For filmen med samme navn se: Mona Lisa (film)
«Mona Lisa»

«Mona Lisa» (Italiensk: La Gioconda eller Monna Lisa; Spansk: også La Gioconda; Fransk: La Joconde), er malt av Leonardo da Vinci, og er verdens mest kjente kunstverk. Det henger i dag i Louvre i Paris. Mona er kortform for Madonna. En av årsakene til bildets unike status innafor malerkusten er den portrettertes uutgrunnelige smil. Mange kunsthistorikere har påpekt at dette smilet ikke er unikt for dette bildet, men at det er noe som går igjen i de fleste av Leonardos malerier. En av grunnene til dette gåtefulle smilet er måten det er malt på, øyenkrokene og munnvikene som viser smilet er bevisst malt uklare i sfumato-teknikk.


Innhold

rediger Utførelse

Mona Lisa er ikke malt på lerret, men tynne bord av poppeltre, og utført i renessansens kjente sfumato-teknikk.

Detalj av ansiktet som viser Leonardos sfumato-teknikk, særlig i skyggeleggingen rundt øynene.

Kvinnen på bildet vises i halvfigur, med et fjernt landskap i bakgrunnen. Bildet er komponert over en pyramideform, der de foldede hendene danner det fremre hjørnet. Brystet, halsen og ansiktet gløder i det samme lyset som faller over hendene.

Den gåtefulle kvinneskikkelsen ses sittende i en åpen loggia, selv om dette er blitt mindre tydelig etter at søylene på hver side ble fjernet en tid etter Leonardos død. Maleriet er et av de tidligste eksemplene på et portrett der et landskap danner bakgrunnen. Samspillet mellom kvinnens myke former og det øde landskapet med sine slyngede veier skaper en særegen følelse av harmoni og enhet mellom menneske og natur.

Mona Lisa har vært analysert og restaurert flere ganger, og røntgenfotografier har avdekket tre tidligere versjoner under den foreliggende. I det siste har en registrert at treverket viser tegn til begynnende forfall, og museumskuratorene uttrykker bekymring for framtiden til kunstverket.

rediger Historikk

Leonardo begynte på bildet i 1503, og gjorde det ferdig tre eller fire år seinere. Han tok med seg bildet til Frankrike i 1516, da han var blitt tilkalt av François I for å arbeide ved Clos Lucé nær det kongelige slottet i Amboise. Kongen kjøpte bildet for 4 000 écu.

På et tidspunkt etter Leonardos død ble bildet beskåret ved at et bord på hver side ble fjernet. Opprinnelig var Mona Lisa plassert mellom to søyler, som en kan se på tidlige kopier. Kanten av fundamentene er fortsatt synlig.

Maleriet hang til å begynne med i Fontainebleau, og ble seinere flytta til Versailles. Etter revolusjonen kom det så til Louvre. Napoleon fikk det overført til soverommet sitt i Tuileri-palasset, men det ble seinere tilbakeført til Louvre. Under den fransk-preussiske krig i 1870 ble bildet ført i sikkerhet et annet sted i Frankrike.

Maleriet var lite påakta helt fram til midten av det 19. århundre. Da fattet de tidlige symbolistene interesse for bildet, idet det samsvarte med deres ideer om kvinnelig mystikk. Det var særlig etter at forfatteren Théophile Gautier i et essay hadde skildra Mona Lisa som en kvinne som er seg sin egen erotiske tiltrekningskraft bevisst, at berømmelsen begynte å stige.

I England var det særlig kritikeren Walter Pater som gjorde bildet kjent; i et essay fra 1869 skriver han: «The presence that rose thus so strangely beside the waters, is expressive of what in the ways of a thousand years men had come to desire ... She is older than the rocks among which she sits; like the vampire, she has been dead many times; and learned the secrets of the grave»

Maleriets berømmelse steg ytterligere da det ble stjålet den 22. august 1911. Fjorten dager seinere ble forfatteren Guillaume Apollinaire - som hadde gjort seg bemerket ved å foreslå at Louvre burde påtennes - arrestert, mistenkt for tyveriet. Vennen Pablo Picasso ble også brakt inn for avhør, men begge ble seinere løslatt. Maleriet ble ansett for tapt for alltid, til det kom for en dag at en ansatt ved Louvre, Vincenzo Peruggia, hadde spasert ut gjennom døra med bildet under frakken. Tyveriet var planlagt av Eduardo de Valfierno, en bedrager som hadde leid kunstforfalskeren Yves Chaudron til å lage kopier som seinere skulle selges som den tapte originalen. Chaudron trengte imidlertid ikke originalen for å lage sine kopier, og tok aldri kontakt med Peruggia etter tyveriet. Peruggia oppbevarte maleriet i leiligheten sin i to år, og ble avslørt idet han prøvde å selge bildet til en kunsthandler i Firenze. Maleriet ble en tid utstilt over hele Italia, før det i 1913 ble tilbakeført til Louvre.

Under 2. verdenskrig ble bildet igjen brakt i sikkerhet; først i Chateau Amboise, seinere i klosteret i Loc-Dieu, og endelig i Ingres-museet i Montauban.

I 1956 ble den nedre delen av bildet skadd etter et syreangrep, og ikke lenge etter kastet noen en stein på det. Siden er bildet blitt oppbevart bak skuddsikkert glass.

Fra desember 1962 til mars 1963 var bildet utlånt til USA og vist i New York og Washington. I 1974 var det på en ny turne, og ble utstilt i Moskva og Tokyo. Før USA-turen ble bildet forsikret for 100 mill. $, og er i Guinness' rekordbok anslått å være det mest verdifulle bildet i verden.

6. april 2005 ble bildet flytta til Salle des Etats i Louvre, der det nå henger i et klimakontrollert avlukke bak uknuselig anti-refleksglass.

rediger Modellen

En annen grunn til berømmelsen kan være mystikken og usikkerheten som omgir bildets opphav. Den første omtalen av bildet finnes hos den italienske kunsthistorikerens Giorgio Vasari, som i Delle Vite de' più eccellenti pittori, scultori, ed architettori (Om livet til de mest framstående malere, skulptører og arkitekter) fra 1568 beskriver et bilde som Leonardo da Vinci skulle ha malt av den florentinske adelsdamen Lisa Gherardini. Vasari omtaler henne i høviske vendinger som «Madonna Lisa» (Fru Lisa), som seinere er blitt til Monna Lisa. Hun var gift med Francesco del Giocondo - derav det italienske navnet på bildet. Beskrivelsen stemmer dårlig overens med bildet, og enda Vasari ikke selv hadde sett maleriet, er det mulig at det er et annet portrett han omtaler, og at Mona Lisa altså ikke avbilder Lisa Gherardini.

En teori framsatt av kunsthistorikeren Maike Vogt-Lüerssen er at bildet forestiller Isabella av Aragon, hertuginne av Milano. Leonardo var hoffmaler for hertugen av Milano i 11 år. Vogt-Lüerssen mener at mønsteret på modellens mørkegrønne drakt indikerer at hun var et medlem av huset Visconti-Sforza. Hun mener bildet var det første offisielle portrettet av den nye hertuginnen, og at det er malt i 1489 - og ikke 1503, som andre kilder hevder. Vogt-Lüerssen mener det er en likhet mellom Mona Lisa og andre portretter av Isabella.

rediger Mona Lisa som referanse og ikon

Mona Lisa er kanskje det mest kjente portrettet i vestlig kunsthistorie. Det er blitt sitert og parodiert av en rekke kunstnere i flere kunstarter, og har fått ikonstatus i populærkultur og reklame. Portrettet av Mona Lisa er blitt industri, og dukker opp på alt fra kaffekopper til musematter. Denne rollen er blitt tydeliggjort av Andy Warhol, da han i 1963 lagde serier med silketrykk av Mona Lisa i grelle farger; i samme teknikk som han gjorde Marilyn Monroe og Elvis Presley.

I populærmusikken er Mona Lisa blitt brukt i et utall sanger, som f.eks.:

  • Mona Lisa, en ballade sunget av Nat King Cole i 1950. Sangen ble skrevet av Jay Livingston og Ray Evans til filmen Captain Carey, USA, og ble belønna med en Oscar. Den ble seinere brukt i filmen Mona Lisa fra 1986.
  • Mona Lisas and Mad Hatters av Elton John, pÃ¥ albumet Honky Chateau fra 1972.
  • Mona Lisa av Willie Nelson, pÃ¥ albumet Somewhere over the Rainbow fra 1981.
  • Mona Lisa av hiphop-artisten Slick Rick, pÃ¥ albumet The Great Adventures of Slick Rick fra 1988.
  • Mona Lisa av den tyske elektronikagruppa Unheilig, der det antydes at smilet skyldes sangerens hÃ¥nd under skjørtet hennes.

Det finnes flere filmer der varianter av Mona Lisa og La Gioconda forekommer i tittelen, f.eks.:

I malerkunsten har dadaister og surrealister hatt en forkjærlighet for å sitere og karikere Mona Lisa. I 1919 malte dadaisten Marcel Duchamp Mona Lisa med bart og fippskjegg med påskriften «LHOOQ», som bokstavert på fransk låter som «Elle a chaud au cul» («Hun er heit i ræva»). Salvador Dalí gjorde et Selvportrett som Mona Lisa i 1954.

I litteraturen er Mona Lisa referert til i en uendelighet av sammenhenger. Hun er nylig blitt aktualisert i bestselgeren Da Vinci-koden av Dan Brown., der teorien om at Mona Lisa er en androgyn(tvekjønnet)skikkelse framstilles og navnet spiller på et annagram basert på den egygtiske fruktbarhetsguden Amon og den egyptiske gudinnen Isis, som igjen kaster lys over det tvekjønnede over kunstverket. Dette skjulte budskapet er også grunnen til at Mona Lisa smiler, i følge teorien.

rediger Litteratur

  • Søren Kjørup, Hvorfor smiler Mona Lisa?, Roskilde Universitets Forlag, 1995, ISBN 87-7867-000-4

rediger Eksterne lenker