint til enkelte formÄl, som for eksempel skattelister og astronomisk informasjon, men det kunne ikke representere det talte sprÄket pÄ en god mÄte. Lange tekster ble som oftest memorisert. Den aztekiske skriften var derfor ikke ment for Ä skulle leses, den hadde kun en hjelpefunksjon ved gjenfortelling av tekster.[74]

Spanjolene innfÞrte det latinske alfabetet, og de brukte det til Ä skrive ned store mengder litteratur og dokumenter pÄ nahuatl. I lÞpet av noen tiÄr hadde det latinske alfabetet erstatta det gamle skriftsystemet helt.[75] Det ble ikke utvikla noen standard ortografi for nahuatl, og man ble aldri enige om hvordan fonemer som ikke fins i spansk, blant annet lange vokaler og den glottale plosiven, skulle skrives. Ortografiene som ble utarbeida bygde stort sett pÄ spansk ortografi, og de fleste fungerte dÄrlig til Ä representere alle fonemene i nahuatl.[76][77]

PÄ 1900-tallet innsÄ lingvistene at det var nÞdvendig Ä utvikle en ortografi hvor alle fonemene i sprÄket representeres pÄ en logisk mÄte, og det ble utarbeida flere forslag. Da Instituto Nacional de Lenguas Indígenas (INALI) ble oppretta i Mexico i 2004 gjenopptok man forsÞkene pÄ Ä lage en standard ortografi for de ulike variantene av nahuatl. En stor utfordring er det faktum at det fins et stort antall varianter av sprÄket, som har ulike fonemer. Andre utfordringer gjelder:[78]

  • hvordan den glottale plosiven (eller saltillo) skal representeres
  • hvordan man skal skrive fonemene /tÉŹÍĄ/, /tsÍĄ/ og /kÊ·/
  • om man skal fĂžlge den spanske ortografien og skrive /k/ som <c>/<qu>, /s/ som <c>/<z> og /w/ som <hu>/<uh>
  • om vokallengden skal markeres, f.eks. med doble vokaler eller diakritiske tegn

Man har fortsatt ikke kommet til enighet om en standard, men dagens ortografiske norm fĂžlger det internasjonale fonetiske alfabetet i stĂžrre grad enn tidligere ortografier, bruker digrafer for Ă„ representere enkelte av fonemene og bruker <h> for Ă„ representere saltillo. Vokallengde markeres ikke i denne ortografien.[79] Det er denne ortografien som brukes i denne artikkelen, bortsett fra i enkelte eksempler fra klassisk nahuatl.

Den nahuatlsprÄklige versjonen av Wikipedia bruker en ortografi som bygger pÄ den som Horacio Carochi utvikla pÄ 1600-tallet, med den forskjellen at saltillo representeres med <h> og ikke med aksenter.

rediger Litteratur

FÞrstesida av Huei tlamahuiçoltica.

Litteraturen pÄ nahuatl er sannsynligvis den mest omfattende av alle amerikanske ursprÄk.[80] Litteraturen pÄ nahuatl representerer en rekke forskjellige sjangere og stiler, og selve dokumentene er skrevet under mange ulike omstendigheter. Spesielt har nahuatl en rik arv av poesi. De to stÞrste samlingene av dikt er Cantares Mexicanos og Romances de los señores de la Nueva España som ble nedtegna rundt 1560 eller noe seinere. Mye tyder pÄ at nahuaene fÞr spanjolenes erobring hadde et skille mellom prosa og poesi som ligna veldig pÄ skillet som europeerne hadde. Prosa ble kalt tlahtolli («tale») og poesi cuicatl («sang»).[81]

Tlahtolli-prosa har blitt bevart i ulike former. KrÞniker gjenforteller historien, og er vanligvis skrevet i perspektivet til en bestemt altepetl (en lokal politisk enhet), og kombinerer ofte myter med virkelige hendelser. Eksempler pÄ litteratur i denne sjangeren er krÞnikene fra Chalcan, skrevet av Chimalpahin, og fra Tlaxcala, skrevet av Diego Muñoz Camargo. Det fins ogsÄ rein mytologisk prosa, blant annet Legenden om de fem soler, den aztekiske skapelsesberetninga, som blir gjenfortalt i Chimalpopoca-kodeksen.

Eksempler pĂ„ litteratur fra tida umiddelbart etter erobringa er blant annet en folketelling fra ca. 1540. Omtrent samtidig er den omfattende nedtegnelsen av aztekisk kultur, kjent som Den florentinske kodeksen, som ble satt sammen av fransiskanermunken Bernardino de SahagĂșn med hjelp fra tresprĂ„klige studenter pĂ„ Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco, en av de ledende institusjonene for hĂžyere utdanning i Amerika pĂ„ denne tida. Kodeksen er skrevet bĂ„de pĂ„ nahuatl og spansk, og er illustrert i farger av indianske malere. Huei tlamahuiçoltica er et eksempel pĂ„ litterĂŠr nahuatl fra 1600-tallet. Denne samlinga av religiĂžse tekster inneholder blant annet beretninga Nican Mopohua om miraklene rundt Jomfruen av Guadalupe. I tillegg fins det viktige historiske verker sĂ„ vel som liturgiske dramaer.

En stor ordbok for klassisk nahuatl ble satt sammen av den tosprÄklige munken Alonso de Molina og trykt i 1555. Det ble ogsÄ lagd flere nahuatl-grammatikker i den spanske kolonitida. De mest innflytelsesrike er Horacio Carochis Arte de la lengua mexicana con la declaración de los adverbios della, utgitt i 1645, og den tidligere Arte de la Lengua Mexicana av Andrés de Olmos, utgitt i 1547.

rediger LÄnord til andre sprÄk

Tomaten stammer fra Mexico, og aztekerne kalte den rþde varianten xitƍmatl, mens den grþnne ble kalt tƍmatl. Dette er opphavet til det norske ordet tomat.

Det spanske sprÄket slik det snakkes i Mexico er fullt av ord fra nahuatl, slik som escuincle («guttunge»), guajolote («kalkun»), papalote («drage») osv. Det er sÄ mange av disse at det har blitt utgitt hele ordbÞker med sÄkalte «mexicanismos» (ord som er sÊregne for meksikansk-spansk). RAE godkjenner om lag 200 lÄnord fra nahuatl til spansk.

En stor del av stedsnavna i Mexico og i deler av Mellom-Amerika kommer fra nahuatl, deriblant Mexico (fra navnet pĂ„ den aztekiske hovedstaden Mexihco) og Guatemala (fra klassisk nahuatl cuauhtēmallan).[82] Andre eksempler er MichoacĂĄn, Oaxaca, Xalapa og Xochimilco og PopocatĂ©petl.

Dagligdagse ord i norsk som tomat (fra kl. nahuatl tƍmatl), kakao (fra kl. nahuatl cacahuatl)[83], sjokolade (opphavsordet er omdiskutert)[84], avocado (fra kl. nahuatl ahuacatl) og chili (fra kl. nahuatl chilli) stammer ogsĂ„ fra nahuatl, og mer spesialiserte ord som oselot (et kattedyr, fra kl. nahuatl ocelotl), coyote (prĂŠrieulv, fra kl. nahuatl coyotl) og quetzal (en fugl, fra kl. nahuatl quetzalli, «fjĂŠr») inngĂ„r ogsĂ„ i det norske ordforrĂ„det, sammen med betegnelser fra det stadig mer populĂŠre meksikanske kjĂžkkenet; guacamole (fra kl. nahuatl ahuacamolli), mole (fra kl. nahuatl molli, «saus»), chipotle, pulque, tamales og sĂ„ videre.

rediger Teksteksempel

Denne teksten er et utdrag fra en muntlig fortelling pÄ nahuatl,[85] fra dialektomrÄdet la Huasteca. Ortografien som er valgt fÞlger de gjeldende ortografiske normene.

Techpowilitah toachtowanewaneh kipia miak xiwitl
itztoyah tlakameh nel wehweyineh komo ne mexikas,
wan ni eliya tlen kipixtoya tlanawatili kintokahtiaya rey Moktesuma.

Wan yeka ni kamanali nawatl kipixtok weyi itlahtol,
tlen eliaya rey itztoya ipan pilaltepetzitzi
wan namah itkoh Tlanchinol, Xaltokan, Yawalika wan sekinok,
nochi yani piltaltepetzitzi kinawatia ipan
estado Puebla wan nohkia Hidalgo

Ipan ni tlali kiasih tzakualtinih tlalitik
makuilli wan mahtlaktli metro ihwakatlantla,
kema tlaxawa kichiwa kalli waninko kipantia
wan onka nohkia tepalkatinih.

De gamle forteller at for mange Ă„r siden
bodde det viktige menn her som aztekerne,
som ikke var noe mindre enn representanter for kong Moctezuma.

Og av den grunn har sprÄket nahuatl hatt betydelig innflytelse her;
kongens representanter befant seg i landsbyene
som heter Tlanchinol, Xaltocan, Yahualica og sÄ videre,
alle disse landsbyene tilhĂžrer
delstaten Puebla eller Hidalgo

PĂ„ disse stedene fins det pyramider som er begravet
fem og ti meter under bakken,
de blir funnet nÄr det graves for bygging av hus;
og det fins ogsÄ keramikkfigurer.

rediger Referanser

  1. ^ a b INEGI (2005), s. 12
  2. ^ Opprinnelig brukte man en piktografisk skrift med begrensa mulighet til Ä gjengi sprÄket.
  3. ^ a b Ley General de Derechos LingĂŒĂ­sticos de los Pueblos IndĂ­genas (PDF) (Diario Oficial de la FederaciĂłn, publisert av CĂĄmara de Diputados del H. Congreso de la UniĂłn)
  4. ^ SĂĄnchez m.fl. (2004), s. I-II
  5. ^ SuĂĄrez (1983), s. 149
  6. ^ Den tidligste historien til nahuatl er lite kjent, og kunnskapen vÄr om den baserer seg pÄ tolkninger av lingvistiske data kombinert med arkeologiske, antropologiske og etnohistoriske kilder. Se Hill (2001); Canger (1980), s. 12; Kaufman (2001) s. 1
  7. ^ Kaufman (2001), s. 6, 12
  8. ^ Bevisene bestÄr hovedsakelig i nylig oppdaga lingvistiske data fra mayaomrÄdet som tyder pÄ at nahuatltalere kan ha vÊrt en dominant kultur i Mesoamerika mye tidligere enn man fÞr trodde. De nÞyaktige fÞlgene av disse bevisene er man ennÄ ikke enige om. Se for eksempel Dakin og Wichmann (2000), Macri (2005), Macri og Looper (2003).
  9. ^ Kaufman (2001), s. 3-6, 12
  10. ^ Dakin (1994); Kaufman (2001)
  11. ^ Dakin (1994); Kaufman (2001)
  12. ^ SuĂĄrez (1983), s. 149
  13. ^ Canger (1988), s. 64
  14. ^ Dette emnet blir behandla i Fowler (1985), s. 38 og i Kaufman (2001)
  15. ^ Kaufman (2001)
  16. ^ Carmack (1981), s. 142-143
  17. ^ Se Jackson (2000). TilstedevĂŠrelsen til nahuaer i dagens USA etter den spanske erobringa er godt dokumentert.
  18. ^ Saltillo (spansk). Enciclopedia de los Municipios de MĂ©xico (2005).
  19. ^ Pedro de Alvarado erobra Guatemala med hjelp fra titusener av tlaxcaltekiske allierte, som etterpÄ slo seg ned i utkanten av det som i dag er Antigua. Lignende episoder skjedde i El Salvador, Nicaragua og Honduras. Stedene hvor nahuatltalerne slo seg ned ble ofte oppkalt etter dem. I Honduras er det for eksempel to steder som heter Mexicapa, og i El Salvador er det et sted som heter Mexicanos.
  20. ^ Lockhart (1991), s. 12; Lockhart (1992), s. 330-331
  21. ^ Canger (1980), s. 14
  22. ^ SuĂĄrez (1983), s. 165
  23. ^ SuĂĄrez (1983), s. 5
  24. ^ SuĂĄrez (1983), s. 165
  25. ^ Se for eksempel Rolstad (2002), passim
  26. ^ IfĂžlge Det meksikanske statistiske instituttet INEGI arbeider 51 % av nahuatltalerne i landbrukssektoren, og seks av ti har ingen inntekt eller de har en inntekt lavere enn minimumslĂžnna; se INEGI (2005), s. 63-73.
  27. ^ SuĂĄrez (1983), s. 167
  28. ^ SuĂĄrez, (1983), s. 168
  29. ^ INEGI (2005), s. 49
  30. ^ Se INEGI (2005), s. 35. I denne analysen regner man ensprÄklige som dem som ikke snakker spansk. Det er mulig at noen av disse snakker flere varianter av nahuatl eller andre indianske sprÄk.
  31. ^ Se Lastra de SuĂĄrez (1986), og Rolstad (2002)
  32. ^ PresentaciĂłn de la Ley General de Derechos LingĂŒĂ­sticos de los Pueblos IndĂ­genas (spansk). Instituto Nacional De Lenguas IndĂ­genas.
  33. ^ Mica Rosenberg - Reuters (22. februar 2008). Mexico City mayor wants to revive Aztec language (nettutgave). The San Diego Union-Tribune. Copley Press. BesĂžkt 08.04.2008.
  34. ^ a b INEGI (2005). Prosentandelene er gitt i sammenligning med det totale innbyggertallet i hver delstat.
  35. ^ Flores FarfĂĄn (2002), s. 229
  36. ^ Launey (1992), s. 116
  37. ^ Se for eksempel Canger (1988)
  38. ^ Hill og Hill (1986)
  39. ^ Tuggy (1979)
  40. ^ Campbell (1985)
  41. ^ Canger (2001)
  42. ^ Wolgemuth (2002)
  43. ^ SuĂĄrez (1983), s. 20
  44. ^ HernĂĄndez (2008), s. 6-7
  45. ^ EEE de la Universidad Veracruzana (2005), s. 3-4
  46. ^ Se blant annet Liste over ISO-koder for varianter av nahuatl
  47. ^ EEE de la UV (2005), s. 3
  48. ^ EEE de la UV (2005), s. 3, se Lastra de SuĂĄrez (1986)
  49. ^ Canger (1988)
  50. ^ Se Lastra de SuĂĄrez (1986)
  51. ^ Ethnologue report for language code:ppl (engelsk). Ethnologue.
  52. ^ Launey (1992), s. 16
  53. ^ Launey (1992), s. 26
  54. ^ Alle eksemplene fra klassisk nahuatl i avsnittet om grammatikk er fra SuĂĄrez (1983), ss. 61-63. Ortografien har blitt modifisert.
  55. ^ Alle eksemplene fra nahuatl fra la Huasteca i avsnittet om grammatikk er fra EEE de la UV (2005)
  56. ^ For eksempel av Hill og Hill (1986) i beskrivelsen av grammatikken til nahuatl fra Malinche
  57. ^ For eksempel av Launey (1992) i kapittel 13, hvor han beskriver denne typen konstruksjoner
  58. ^ SuĂĄrez (1977)
  59. ^ Alle eksemplene fra nahuatl fra Sierra de Zongolica i avsnittet om grammatikk er fra SĂĄnchez m.fl. (2004)
  60. ^ Wolgemuth (2002)
  61. ^ Wolgemuth (2002), s. 35
  62. ^ SuĂĄrez (1983), s. 61
  63. ^ SuĂĄrez (1983), s. 61
  64. ^ SuĂĄrez (1983), s. 61
  65. ^ Se Baker (1998) passim
  66. ^ Launey (1992), ss. 36-37
  67. ^ Sischo (1979), s. 314
  68. ^ Launey (1994)
  69. ^ Andrews (2003)
  70. ^ Hill og Hill (1986), s. 317
  71. ^ Se for eksempel Hill og Hill (1986)
  72. ^ Sischo (1979), s. 314
  73. ^ Se drĂžfting om tap av polysyntese i Hill og Hill (1986), ss. 249-340
  74. ^ Lockhart (1992), ss. 327–329
  75. ^ Lockhart (1992), ss. 327-329
  76. ^ Canger (2002), ss. 200-204
  77. ^ SĂĄnchez m.fl. (2004), ss. I-III
  78. ^ Canger (2002), ss. 200-204
  79. ^ SĂĄnchez (2004), ss. I-II
  80. ^ Canger (2002), p. 300
  81. ^ LeĂłn-Portilla (1985), s. 12
  82. ^ Carmack (1981), s. 143
  83. ^ Dakin og Wichmann (2000)
  84. ^ Det er ingen tvil om at ordet «sjokolade» kommer fra nahuatl, men den tidligere etymologien /ʃokola:tl/ «bittert vann» ser ikke lenger ut til Ă„ stemme. Dakin og Wichmann (2000) foreslĂ„r at etymologien kan vĂŠre /čikola:tl/, et ord som fins i flere moderne varianter av nahuatl.
  85. ^ Fra fortellinga Se kamanalli nauatl, Consejo Nacional para la Cultura y las Artes (ss. 72-73)

rediger Bibliografi

  • (en) Baker, Mark C. (1996) The Polysynthesis Parameter – Oxford University Press, New York. ISBN 0-19-509308-9.
  • (en) Campbell, Lyle (1989) The Pipil Language of El Salvador – Mouton de Gruyter, Berlin. ISBN 978-3-11-010344-1.
  • (en) Canger, Una (1980) Five Studies Inspired by NĂĄhuatl Verbs in -oa – The Linguistic Circle of Copenhagen; distribuert av C.A. Reitzels Boghandel, KĂžbenhavn. ISBN 87-7421-254-0.
  • (en) Canger, Una (1988). «Nahuatl dialectology: A survey and some suggestions». International Journal of American Linguistics 54 (1): ss.28–72.