Wikipedia

Den kinesiske kalender er en lunisolarkalender. I Kina benytter man i dag den gregorianske kalender, men den kinesiske kalender brukes fremdeles til markering av tradisjonelle helligdager, for eksempel kinesisk nyttår, Duanwu-festival og Månefestival. Den brukes også til å velge en gunstig dag for brylluper eller for innvielse av en ny bygning. Ettersom en måned i den kinesiske kalender er like lang som månens omløpstid, forteller kalenderen også noe om månens faser.

Den kinesiske kalender har også gitt navn til årene. De følger en syklus på tolv forskjellige år i denne rekkefølgen: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund, og gris. 29. januar 2006 begynte hundens år, og ved kinesisk nyttår 2007 startet grisens år. 7. februar 2008 gikk vi inn i Rottens år.

rediger Regelverk

Dagens kalender, som har hatt gyldighet siden 1645, lar seg sammenfatte med de følgende fem regler:

1. Utgangspunkt er den 120. østlige lengdegrad (Beijing: 116°25' Ø).
2. Døgnet begynner ved midnatt.
3. Nymåne faller alltid på månedens første dag.
4. Vintersolverv på den nordlige halvkule faller alltid i den 11. måned.
5. Blir det nødvendig med en skuddmåned, så blir det den første måneden mellom to vintersolverv som ingen Zhōngqì (kinesisk skrift: 中氣) faller i. Skuddmåneden får samme ordenstall som den forutgående måned.

De tolv Zhōngqì deler ekliptikken inn i 12 deler på hver 30°, og slik at solvervene og jevndøgnsdagene blir fire av de tolv Zhōngqì. Den midlere tidsmessige avstand mellom to Zhōngqì utgjør dermed 1/12 av et tropisk år, eller 30,43685 dager, og er noe lenger enn den midlere synodiske måned på 29,53059 dager.

Beregningen av den kinesiske kalender er så komplisert fordi den ikke hviler på middelverdier men på solens og månens nøyaktige astronomiske posisjon. Tiden mellom to Zhōngqì fluktuerer mellom 29,44 og 31,44 dager, og mellom synodiske måneder mellom 29,27 og 29,84 dager. Dermed forekommer det en sjelden gang at det faller to Zhōngqì på én måned, og at det finnes måneder uten noen Zhōngqì men som likevel ikke er skuddmåneder (tilsynelatende skuddmåneder).

rediger Sekstisyklusen

Årenes, månedenes og dagenes 60-syklus kombinerres med den syklus på ti himmelstammer (天干 tiāngān) og tolv jordgrener (地支 dìzhī), bedre kjent som de tolv dyretegn. Sektidagerssyklusen går tilbake i hvertfall til det 13. årh f.Kr., likeså er sekstimånedssyklusen gammel. Men sekstiårssyklusen går bare tilbake til det 3. årh., da den ble innført under Han-dynastiet. I dag er 60-års- og 12-års-syklusen bare av interesse innen kinesisk astrologi.

rediger De ti himmelstammer

De ti himmelstammer er en kombinasjon av de fem forvandlingsfaser og Yin og Yang.

1. 甲 kin. jiă, jap. kinoe (木の兄) eller kō: Tre og Yáng
2. 乙 kin. yĭ, jap. kinoto (木の弟) eller otsu: Tre og Yīn
3. 丙 kin. bĭng, jap. hinoe (火の兄) eller hei: Ild og Yáng
4. 丁 kin. dīng, jap. hinoto (火の弟) eller tei: Ild og Yīn
5. 戊 kin. wù, jap. tsuchinoe (土の兄) eller bo: Jord og Yáng
6. 己 kin. jĭ, jap. tsuchinoto (土の弟) eller ki: Jord og Yīn
7. 庚 kin. gēng, jap. kanoe (金の兄) eller kō: Metall og Yáng
8. 辛 kin. xīn, jap. kanoto (金の弟) eller shin: Metall og Yīn
9. 壬 kin. rén, jap. mizunoe (水の兄) eller jin: Vann og Yáng
10. 癸 kin. guĭ, jap. mizunoto (水の弟) eller ki: Vann og Yīn

rediger De tolv dyretegn

1. 子 zĭ: Rotte (鼠 shŭ), se Rottens år
2. 丑 chŏu: Okse (牛 niú), se Oksens år
3. 寅 yín: Tiger (虎 hŭ), se Tigerens år
4. 卯 măo: Hare (兔 tù), se Harens år
5. 辰 chén: Drage (龍 lóng), se Dragens år
6. 巳 sì: Slange (蛇 shé), se Slangens år
7. 午 wŭ: Hest (馬 mă), se Hestens år
8. 未 wèi: Sau (羊 yáng), se Sauens år
9. 申 shēn: Ape (猴 hóu), se Apens år
10. 酉 yŏu: Hane (鷄 jī), se Hanens år
11. 戌 xū: Hund (狗 gŏu), se Hundens år
12. 亥 hài: Gris (猪 zhū), se Grisens år

De tolv dyretegn eller jordgrener brukes også for å inndele døgnet i tolv (dobbelt)timer. Da er 子 middnattstimen og 午 middagstimen. Til i dag har betegnelsen wŭqián (午前, jap. gozen = før hesten) holdt seg som formidddag, og wŭhòu (午後, jap. gogo = etter hesten) som ettermiddag.

Kinesisk drage

De kinesiske dyrekretstegn blir ikke påvirket horoskopisk av solen, men av månen. Deres syklus er ikke på tolv måneder, men på tolv år. Det kinesiske nyttår begynner ikke omkring 1. januar, men ligger mellom 21. januar og 19.februar, ettersom det følger månekalenderen og ikke begynner før ved annen nymåne etter vintersolverv.

Folk i Asia forholder seg til en horoskopsyklus som stammer fra Han-dynastiets tid. Tilblivelsen kan tilbakeføres til en legende: Til nyttårsfesten innbød Buddha alle universets dyr til en fest. Men det var bare tolv som møtte frem. Først rotta, så oksen, så tigeren, og så videre. Som takk gav Buddha disse sine tro den gave at de hver skulle herske over ett år, og bestemme over alle hendelser og skjebner det året.

rediger De 60 kombinasjoner

Det finnes (10•12/2) 60 mulige kombinasjoner av stamme og grener (干支 gānzhī). I tabellen t.h. er alle seksti kombinasjoner med de tilhørende år fra 1864 til 2043. Ettersom det kinesiske nyttår ikke er det samme som det gregorianske, er ikke overensstemmelsen med gregoriansk tidsregning helt nøyaktig, men kan avvike i januar og februar.

rediger Årets 24 stasjoner

Året er fininndelt i 24 stasjoner, de 24 Jiéqì (節氣), som deler inn solåret i 24 nesten like store deler. Klimatisk passer beskrivelsene bedre for Nord-Kina enn for Sør-Kina. Fra og med Yǔshuǐ (雨水) er annenhver stasjon en Zhōngqì (中氣). På grunn av skuddmånedene og andre avvik er tilpasningen til datoer fra den gregorianske kalener ikke helt nøyaktig.

rediger Vår 春 Chūn

1. 立春 Lìchūn - Vårstart (3.-5. februar)
2. 雨水 Yǔshuǐ - Regnvann (18.-20. februar)
3. 驚蟄 Jīngzhé – Insektenes oppvåkning (5.-7. mars)
4. 春分 Chūnfēn - Vårjevndøgn (20.-22. mars). Det bør regne.
5. 清明 Qīngmíng – Lys klarhet / klart lys (4.-6. april) Gravrenselsesfesten.
6. 穀雨 Gǔyǔ – Kornregn / såregn (19.-21. april) Hvetesåkornets tid.

rediger Sommer 夏 Xià

1. 立夏 Lìxià - Sommerstart (5.-7. mai). Det varme været begynner.
2. 小滿 Xiǎomǎn – Liten fylde (20.-22. mai). Vinterhveten innhøstes.
3. 芒種 Mángzhòng – Grøde med korn (5.-7. juni). Kornavlingenes vokstertid over.
4. 夏至 Xiàzhì - Sommerankomst (21.-22. juni, Sommersolverv, årets lengste dag.
5. 小暑 Xiǎoshǔ – Liten hete (6.-8. juli)
6. 大暑 Dàshǔ – Stor hete (22.-24. juli)

rediger Høst 秋 Qiū

1. 立秋 Lìqiū - Høststart (7.-9. august)
2. 處暑 Chǔshǔ – Slutt på heten (22.-24. august)
3. 白露 Baílù – Hvit tø (7.-9. september). Det tørre været begynner.
4. 秋分 Qiūfēn - Høstjevndøgn (22.-24. september)
5. 寒露 Hánlù - Kald tø (8.-9. oktober). De første bladene faller av trærne.
6. 霜降 Shuāngjiàng - Fallende modenfrukt (23.-24. oktober). Den første frosten.

rediger Vinter 冬 Dōng

1. 立冬 Lìdōng - Vinterstart (7.-8. november)
2. 小雪 Xiǎoxuě – Midlere snø (22.-23. november)
3. 大雪 Dàxuě – Stor snø (6.-8. desember)
4. 冬至 Dōngzhì - Vinterankomst (21.-23. desember, Vintersolverv)
5. 小寒 Xiǎohán – Midlere kulde (5.-7. januar)
6. 大寒 Dàhán – Stor kulde (20.-21. januar)

rediger Tradisjonelle kinesiske fester