| Kurdisk ÙÙŰ±ŰŻÛ KurdĂź |
|
 |
|
| Brukt i | Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Irak, Iran, Libanon, Syria, Turkmenistan og Tyrkia |
| Region | MidtĂžsten |
| Antall brukere | ca. 13 000 000[1] |
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Indoiransk Iransk Vestiransk Nordvestiransk Kurdisk |
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet og det arabiske alfabetet |
| Offisiell status | |
|---|---|
| Offisielt i | Irak (Kurdistan) |
| SprÄkkoder | |
| ISO 639-1 | ku |
| ISO 639-2 | kur |
| ISO 639-3 | kur â kurdisk (generisk) ckb â sentralkurdisk |
| Wikipedia pÄ kurdisk | |
Kurdisk er et sprÄk som snakkes i omrÄdet som kalles Kurdistan, som omfatter deler av Iran, Irak, Syria og Tyrkia. Kurdisk er offisielt sprÄk i den kurdiske regionen i Irak, mens det er forbudt i Syria. Mellom 20 og 30 millioner snakker i dag kurdisk.
Kurdisk er et indoeuropeisk sprÄk i nÊr slekt med persisk. Det finnes flere dialekter. Hoveddialektene er kurmancß som snakkes i de nordlige omrÄdene og sorani som snakkes i sÞr. Forskjellene mellom dialektene kan vÊre sÄ store at kurdere fra forskjellige omrÄder har problemer med Ä forstÄ hverandre.
KurmancĂź brukes nord for floden Store Zab ved Arbil i irakisk Kurdistan, i det tidligere Sovjetsamveldet, i Tyrkia og i Syria. Sorani snakkes i Iran og sĂžr for Store Zab i Irak.
