ï»ż

 

«Jazz» har flere betydninger.
Waldemar KurpiƄski & Tress Jazz band i Tygmont Club, Warsawa, Polen (2006)

Jazz er en musikksjanger som vokste ut av bluesen ved begynnelsen av 1900-tallet. Jazz har en hel rekke undersjangere som er til dels svÊrt ulike, men felles for det meste av hva som kalles jazz er at musikernes improvisasjon stÄr sentralt.

Innhold

rediger Overblikk

Jazz har rÞtter i blues, musikken som de afrikanske slavene utviklet da de ble bortfÞrt til Amerika. De vanligste instrumentene brukt i jazz er de samme som ble brukt av korps og danseband pÄ begynnelsen av det 19. Ärhundret.

Det er uklart hvordan ordet «jazz» har oppstÄtt. Noen mener at det kommer fra kreolsk chasse (jakt), andre tror det kommer fra chasse-beau som er en dansefigur i cakewalk. Det sies ogsÄ at de hvite amerikanerne skal ha kalt slavenes musikk «... and all that jazz», som ble slang for noe i retningen av «... og alt det latterlige nonsens».

Helt i begynnelsen var jazz ren dansemusikk, og rytmen var det vesentlige. Musikken kom fra brassbandene pÄ slutten av 1800-tallet, og det var ofte ragtime-musikk, eller marsjer man gjorde dansbare ved Ä synkopere dem.

rediger Historie

Buddy Boldens band (1905) fra New Orleans.

Jazzen oppsto i SÞrstatene i USA ved begynnelsen av 1900-tallet, der afrikanske og europeiske musikktradisjoner mÞtte hverandre. Jazzens rÞtter ligger pÄ den ene side i afroamerikanske musikktradisjoner som blues, ragtime, spiritual og work song, og pÄ den annen side i forskjellig slags musikk som europeiske innvandrere hadde tatt med seg hjemmefra, slik som regional folkemusikk og militÊrmusikk. Ut av dette oppsto det en rekke nye musikalske uttrykksformer, fÞrst i New Orleans, senere i Chicago og andre storbyer i USA der det fantes en stor andel av negre.

Jazzen kan sies Ä ha blitt fÞdt i 1917, da grammofonplaten ble oppfunnet. Den fÞrste ble produsert i New York med Original Dixieland Jass Band. Siden ble ogsÄ skrivemÄten «jazz» brukt om denne nye musikken.

Original Dixieland Jass Band ga ut jazzens fĂžrste plate (1917).

Kronologien som fĂžlger er ikke Ă„ forstĂ„ som epoker som har avlĂžst hverandre. Man sluttet ikke Ă„ produsere musikk i Ă©n sjanger selv om den neste kom. Årstallene er bare til grov orientering, eksemplifisert ved musikere og artister.

rediger 1900

PÄ begynnelsen av 1900-tallet hadde man musikksjangere som blues, ragtime, spiritual og work song. Ingen av disse er jazz, men musikkretninger som dannet grunnlaget for at jazzen skulle oppstÄ.

rediger 1910

Da improvisasjon ble innfĂžrt som et element i musikken til marsj-, salong- og ragtimebandene i New Orleans, oppsto uttrykket New Orleans-jazz, med kjente navn som Buddy Bolden, senere King Oliver, Louis Armstrong og Jelly Roll Morton.

Dixieland, som blant annet Eddie Condon er kjent fra, er musikalsk sett det samme som New Orleans-jazz, men med hvite musikere. Det amerikanske Original Dixieland Jass Band utga den fĂžrste jazzplate (1917), og bandets plater ble etter turne til England (1919) de fĂžrste distribuert til Skandinavia.

The King & Carter Jazzing Orchestra i Houston, Texas, Januar 1921.

rediger 1920

Louis Armstrong var et musikalsk ideal for mange, og Chicago Jazz betegner musikk av hvite musikere i Chicago med Armstrong som forbilde. George Gershwin hadde premiere i 1924 med «symfonisk jazz» i sin Rhapsody in Blue, fremfÞrt av Paul Whitmans orkester, som ledd i hans «An Experiment in Modern Music» (Aeolian Hall, New York).

Stride piano er virtuos pianojazz med sterke ragtime-elementer. Som kjente navn i denne sjangeren kan nevnes Fats Waller, James P. Johnson og Earl Hines. Boogie Woogie er bluesorientert pianojazz med typiske drivende bassfigurer, spilt av bl.a. Meade Lux Lewis, Albert Ammons og Pete Johnson.

En av de absolutt fĂžrste norske jazzgrupper var Sixpence Jazzband (Kristiania, 1923), og det lengstspillende, Bodega Band ble etablert i Trondheim (1929).

rediger 1930

PÄ 1930-tallet utviklet den kjente swingen seg, og store instrumentalister, komponister og orkesterledere som Count Basie, Duke Ellington, Glenn Miller og Artie Shaw blir kjent. Swing er en arrangert combojazz, eller big band jazz, med en ekstremt tett samspilt rytmeseksjon. Dette oppstÄr ved at de enkelte musikere spiller med en viss grad av rytmisk frihet i forhold til hverandre og til den felles grunnrytmen (beat).

String swing er et begrep som blir brukt i flere sammenhenger. En av dem betegner den fÞrste egne europeiske jazz-stilen, egentlig Hot club jazz, som fikk innflytelse fra sintienes musikk, blant annet ved Ä innfÞre fiolin som instrument. Denne stilen er kjent i Norge gjennom Hot Club de Norvége (1980-). De franske Django Reinhardt og Stéphane Grappelli er gode eksempler pÄ denne sjangeren.

I Sverige etableres tidsskriftet Orkesterjournalen i 1933, og blir verdens mest langvarige jazz-tidsskrift, tett etterfulgt av Down Beat (1934).

rediger 1940

En videreutvikling av swingen er bebop, og navn som forbindes med denne sjangeren er Dizzy Gillespie, Charlie Parker og Bud Powell. Bebop har fokus pÄ solistisk improvisasjon, som regel spilt i en kvintett, og kjennetegnes ved kompleks harmonikk og hÞyt tempo. Blue notes er karakteristisk for denne stilen. En nordmann som bÞr nevnes i denne sammenheng er Egil «Bop» Johansen.

rediger 1950

Cool jazz (Miles Davis, John Lewis, Chet Baker, Stan Kenton) er jazz med mer strukturert komposisjon og improvisasjon enn bebop, med innflytelse fra europeisk komposisjonsteknikk. Stilen er mer introvert enn bebop, og anser seg for Ă„ vĂŠre mer lyttemusikk (kunstmusikk) enn underholdningsmusikk.

I Norge dannes Norsk jazzforbund i 1953 og etablerer Buddyprisen Äret etter. Hard bop (med navn som Art Blakey, John Coltrane, Miles Davis og Horace Silver) er en videreutvikling av bebop, med blikk tilbake pÄ jazzens rÞtter i blues, soul og afrikansk musikk. I Third Stream (eksempelvis John Lewis og Modern Jazz Quartet) Äpnes jazzbegrepet for alle mulige musikktradisjoner, blant annet europeisk kunstmusikk.Samtidig oppstÄr en sjanger, New Orleans jazz revival,(1938-)eller bare 'revival'(I noen diskursive sammenhenger gÄr bÄde New Orleans og Dixielandrevival under begrepet 'revival'. som ser tilbake pÄ den tradisjonelle stilen 'New Orleans' men musikerne som utvikler stilen tar gjerne med elementer fra de samtidige stilene, swing og bebop.

rediger 1960

Norges fĂžrste jazzfestivaler etableres: Moldejazz (1961) og Kongsberg Jazzfestival (1965). Orkestral jazz (Gunther Schuller og Gil Evans) er Third stream i stort format, ofte som stĂžrre komposisjoner.

I frijazz (Ornette Coleman, Cecil Taylor, Albert Ayler, Sun Ra) begynner jazzen Ä lÞse seg fra tradisjonell rytme og harmoni - energy play istedenfor swing, der uvante harmonier og stÞy blir benyttet som elementer. Cecil Taylors opptreden pÄ Metropol Jazz Club i Oslo var en milepÊl i denne sammenheng, sett med norske Þyne.

Free bop (Miles Davis, Charles Lloyd, Wayne Shorter) er en videreutvikling av Ornette Colemans og John Coltranes modal jazz.

rediger 1970

Fusion (Rock-Jazz) (Miles Davis, Herbie Hancock, John McLaughlin, Joseph Zavinul, Chick Corea og Al DiMeola har elementer fra den samtidige rock-musikken, sÊrlig elektroniske og elektronisk forsterkete instrumenter. Lydstyrken blir hÞyere, og jazz og rock begynner Ä pÄvirke hverandre gjensidig.

Akustisk jazz (Keith Jarrett, Chick Corea, Gary Burton) derimot, er en romantisk orientert stil uten elektroniske virkemidler. Sjangeren oppsto som en motvekt til rock-jazz. Musikkteoretisk var den basert pÄ Ornette Colemans teorier.

Mainstream (Oscar Peterson, J. J. Johnson, Phil Woods) er en stil avledet av en blanding av swing, tidlig bebop og Kansas City bop. Det er den eneste av de tradisjonelle jazzstilene som fremdeles er i utvikling.

I Norge etableres Vossajazz (1973) og den toneangivende jazzlinja (NTNU) (1979).

rediger 1980

Loft (Sam Rivers, Anthony Braxton, Marion Brown, Roscoe Mitchell) er frijazz med enklere strukturer og mer melodisk utforming, med den hensikt Ă„ gjĂžre musikken lettere tilgjengelig for lytteren.

Neo-hardbop (Wynton Marsalis, Roy Hargrove, Terri Lyne Carrington) er hardbop som pÄ 50-tallet, med mye blues og intensitet og lite eksperimentering. Oslo Jazzfestival starter opp i 1986.

rediger 1990

rediger 2000

Hip-hop jazz (Matthew Shipp, DJ Spooky, Us3, Guru's Jazzmatazz) er en sammenfĂžring av forskjellige musikkretninger fra 90-tallet, fĂžrt sammen av fargede kunstnere.

Nu jazz (Bugge Wesseltoft) er tradisjonell jazz med innflytelse fra forskjellige former av elektronisk musikk.

rediger Viktige begrep

  • Avantgarde jazz betegner ofte de nyskapte stilartene i en gitt epoke.
  • Jazz combo er et band med tre musikere og oppover. BestĂ„r gjerne av komp (bass, trommer og gitar eller piano) med blĂ„sere og/eller vokal.
  • Big band er et jazzband med flere musikere enn i en jazz combo, besetningen og antall musikere kan variere. En noksĂ„ vanlig besetning vil vĂŠre: 5 saksofoner, 5 trompeter, 5 tromboner og komp (trommer, bass, gitar og/eller piano). Storband er som regel notebasert, men mer improvisasjonsbaserte storband finnes ogsĂ„, f.eks. Sun Ras band pĂ„ 60-tallet.
    Eksempler pÄ berÞmte storband er Duke Ellingtons band og Count Basies band.
  • Standards (eller standardlĂ„ter) er repertoarstykker som blir spilt sĂŠrlig ofte. Disse lĂ„tene har gjennom Ă„rene blitt sĂ„ kjente at de fleste musikere innen jazzsjangeren kan mĂžtes og spille dem sammen uten Ă„ Ăžve fĂžrst.

rediger Litteratur

  • Leonard Feather: The Encyclopedia of Jazz, New York 1955
  • Leonard Feather: The Encyclopedia of Jazz in the 60s, New York 1966
  • Leonard Feather og Ira Gitler: The Encyclopedia of Jazz in the 70s, New York 1976
  • John Chilton: Who's Who of Jazz. Storyville to Swing Street, London 1970/1985
  • Peter Clayton og Peter Gammond: The Guiness Jazz A-Z, Winfield 1986
  • Dita von Szadkowski: GrenzĂŒberschreitungen Jazz und sein musikalisches Umfeld der 80er Jahre ISBN 3-596-22977-4
  • Ian Carr, Digby Fairweather og Brian Priestley: Jazz. The Essential Companion, London 1987
  • Philippe Carles, AndrĂ© Clergeat og Jean-Louis Comolli (Utgivere): Dictionnaire du Jazz, Paris 1988
  • Barry Kernfeld (Utgiver): The New Grove Dictionary of Jazz, 2nd edition, London 2001 (3 bind)
  • Martin Kunzler: Jazz-Lexikon, Reinbek ved Hamburg 2002 (2 bind)

rediger Se ogsÄ

Jazzfestivaler

rediger Eksterne lenker

Disse lenkene er alle til engelsksprÄklige sider: