ï»ż

 

Wikipedia

Interlingua brukes internasjonalt som en betegnelse pÄ sprÄk som brukes i internasjonal eller mellomsprÄklig kommunikasjon.

Interlingua er ogsÄ navnet pÄ minst to kunstige sprÄk, og lett Ä forveksle med navnet til et tredje kunstig sprÄk, Interlingue (opprinnelig kjent som Occidental).

Alle tre sprÄk beskrives i litteraturen som nylatinske. Tross at de er utviklet pÄ ulik mÄte og med forskjellige mÄlsettinger, er de svÊrt like og gjensidig forstÄelige, og kan lett leses av en person som kan et sÞreuropeisk latinsk sprÄk som spansk eller italiensk.

Innhold

rediger Interlingua (Latino Sine Flexione)

Latino Sine Flexione (forkortelse LSF - pÄ norsk: Latin uten bÞyinger) ble publisert av den kjente italienske matematikeren Giuseppe Peano i 1903.

Det er, som navnet sier, bygd pÄ Latin, men uten de mange bÞyingene i kasus, tider osv. som gjÞr dette sprÄket sÄ vanskelig Ä lÊre.

Latino Sine Flexione ble senere omdĂžpt til Interlingua.

For Ä unngÄ forvekslinger, skriver litteraturen om plansprÄk ofte Interlingua/LSF, i motsetning til det nyere sprÄket (omtalt nedafor) som kalles Interlingua/IALA.

Etter 1950 har Interlingua/LSF vĂŠrt lite brukt.

For nĂŠrmere beskrivelse, se artikkel om Latino Sine Flexione.

rediger Interlingua (IALA)

Det sprÄket som i dag er mest kjent som Interlingua, ble utarbeidet av The International Auxilliary Language Association (forkortelse IALA - pÄ norsk: Organisasjonen for internasjonale hjelpesprÄk).

IALA startet i 1924, og arbeidet fra 1937 med Ä utvikle et nytt internasjonalt hjelpesprÄk. Det ble offentliggjort av organisasjonens siste leder, Alexander Gode, i 1951.

IALA ga ut en grammatikk, en 27 000 ords ordbok (bare fra Interlingua til engelsk) og introduksjonsboka Interlingua a Prime Vista (Interlingua ved fĂžrste blikk).

SprÄkets vokabular bestÄr hovedsakelig av fellesromanske ord; den aktuelle formen og stavemÄten til ordene er laget pÄ grunnlag av det som er mest utbredt blant de europeiske sprÄkene. Hovedhensikten til sprÄket er at ordene skal kunne gjenkjennes og forstÄs av europeiske sprÄkbrukere, uten Ä trenge opplÊring i Interlingua.

Interlingua er lett for folk som kan f.eks. engelsk og fransk, eller pÄ andre mÄter har lÊrt mange latinske ordrÞtter (bl. a. mange leger og apotekere). En som snakker Interlingua, kan ogsÄ hÄpe Ä bli forstÄtt av velvillige folk i Italia og Spania. For brukere av germanske eller slaviske sprÄk som ikke kan latinske fremmedsprÄk, er Interlingua derimot ikke forstÄelig.

PÄ 1950-tallet ble Interlingua brukt i en viss grad til resymeer i en del vitenskapelige tidsskrifter, sÊrlig om medisin, men det har avtatt senere. SprÄket var heller aldri i nÊrheten av Ä rokke den totale dominansen til engelsk i slik publisering.

Litteraturen pÄ Interlingua omfatter hundrevis av bÞker og mange titalls tidsskrifter. LÊrebÞker, tekster og diskusjonsgrupper som bruker Interlingua fins pÄ Internett. En Wikipedia pÄ Interlingua hadde i desember 2005 like under 3 000 artikler.

Organisasjoner som arbeider for Interlingua fins i mange land, bl.a. i Norge og Sverige. De har internasjonale kongresser der Interlingua er eneste brukssprÄk. Antall brukere anslÄs til 1 500.

Selv om det aldri har oppnĂ„dd samme oppslutning som Esperanto, er Interlingua et av de fire kunstige sprĂ„k som har fĂ„tt stĂžrst utbredelse (etter Esperanto, VolapĂŒk og Ido). I dag er Interlingua trolig det nest mest brukte kunstige sprĂ„ket i verden.

rediger SprÄkeksempel: Fader vÄr pÄ Interlingua/IALA

Nostre Patre, qui es in le celos,
que tu nomine sia sanctificate;
que tu regno veni;
que tu voluntate sia facite
super le terra como etiam in le celo.
Da nos hodie nostre pan quotidian,
e pardona a nos nostre debitas
como nos pardona a nostre debitores,
e non duce nos in tentation,
sed libera nos del mal.

rediger Se ogsÄ

rediger Eksterne lenker