- For det norske bandet, se Lava (band)
Lava er smeltet stein som er kommet ut av en vulkan. Ordet brukes bare om det som er kommet til overflaten. Inne i vulkanen og under jordskorpen kalles det magma. Det finnes mange typer lava, men den viktigste inndelingen er mellom tykt- og tyntflytende typer. Det finnes også svart lava som ikke er varm nok til å gløde, men som likevel er tyntflytende.
rediger Etymologi
Ordet lava har italiensk opprinnelse og kommer formodentlig fra det latinske labes som betyr "falle", "gli", "synke" eller "styrte sammen". Første gang ordet ble anvendt for magma som trenger opp på jorden var i Francesco Seraos korte vitnesbyrd av vulkanen Vesuvs utbrudd den 14. mai–3. juni 1737. Der beskrev han «en strøm av glødende lava» i analogi med vann og leire som fosset ned fra vulkanens sider etter heftig regn.
rediger Sammensetning og reologi
Når lavaen har stilnet etter et vulkanutbrudd, bygger den en ekstrusiv magmatisk bergart. Disse kan klassifiseres etter sin kjemiske sammensetning som enten felsisk, intermediäæ eller mafisk/ultramafisk. Det finnes andre måter å klassifisere lava, men dets kjemiske sammensetning er svært avgjørende for magmaens temperatur, viskositet og oppførsel ved utbruddet.
Felsisk lava som ryolitt og dacitt assosieres med stromboliske utbrudd, vanligvis i form av lavadomer og -dekke, og pyroklastisk utbruddsmateriale og tuff. Felsiske lavaer er eksremt viskøse. Dette beror på magmaen som er rik på aluminium, silika, kalium, natrium og kalsium. Magmaen byggar en polymerisert væske rik på feltspat og kvarts hvilket gjør magmaen betydelig seigere enn andre typer av magma. Felsisk magma kan bygge lava ved så lave temperaturer som 650–700°C men bruker være betydelig hetere.
Intermediær lava inneholder en lavere andel aluminium og silika og større andel magnesium og jern enn de felsiske. Også de bruker å assosieres med såkalte stromboliske utbrudd men også sammansatte vulkaner. De bygger andesittdomer og lavadekke. Kombinasjonen av deres lave aluminium- og silikainnhold og deres høyere temperatur (750–950°C) gjør dem noe mer lettflytende. Den høyere temperaturen tenderer også til å bryte opp de polymeriserte bindninger i magmaen hvilket ytterligere bidrar til å gjøre dem mer lettflytende samtidig som det underletter byggingen av krystaller. Den høuere andelen magnesium og jern viser seg i den mørkere grunnmassen og iblant også i krystaller i form av amfibol og pyroksen.
Mafisk lava har høyt innehold av jern og magnesium og lavt innhold av aluminium og silika. De kastes opp av jorden ved temperaturer over 950°C og deres kjemiske sammensetning sammen med den høye temperaturen gir en lav grad av polymerisering og viskositet i smelten. En typisk mafisk bergart er basalt og basaltisk magma på land assosieres med kjeglevulkaner ettersom lavastrømmene tenderer til å danne tynne strømmer med stor spredning.
Ultramafisk lava som komatiitt og andre magmaer rike på magnesium (som boninitt) utgjør en ekstrem form av lava. Komasiit inneholder mer enn 18 prosent magnesiumoksid etter å ha sprutet opp fra jorden ved temperaturer på omkring 1 600°C. Ved denne temperatur skjer ingen polymerisering i smelten hvilket resulterer i en lavastrøm med en viskositet tilsvarende vannets. Nesten alle ultramafiske lavaer stammer fra proterozoikum (2 400–542 millioner år siden) men noen yngre komatiitlavaer er kjente. I moderne tid (fanerozoikum) har jordens mantel kjølnet for mye for at tilstrekkelig med magnesiumrik magma skal kunne dannes.
