Isaac Newton (46) pÄ Godfrey Knellers portrett fra 1689 |
|
| FĂždt | 4. januar 1643 [Jul: 25. desember 1642[1] |
|---|---|
| DÞd | 31. mars 1727 (84 Är) [Jul: 20. mars 1726[1] |
| Nasjonalitet | Engelsk |
| Fagfelt | Teologi, Fysikk, Matematikk, Astronomi, Naturlig filosofi, Alkymi |
| Institusjon | University of Cambridge Royal Society |
| Alma mater | Trinity College, Cambridge |
| Akademisk veileder | Isaac Barrow |
| Doktorgradsstudenter | Roger Cotes William Whiston John Wickins[2] Humphrey Newton[3] |
| Kjent for | Newtonsk mekanikk Universal gravitasjon Matematisk analyse Klassisk optikk |
| Influert av | Nicolas Fatio de Duillier |
Sir Isaac Newton (fĂždt 4. januar 1643, dĂžd 31. mars 1727) [Jul.: fĂždt 25. desember 1642, dĂžd 20. mars 1727[1] var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof. Han blir betraktet som en av tidenes stĂžrste vitenskapsmenn og matematikere.
Hans hovedverk, Philosophiae Naturalis Principia Mathematica (ofte bare kalt Principia) ble publisert i 1687, og gjennom dette verket la Newton grunnlaget for den klassiske mekanikken. Han gikk ut fra Keplers lover om planetenes bevegelse, og han var den fÞrste til Ä vise at bevegelsen til objekter pÄ jorda og objekter i himmelrommet fÞlger de samme lovene. Newton gjorde ogsÄ store oppdagelser i matematikken, og sammen med Leibniz regnes han som grunnleggeren av matematisk analyse (ofte kalt kalkulus).
Innhold |
rediger Biografi
rediger Tidlige Är
Isaac Newton ble fÞdt i Woolsthorpe i England. Han var sÞnn av en bonde, og familien eide bÄde jord og dyr. Newton ble visstnok fÞdt fÞr tiden, og det var ikke mange som trodde han ville leve opp. Faren, som ogsÄ het Isaac Newton, dÞde tre mÄneder fÞr sÞnnen kom til verden. Ellers er det ikke sÄ mye vi vet om ham.
Moren, Hanna Ayscough, giftet seg pÄ nytt da Isaac var tre Är gammel. Hun forlot hjembyen for Ä bo hos sin nye mann, mens Isaac flyttet inn hos bestemoren, Margery Ayscough. Han begynte fÞrst pÄ landsbyskolen der han bodde, men ble senere sendt til skole i nabobyen Grantham. Mens han gikk pÄ skole der, bodde han hos byens apoteker, William Clarke. Han ble etter hvert forlovet med Clarkes datter Anne, fÞr han reiste til Universitetet i Cambridge som 19-Äring.[4] IfÞlge andre kilder het jenta Katherine og ikke Anne, og det er mye som tyder pÄ at de to aldri ble forlovet.
Fra han var 12 til han var 16 Är, gikk Isaac pÄ The King's School i Grantham. Da ble han tatt ut av skolen for en periode, fordi moren Þnsket at han skulle bli bonde. Dette gikk svÊrt dÄrlig, og ved en anledning skal han visstnok ha satt fyr pÄ lÄven under et eksperiment. Til slutt ser det ut til at skolens rektor fikk overtalt Newtons mor til Ä la sÞnnen fortsette skolegangen, og da han var 18 Är fullfÞrte han skolen med strÄlende resultat.
rediger Studentlivet
Som nittenĂ„ring begynte han Ă„ studere pĂ„ Trinity College ved Universitetet i Cambridge. PĂ„ den tiden var Trinity preget av teoriene til Aristoteles, men Newton foretrakk mer moderne filosofer som Descartes. Han leste ogsĂ„ arbeidene til astronomene Galileo, Copernicus og Kepler. Newton blandet seg fort med de mer etablerte studentene, og han leste det han selv ville nĂ„r han hadde mulighet for det. Matematikken tok over for de mer «matnyttige» jusstudiene, og en av professorene, Isaac Barrow (1630â1677) sĂ„ etter hvert hvilket geni han hadde fĂ„tt som elev. I 1665 oppdaget Newton det generelle binomialteoremet, han begynte Ă„ utvikle en matematikk som senere skulle bli kjent som matematisk analyse. Like etter at Newton hadde tatt sine eksamener samme Ă„r, ble universitetet stengt pĂ„ grunn av en byllepestepidemi. De neste 18 mĂ„nedene arbeidet Newton videre hjemmefra, og pĂ„ denne tiden arbeidet han med bĂ„de matematisk analyse, optikk og gravitasjonsloven. Det var i denne perioden Newton gjorde noen av sine aller viktigste oppdagelser. Han fant blant annet ut at hvitt lys inneholder alle verdens farger, og han utviklet en nytt type teleskop. Kraftenheten «Newton» er oppkalt til ĂŠre for hans arbeid.
rediger Matematikk
PÄ omtrent samme tid, og helt uavhengig av hverandre, utviklet bÄde Newton og Leibniz matematisk analyse. Det er mye som tyder pÄ at Newton utviklet sine metoder noen Är fÞr Leibniz, men han publiserte nesten ingenting fÞr i 1693. Den endelige avhandlingen om emnet kom ikke fÞr i 1704. Leibniz, pÄ sin side, ga en fullstendig publikasjon av sine arbeider allerede i 1684. Newton og Leibniz hadde utviklet hver sin sÊregne notasjon, og det var etterhvert Leibniz sin notasjon som ble tatt i bruk i Europa. I 1699 begynte noen medlemmer av Royal Society Ä anklage Leibniz for plagiat, og denne striden brÞt for alvor ut i 1711. Dette ble starten pÄ en bitter krangel med Leibniz som ikke tok slutt fÞr Leibniz dÞde fem Är senere. Denne krangelen skapte ogsÄ et skille mellom de britiske matematikerne og matematikerne pÄ kontinentet.
I 1669 ble Newton professor i matematikk ved Universitetet i Cambridge, i den stillingen som var blitt opprettet av Henry Lucas i 1663 (kalt the Lucasian Chair). Enhver lÊrer ved universitetene i Cambridge og Oxford pÄ den tiden mÄtte vÊre ordinerte prester, men i den stillingen Newton fikk var det ikke noe krav at en var aktiv i kirken. Newton argumenterte for at dette burde frita ham for ordinasjonskravet, og dette fikk han den nÞdvendige tilslutningen til fra kong Karl II.
rediger Matematisk utregning av tyngdekraften
Newton brukte en ligning til Ä regne ut hvordan tyngdekraften fungerer. MÄnen faller mot Jorden med ca en millimeter i sekundet, beregnet ut fra lengden pÄ dens bane og tiden den bruker pÄ en runde. (Hvis den ikke falt, ville den fortsatt i en rett linje ut i verdensrommet.)
Jordens diameter er ca 12.800 km, sÄ vi befinner oss ca 6.400 km over Jordens sentrum, mens mÄnen sirkler ca 384.000 km over Jordens sentrum, og er altsÄ ca 60 ganger lenger unna enn oss.
PÄ Jordens overflate vil en gjenstand falle snaut 5 meter pÄ et sekund. MÄnen faller bare en millimeter. Deler man de to tallene med hverandre, finner man at gravitasjonen pÄ Jordens overflate er 3.600 ganger sterkere enn pÄ mÄnen. Med andre ord: MÄnen er 60 ganger lenger borte fra Jordens sentrum enn vi er, men tyngdekraften er svekket, ikke 60 ganger, men 60 x 60 (3.600) ganger - det vil si at tyngdekraften opptrer i overensstemmelse med kvadratet av avstanden mellom de involverte objektene! [5]
rediger Newtons arbeider
Newton leverte viktige arbeider pÄ flere omrÄder, men de tre publikasjonene som ofte regnes som hovedverkene er:
De newtonske bevegelseslover ble godtatt som ubestridelige lover i mekanikken inntil slutten av 1800-tallet. Etter at Albert Einstein (1879-1955) la frem sin relativitetsteori, blir Newtons lover regnet som spesialtilfeller av mer generelle lover. Newtons lover gjelder bare for legemer som beveger seg med liten fart sammenliknet med lysfarten.
rediger Newtons bevegelseslover
Newtons fÞrste lov: NÄr resultatet av alle kreftene som virker pÄ en gjenstand er lik null, er gjenstanden i ro eller i bevegelse med konstant fart langs en rett linje.
Hvis
, sÄ er
konstant. Motsatt gjelder det ogsÄ at hvis
er konstant, sÄ er
.
Newtons andre lov: NÄr en kraft virker pÄ et legeme vil legemet akselerere etter formelen
, hvor
er resultantkraften, m er legemets masse og
er akselerasjonen.
Newtons tredje lov: NÄr det virker en kraft pÄ et legeme, virker det en like stor og motsatt rettet kraft fra legemet.
rediger Viktige begivenheter i Newtons liv
- 1642 - Newton blir fĂždt i landsbyen Woolsthorpe i Lincolnshire.
- 1644 - Newtons mor gifter seg igjen og flytter til en nĂŠrliggende landsby. Isaac overlates i bestemorens varetekt.
- 1653 - Moren vender hjem, da hennes annen mann dĂžr.
- 1659 - Moren avbryter sÞnnens skolegang og gir ham ansvaret for gÄrden.
- 1661 - Newton blir tatt opp pÄ Trinity College som "sizar".
- 1665 - FÄr sin bachelorgrad fra Cambridge og flykter hjem til Woolsthorpe for Ä unngÄ pesten.
- 1665-66 - Newtons annus mirabilis, hvor han bl.a. fÄr inspirasjon til sin lov om tyngdeloven.
- 1667 - Newton vender tilbake til Cambridge og blir valgt inn i bestyrelsen for Trinity College.
- 1669 - Blir Lucasian Professor i matematikk ved Cambridge.
- 1672 - Medlem av Royal Society.
- 1678 - Newton fÄr sitt fÞrste nervesammenbrudd etter en kontrovers med Hooke.
- 1687 - Utgir Philosophiae Naturalis Principia Mathematica.
- 1693 - Det andre nervesammenbruddet etter bruddet med Fatio.
- 1696 - Flytter til London og utnevnes til bestyrer av Den Kongelige Mynt.
- 1699 - Utnevnes til leder av Den Kongelige Mynt.
- 1703 - President for Royal Society etter Hookes dĂžd.
- 1704 - Utgir Optics.
- 1720 - Newton taper store penger pÄ en aksjespekulasjon (Sydhavsboblen).
- 1727 - Newton dÞr i en alder av 84 Är.
rediger Fotnoter og referanser
- ^ a b c PÄ Newtons tid var bÄde juliansk og gregoriansk kalender i bruk i Europa. Den gregorianske kalenderen var ti dager foran den julianske da Newton ble fÞdt.
- ^ http://www.winclavering.ukpeople.com/page3.html Cambridge history
- ^ http://www.winclavering.ukpeople.com/page3.html Cambridge history
- ^ Bell, E.T. [1937] (1986). Men of Mathematics, Touchstone edition, New York: Simon & Schuster, s. 91-92.
- ^ David Bodanis: E = mc2, forlaget Gyldendal, Oslo 2001, ISBN 82-525-4948-9
rediger Litteratur
- Bell, E.T. (1937). Men of Mathematics. New York: Simon and Schuster. ISBN 0-671-46400-0.
- Christianson, Gale (1984). In the Presence of the Creator: Isaac Newton & his times. New York: Free Press. ISBN 0-02-905190-8.
- White, Michael (2002) Isaac Newton: den siste trollmannen. Oslo: Damm. ISBN 978-82-496-0416-6
rediger Eksterne lenker
| Wikiquote: Isaac Newton â Sitater |
- Newton-biografi
- Den unge Isaac Newton - Biografi pÄ forskning.no
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
