| Moser | |
|---|---|
| Vitenskapelig navn: | «Bryophyta» |
| I den tradisjonelle systematikken har Moser vært (eller er) i bruk som en kunstig samlebetegnelse for de følgende gruppene: | |
| Sammen med karplanter utgjør moser landplanter. | |
Moser (Bryophyta) omfatter omlag 10 000 arter av planter uten røtter og med en tydelig generasjonsveksling mellom sporofytter og gametofytter. Plantene er oftest 1–10 cm lange, og mangler også blomster og frø. De produserer sporer som kan spres med vinden.
Moser forekommer ofte i halvakvatiske eller fuktige terrestriske habitater, og er vanligvis nokså kulderesistente. Habitatene omfatter:
- myr
- fuktig jord
- steiner
- trestammer
Enkelte arter er tilpasset et liv mellom stener og heller i byer, og lever bare der. Ellers er skog og området langs elver det viktigste biotopet for moser.
De første landplantene var moselignende planter. Fossiler av moser er kjent fra silur (ca. 420 millioner år siden). Evolusjonært sett danner ikke mosene noen naturlig gruppe, i og med at bladmosene er nærmere beslektet med karplanter enn med både lever- og nålkapselmoser.
Moser er hardføre og inntar tidlig et vegetasjonsløst habitat – ofte er de de første (og eneste) plantevekstene i en steinur eller et goldt fjellområde. Moser vokser også på stammen av trær.
Kommersielt utnyttes mose til blomsterdekorasjon, som komponent i torv for brenning, og til røyking av malt i produksjonen av skotsk whiskey.
Len Ellis ved Natural History Museum i London har 780.000 eksemplarer av ulike moser presset inn i store foldede ark i en samling som regnes blant verdens største for moser, og oppbevares i skapene som Joseph Banks fikk bygget til å oppbevare funn fra Endeavour-ekspedisjonen, der kaptein Cook oppdaget Australia. En av bidragsyterne til mosesamlingen, George Hunt, var så flittig at han trolig bidro til utryddelsen av flere arter.
Mosearten hennediella stanfordensis er kun funnet på campusen til Stanford university i California, samt ved en sti i Cornwall i England. Ingen kan forklare hvordan den kan eksistere på to steder som overhodet ikke er forbundet med hverandre. [1]
rediger Referanser
- ^ Bill Bryson: En kort historie om nesten alt, forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN82-05-33391-2