- Kroatisk kan ogsÄ referere til Kroatia.
| Kroatisk hrvatski |
|||
| Brukt i | Kroatia, Ăsterrike, Bosnia-Hercegovina, Ungarn og Italia | ||
| Antall brukere | 6 214 643[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Slavisk Sydslavisk Vestlig Kroatisk |
||
| Offisiell status | |||
|---|---|---|---|
| Offisielt i | Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Burgenland (Ăsterrike), Vojvodina (Serbia) og CaraĆ-Severin (Romania) | ||
| Normert av | VijeÄe za normu hrvatskoga standardnog jezika | ||
| SprÄkkoder | |||
| ISO 639-1 | hr | ||
| ISO 639-2 |
|
||
| ISO 639-3 | hrv | ||
| Wikipedia pÄ kroatisk | |||
Kroatisk er et sydslavisk sprĂ„k som tales pĂ„ Balkan. SprĂ„ket er offisielt i Kroatia og Bosnia-Hercegovina, og i enkelte omrĂ„der i Romania, Serbia og Ăsterrike.
Mellom 5 og 6 millioner mennesker har kroatisk som morsmÄl. Kroatisk bestÄr av tre ganske forskjellige dialekter.
- I Zagreb-omrÄdet snakkes kajkavisk, en dialekt som er beslektet med slovensk.
- PĂ„ Istria, langs Adriaterhavskysten og pĂ„ Ăžyene, snakkes Äakavisk.
- Den mest utbredte dialekten, som snakkes i Slavonia, Dalmatia og Hercegovina, er ƥtokavisk. Denne dialekten bruker ogsÄ serberne.
Kroatisk er offisielt sprÄk i Kroatia og i Bosnia og Hercegovina, dette standardsprÄket baserer pÄ ƥtokavisk, men har ogsÄ innflytelse fra de to andre dialektene. StandardsprÄket bruker det latinske alfabetet.
Det finnes flere varianter av ƥtokavisk, der den kroatiske varianten kalles jekavisk og den serbiske ekavisk. En forskjell er at man i jekavisk gjerne sier «je» eller «ije», hvor man i ekavisk bruker «e».
I noen landsbyer innenfor adriaterhavskysten i regionen Molise i Italia er det fremdeles ca 2 000 personer som snakker (serbo)kroatisk. Disse er for det meste etterkommere etter kroater som flyktet fra tyrkernes framrykking pÄ Balkan pÄ 1200- tallet. De snakker en gammel variant av kroatisk som i motsetning til det moderne sprÄket ikke inneholder tyrkiske lÄnord.
rediger Referanser