Mitt Romney

Willard Mitt Romney (født 12. mars 1947 i Detroit i USA) er en amerikansk politiker tilhørende Det republikanske parti. Han var guvernør for delstaten Massachusetts fra 2002 til terminen utløp den 4. januar 2007. Dagen før tilkjennegav han sin intensjon å søkte kandidatur til presidentvalgene i 2008. Mens han var guvernør i Massachusetts, fikk han innført obligatorisk helseforsikring for alle. Dette var den første staten i USA som innførte en slik ordning.

Innhold

rediger Bakgrunn, karriere i forretningslivet

Hans far George W. Romney var guvernør i Michigan 1963-1969. Romney giftet seg i 1968. Mitt og Ann Romney har fem sønner og ti barnebarn (2007). Romney har i sin ungdom tilbragt 30 måneder som misjonær i Frankrike for mormonkirken Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Mitt Romney avla i 1971 sin grunneksamen ved Brigham Young University i Salt Lake City i delstaten Utah. Han fortsatte sine studier ved Harvard University. Der avla han i 1975 både juristeksamen og MBA. Deretter arbeidet han for et forretningsrådgivningsfirma i Boston. Romney var i 1984 grunnleggende partner av Private-Equity-selskapet Bain Capital & Co.

I 1994 forsøkte han å bli valgt som senator for Massachusetts, men ble slått av Edward Kennedy. Han fikk imidlertid 41 prosent av stemmene, mer enn noen annen republikanere hadde oppnådd i noe kandidatur mot Kennedy.

rediger Olympiadesjef 1999-2002

Fra 1999 var han sjef for organiseringen av de oympiske leker (2002) i Salt Lake City, hvor han nå bor.

Han ble ansatt i organisatorlederstillingen den 11. februar 1999[1] Dette var på et tidspunkt da ting så mørkt ut: Pengemangel truet med å fremtvinge en vesentlig reduksjon av de planlagte utbygginger, og det var også fremkommet flere korrupsjonsbekyldninger. Romney omgjorde organiseringsarbeidet, reduserte kostnadene og fikk opp sponsorbidragene. Han arbeidet også med å styrke sikkerhetsforanstaltningene i lys av terrorangrepene 11. september 2001 i New York City og Washington.[2] Til tross for utgangspunktet endte lekene opp med et overskudd på100 millioner dollar, og da bortsett fra de 224,5 millioner som kom fra offenlig hold for sikkerhtstiltak.[3][4]

Romney bidro selv med 1 million dollar til olympiaden, og donerte de 825.000 dollar han hadde mottatt i lønn som president og CEO til veldedighet.[5] Han skrev en bok om sine erfaringer, med tittel Turnaround: Crisis, Leadership, and the Olympic Games.[6]

rediger Valgkampen i 2007

Under valgkampen i desember 2007, med sin kone Ann

Mitt Romney hadde en privat formue på mellom 190 og 250 millioner dollar da han gikk inn i valgkampen. Av dette brukte han minst 20 millioner dollar i valgkampen. Han hadde også samlet inn 44 millioner i valgkampstøtte, noe som var mer enn 20 ganger så mye som en av motkandidatene, Mike Huckabee. Hans valgkampmotto var «True strength for America's future», noe han ville realisere blant annet med å ta et kraftig oppgjør med ulovlig innvandring.

Under det republikanske partis nominasjonsvalg i Iowa den 3. januar 2008 kom han på annenplass, et stykke bak Mike Huckabee, og etter at resultatene «supertirsdag» 6. februar viste at han lå et godt stykke bak McCain, valgte Roney å trekke sitt kandidatur dagen etter.[7]

rediger Bok

Mitt Romney og Timothy Robinson: Turnaround: crisis, leadership, and the Olympic Games, 2007, ISBN 978-1-59698-514-8.

rediger Referanser

  1. ^ Call, Jeff "'The Fire Within" BYU Magazine, Winter 2002, nettside besøkt 28. oktober 2006.
  2. ^ Rice, Lewis. "Games Saver" Harvard Law Bulletin, Spring 2002, nettside besøkt 28. oktober 2006.
  3. ^ Derek Jensen. «SLOC has plenty to fund security, organizers say», Deseret News, October 20, 2001. Besøkt 2007-12-12.
  4. ^ «SLOC plotting how to dole out Olympics profits», Associated Press, ESPN, September 17, 2002. Besøkt 2007-12-12.
  5. ^ Eastland, Terry "In 2008, Will It Be Mormon in America?" The Weekly Standard June 6, 2005, nettsted besøkt 28. oktober 2006.
  6. ^ Mitt Romney and Timothy Robinson. Turnaround: crisis, leadership, and the Olympic Games (2007), ISBN 978-1-59698-514-8.
  7. ^ Aftenposten: Romney trekker seg, 7 februar 2008

rediger Eksterne lenker