WikiPortallus: Morgenbladet.html

Framside 2. januar 1820

Morgenbladet er en riksdekkende avis som utgis hver fredag. Avisen utgis i Oslo. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør er Alf van der Hagen.

Avisen tar sikte på å være en uavhengig stemme i den offentlige debatten og konsentrerer seg hovedsakelig rundt temaene kultur, medier, forskning, politikk, kunst og litteratur. Tidligere var avisen en konservativ avis.

Morgenbladet eies av Forlagskonsult og Fritt Ord.

Innhold

1 Historie
- 1.1 Adolf Bredo Stabell
- 1.2 Nyere tid
2 Ansvarlig redaktør
3 Opplag
4 Litteratur
5 Eksterne lenker
6 Referanser

rediger Historie

Idéene til avisen kom fra boktrykker Niels Wulfsberg (også kalt «Norges første avisentrepenør») og planen for den nye avisen ble utarbeidet gjennom et «prospectus» av Wulfsberg i 1818.

Wulfsberg sto bak den første utgaven av Morgenbladet, som ble utgitt 1. januar 1819, det gjør avisen til Norges første dagsavis og generelt en av norges aller eldste aviser. Avisen kom med undertittelen «En daglig Avis af alle Slags Indhold» og ble trykket av det Wulfbergske Boktrykkeri under faktor Rasmus Hviid.

Morgenbladets opprinnelige format var 20 x 20 cm, mindre enn dagens A4-format. Sidetallet var fire. Dette formatet ble beholdt i 17 år.

Wulfsberg utga til tross for at enkelte krefter mente at man hadde nok aviser i landet. Morgenbladet utkom samtidig med aviser som Nationalbladet, Drammens Tidende, Budstikken og Rigstidende.

Gjennombruddet for Morgenbladet kom trolig i mai 1819 under en brann på de viktige planketomtene i Christiania. Brannen varte i flere døgn og dette førte til et økt behov for nyhetsmeddelelser.

I 1821 ble Wulfsberg avisens første Stortingskorrespondent, referater fra Stortinget var noe nytt i norske aviser og Wulfsbergs innsats førte til en økning i leserskaren under Stortingssesjonen. Samme år trakk Wulfsberg seg som redaktør for avisen.

Trykkeren Rasmus Hviid overtok styringen av avisen sammen med sin trolovede, velbeslåtte Else Marie Ring, og de to klarte sammen å unngå at avisen gikk konkurs.

Utover 1820-tallet ble Morgenbladet sett på som en av Norges viktigste aviser og avisen markerte seg med sterke meninger om blant annet konstitusjonen med Sverige, samt en beklagelse av at det norske Storting ikke feiret 17. mai i 1829.

rediger Adolf Bredo Stabell

Morgenbladet fikk i 1831 norges første redaktør som førte en langsiktig politisk linje i sin avis, denne mannen, med en fortid som jurist het Adolf Bredo Stabell.

Stabell innførte skrivingen av en ledende artikkel i avisen, inspirasjonen kom fra utlandet og Stabell ble avisens stemme utad og Stabell måtte etterhvert avfinne seg med å bli kalt «Opposisjonskongen», på grunn av sitt ståsted i spissen for den liberale opposisjonen i Norge. Stabell brukte Grunnloven som avisens manifest for dens liberale ståsted.

Gjennom sitt politiske ståsted og uahenighetsideal i Morgenbladet ble Stabell en av de fremste bidragsyterne til utformingen av den norske redaktørrollen.

rediger Nyere tid

Carl Joachim Hambro d.e. var Morgenbladets redaktør under og etter første verdenskrig.

I 1934 tok avisen over idrettsprisen Idrettsbladets Gullmedalje, og endret navnet til Morgenbladets Gullmedalje. Denne prisen ble etter hvert regnet som en av de mest prestisjefulle prisene i norsk idrett. Fra 1997 tok Aftenposten over prisen, og endret navnet til Aftenpostens Gullmedalje.

Avisen ble stoppet av den tyske okkupasjonsmakten i april 1943 under andre verdenskrig, og redaktørene Olaf Gjerløw og Fredrik Ramm ble sittende i tysk fangenskap.

Etter krigen gikk det stadig nedover med Morgenbladet.

I perioden 1963 til 1982 var Chr. Christensen (C.C.) avisens redaktør.

En periode på 1980-tallet ble avisen utgitt av Hroar Hansen, som også sto bak Søndag Søndag. I denne perioden var Hans Geelmuyden avisens redaktør. Han utviklet Morgenbladet til et blad med vekt på nyheter og kultur. I 1989 trakk imidlertid Geelmuyden og det meste av redaksjonen seg etter at Hansen hadde forsøkt å overstyre redaktøren.

Morgenbladet som den eksisterer i dag oppsto i 1993, da Truls Lie kjøpte avisen og etterhvert gjorde den om til en ukeavis (i en periode kom den også ut to ganger i uken).

I 2003 ble Morgenbladet solgt til Dagsavisen, Fritt Ord og Forlagskonsult. Dagsavisen ble kjøpt ut av Fritt ord og Forlagskonsult i januar 2008.