Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette. Mangler som er blitt anført: Gjentakelser i tekst - manglende struktur/ oppbygning i artikkel


Leonardo da Vinci
Leonardo da Vinci
Selvportrett utført med rødt kritt, fra ca. 1512-1515.[n 1]
Født 15. april, 1452
Vinci, Firenze, Italia
Død 2. mai, 1519
Amboise, Indre-et-Loire, Frankrike
Nasjonalitet Italiensk
Felt malerkunst, arkitektur, astronomi, paleontologi, anatomi, geometri, matematikk, fysikk, dynamikk, metafysikk
Utdannelse Lærling hos Andrea del Verrocchio
Periode Høyrenessansen
«Den vitruviske mann», Leonardos studie av menneskekroppens proporsjoner.

Leonardo di ser Piero da Vinci (født 15. april 1452 i fjellandsbyen Vinci i nærheten av Firenze, død 2. mai 1519 i Amboise, Indre-et-Loire, Frankrike) var en av de største og mest mangesidige begavelser europeisk kultur har fostret. Han var blant annet både maler, billedhogger, arkitekt, oppfinner og vitenskapsmann. Han blir ansett som universalgeniet framfor noen, arketypen på «renessansemennesket».

Det er først og fremst som maler Leonardo er kjent. To av arbeidene hans, «Mona Lisa» og «Nattverden», er de mest kjente og de maleriene som oftest blir reprodusert og parodiert. Deres berømmelse kan bare sidestilles med Michelangelos Gud skaper Adam. Også Leonardos tegning «Den vitruviske mann» er blitt et ikon og viser hans interesse for menneskelig anatomi.

Leonardo var også ingeniør, med ideer som lå langt forut for hans tid. På tegnebordet oppfant han blant annet helikopteret, stridsvognen, bruken av konsentrert solenergi, kalkulatoren, dobbeltskroget og en grunnleggende teori for platetektonikk. Få av tegningene hans ble konstruert og realisert i løpet av hans levetid.[n 2] Som vitenskapsmann forbedret han i stor grad vitenskapene anatomi, astronomi, sivilingeniørfag, optikk og studiet av vann (hydrodynamikk).

Bare få av hans malerier og notatbøker finnes idag, i ulike samlinger som inneholder tegninger, vitenskapelige diagrammer og notater.

Innhold

rediger Biografi

rediger Tidlig liv 1452-1466

Leonardo ble født i 1452 i den lille toskanske fjellandsbyen Vinci, som "uekte" sønn av bondejenta Caterina og den fiorentinske notaren Piero da Vinci. Leonardo hadde ikke noe etternavn i den moderne betydningen; da Vinci betyr ganske enkelt «fra Vinci». Hans fulle navn var «Leonardo di ser Piero da Vinci», som betyr «Leonardo, sønn av (Mes)ser Piero fra Vinci».

Lite er kjent om Leonardo første år. De fem første årene bodde han i Anchiano i nærheten av Vinci. Deretter bodde han sammen med sin far, farens kone Albiera, besteforeldrene og en onkel (Francesco) i den lille landsbyen Vinci.

rediger Verocchios verksted 1466-1476

Den unge Leonardo viste tidlig ualminnelige evner, og da han var fjorten, i 1466, satte faren ham i lære hos en av datidas mest framgangsrike kunstnerne, Andrea di Cione, bedre kjent som Verocchio. Verocchio var en begavet og allsidig billedhogger, maler, bronsestøper og gullsmed. Han hadde uten tvil stor innflytelse på Leonardos utvikling. Verkstedet hans var senter for det intellektuelle Firenze, og hvor den unge Leonardo sikret seg en utdanning innen humanistiske fag. Andre berømte malere som gikk i lære hos, eller på andre måter blir assosiert med Verocchios verksted, er Ghirlandaio, Perugino, Botticelli og Lorenzo de Credi.

I 1472 ble Leonardo opptatt i Sankt Lukas laug som maler, Lionardo de Ser Piero da Vinci dipintore. Men selv etter at faren fikk ham etablert med eget verksted, var han så nært knyttet til Verocchio at han fortsatte å samarbeide med ham. Leonardos tidlige arbeider inneholder blant annet en pennetegning av Arno-dalen, tegnet 5. august 1473. I denne perioden arrangerte han også Medici-familiens prosesjoner i 1469 og 1475 og velkomstfestlighetene i Firenze i 1471 for Galeazzo Maria Sforza, hertugen av Milano.

rediger Profesjonelle liv 1476–1513

Fra 1482 til 1499 var hertugen av Milano Ludovico Sforza Leonardos velynder. Leonardo hadde sitt eget verksted med lærlinger. 70 tonn bronse som skulle brukes til Leonardos hestestatue Gran Cavallo, ble omstøpt til våpen til bruk mot franskmennene under Karl den VIII i 1495.

Da franskmennene vendte tilbake i 1498 under Ludvig XIII, falt Milano uten kamp, og Sforza ble fordrevet. Leonardo ble i Milano, inntil han en morgen så franske bueskyttere anvende leirmodellen (i full størrelse) av Gran Cavallo som øvelsesmål. Sammen med Salai og vennen Luca Pacioli (oppfinneren av det dobbelte bokholderi) reiste han til Mantova og to måneder senere til Venezia, for i slutten av april 1500 å fortsette til Firenze.

I Firenze gikk han i tjeneste som militær arkitekt og ingeniør hos Cesare Borgia, sønn av Rodrigo Borgia, senere pave Alexander VI. I 1506 vendte han tilbake til Milano, som nå var i hendene på Maximilian Sforza, etter at leietropper hadde fordrevet franskmennene. Her møtte han også Francesco Melzi, som skulle bli en nær venn og Leonardos ledsager og arving.

rediger Hans siste år 1513-1519

Fra 1513 til 1516 bodde han i Roma, hvor malere som Rafael og Michelangelo arbeidet på denne tiden. Leonardo skal ikke ha hatt så mye kontakt med dem.

I 1515 gjenerobret Frans I av Frankrike Milano, og Leonardo fikk til oppgave å skape et verk: «en mekanisk løve» til fredsforhandlingene i Bologna mellom den franske kongen og Pave Leo X. I 1516 gikk han i tjeneste hos Frans I, og han fikk landstedet Clos Lucé nær kongens residens på slottet Amboise. Leonardo fikk et stort beløp til sitt underhold og ble en nær venn av kongen.

Han døde den 2. mai i Cloux i Frankrike i 1519. Først den 12. august ble han begravet i kapellet i kirken Saint-Florentin i Amboise, en kirke som for lengst er revet ned. Etter hans ønske fulgtes kisten av 60 tiggere.

Leonardo synes ikke å ha hatt nære forbindelser med kvinner. I 1476 ble han anonymt beskyldt for å ha en homoseksuell forbindelse med den sytten år gamle modellen Jacobo Saltarelli, som også var kjent som prostituert. Han ble, sammen med tre andre unge menn, beskyldt for homoseksuell adferd. Alle fire ble allikevel frikjent i to omganger. Siden ble Leonardo og de andre overvåket av Firenzes «Nattens offiserer» – en form for politistyrke. Man kan ikke med sikkerhet fastslå om Leonardo var homoseksuell – eller om han simpelthen bare var aseksuell.

rediger Leonardos verk

rediger Leonardos manuskripter

En meget stor del av Leonardos notater er bevart, fordi man trodde at han skrev i kode. Av frykt for å miste noe viktig, turde man ikke brenne hans papirer like etter hans død. Da man hadde tydet hans notatsystem, var papirene blitt arkivert, og de er derfor bevart så man kan se dem i dag.

Notatene er ikke skrevet i kode, men Leonardo var venstrehendt og skrev baklengs, det vil si fra høyre mot venstre, som i orientalske skriftspråk. Leonardo kunne samle flere korte ord til et ord og tilfeldig oppdele lange ord i flere deler, og han brukte heller ikke punktum og komma. Når en enkelt side videre kan inneholde notater om flere forskjellige emner, er det ytterst vanskelig for den alminnelige leser å få en sammenheng ut av notatene.

rediger Malerier

På Leonardos tid var maleriet oftest et felles arbeide, hvor mesteren malte de viktigste figurene og assistenter og lærlinger resten på basis av skisser og instruksjoner fra mesteren. Det tidligste kjente verk av Leonardo antas å være den venstre engelen i Verrocchios «Kristi Dåp».

Leonardo signerte som regel sine verk «Leonardo» eller «Io, Leonardo» (Jeg, Leonardo), og derfor omtales hans verker oftest som «Leonardos», og ikke «da Vincis».

rediger Liste over malerier

Med sikkerhet å fastslå hvilke bilder som er malt av Leonardo selv, og hvilke som er malt av ham sammen med andre, eller av helt andre, er en vitenskap i seg selv, siden kunstnerne ikke fikk lov til å signere bildene sine selv. Dermed var det vanlig at kunstnerne på denne tiden puttet inn tegn som viste til navnet sitt eller hvem de var. Enten om det var et selvportrett eller tegnespråk for de første bokstavene i navnet sitt. Det finnes mange slike eksempler på hvordan kunstnerne la inn hemmelige signaturer i rennesansen.

Disse maleriene er med stor sikkerhet malt av Leonardo:

Nedenstående liste er det en del debatt om:

  • «Bebudelsen» ca. 1472-75.
  • «Madonna Litta» ca. 1490.
  • «Portrett av en ung mann» (muligvis musikeren Franchino Gaffurio) ca. 1490.
  • «Portrett av en ukjent kvinne» ca. 1490.
  • «Madonna i grotten» ca. 1493-1508. National Gallery, London.
  • «Madonna med barn» ca. 1501.
  • «Johannes Døperen» ca. 1513-16.
  • «Johannes Døperen ved foten av et tre» ca. 1513-16.

I 2005 oppdaget man at et bilde man før hadde ment var malt av en av Leonardos elever, høyst sannsynlig var malt av Leonardo selv. Bildet bærer tittelen «Maria Magdalena» og viser en barbrystet kvinne kledt i rødt med et slør for magen.[1]

rediger Berømte malerier

«Mona Lisa»

«Nattverden»

«Madonnaen i grotten» (1483-86)

«Dama con l'ermellino» (ca. 1483-90)

rediger Leonardo som ingeniør og forsker

Leonardos ingeniørmessige og vitenskapelige arbeide var ganske imponerende, dokumentert gjennom opp mot 13 000 sider notater og tegninger med en blanding av kunst og vitenskap.

Han var iakttager og prøvde å forstå fenomener gjennom detaljert iakttagelse og beskrivelse; han la ikke vekt på eksperimenter og teoretiske forklaringer. Leonardo ble i det store hele ignorert av tidens lærde, kanskje fordi han ikke mestret latin og matematikk.

Flyvning fascinerte ham, og derfor gjennomførte han detaljerte studier av fuglenes flyvning og planla adskillige flyvende maskiner; også et helikopter drevet av fire menn, samt en lett hangglider som antagelig ville ha virket. 3. januar 1496 forsøkte han uten hell en flyvende maskin som han hadde konstruert selv.

Leonardo deltok i obduksjoner og utførte på den bakgrunnen en rekke ytterst detaljerte tegninger av menneskets anatomi. Tegninger og iakttagelser som i 2005 fikk hjertekirurgen Francis Wells fra Papworth Hospital, Cambridge, til å endre sin metode. «Hva Leonardo sa om formen på hjerteklappen er viktig. Det betyr at vi nå kan reparere hjerteklappen på en bedre måte.»[2]

I 1502 tegnet han for sultan Beyazid II av Konstantinopel (nå Istanbul) en bro med en spennvidde på 240 meter til bruk over Bosporosstredets Det Gylne Horn mellom Konstantinopel og havnebyen Pera. Broen ble aldri bygget, men i 2001 ble en bro basert på Leonardos tegninger bygget ved Ås i Norge. Den kalles Da Vinci-broen.[3]

Hans notater omfatter også adskillige militære oppfinnelser, herunder et pansret kjøretøy drevet av mennesker eller hester, stridsvogner med roterende skjær og en kjempemessig armbrøst. Selv om man den gang antok at en kanonkules bane var en rett linje, fremgår det av Leonardos skisser at han hadde forstått at banen i høyere grad hadde form som en parabel.

Dessuten fremgår det at han syslet en del med optikk. Hans notater viser at forsøkene han gjorde innenfor optikken, var noe han holdt særdeles hemmelig. Mye av informasjonen om dette fikk han i kontakt med alkymisten Tommaso di Giovanni Masini, også kalt Zoroaster fra Peretola.

Leonardo offentliggjorde ikke selv sine skrifter, og de forble faktisk ukjente frem til det 19. århundre; de har derfor ikke hatt betydning for den tekniske utvikling. Noen av de mindre oppfinnelsene hans, den automatiske spolevikleren og en maskin for å utprøve materialers strekkfasthet, ble likeledes ikke kjent før etter Leonardos død.

Mange av Leonardos tegninger eies i dag av det britiske kongehus.


rediger Se også

rediger Fotnoter

  1. ^ Tegningen med rødt kritt er vidt akseptert som et originalt selvportrett. Men det er likevel ikke den enerådende oppfatningen. Hovedgrunnen til ikke å tilskrive Leonardo portrettet, er den at motivet tilsynelatende viser en mann som er eldre enn Leonardo noensinne ble. Men det er mulig at han tegnet dette bildet av seg selv som en aldrende mann med vitende og vilje, for å ligne Platon i Rafaels Skolen i Athen.
  2. ^ Metallurgi og ingeniørfag var i sin barndom under renessansen.

rediger Referanser

  1. ^ Mary portrait named as Leonardo's, The Times, 23. september 2005
  2. ^ Hjertekirurg endrer metode etter studier av Leonardos anatomiske tegninger, BBC News september 2005
  3. ^ Broprosjektet ved Ã…s i Norge

rediger Eksterne lenker

Commons har flere bilder og annet multimedieinnhold om Leonardo da Vinci
Wikiquote: Leonardo da Vinci – Sitater