ï»ż

 

Baskisk kan ogsĂ„ referere til baskere og Baskerland.
Baskisk
Euskara
Kart
Brukt i Spania Spania
Frankrike Frankrike
Region Baskerland Baskerland
Antall brukere Mellom 690 000 og 800 000
Lingvistisk klassifikasjon Isolert
Offisiell status
Offisielt i Baskerland Baskerland (Spania)
Normert av Euskaltzaindia
SprÄkkoder
ISO 639-1 eu
ISO 639-2
baq (B) eus (T)
ISO 639-3 eus
Wikipedia pÄ baskisk

Baskisk (baskisk: euskera / euskara / eskuara) er et isolert sprĂ„k som tales av rundt 690 000 baskere i Baskerland, en spansk-fransk grenseregion ved altanterhavskysten. Mange baskisktalende bor utenfor Baskerland, i andre deler av Europa og i Amerika, og totalt er antallet brukere rundt 800 000.

Navnet baskisk stammer fra det latinske ordet vascones, et navn som ble brukt om keltiberere, en gruppe keltere som levde pÄ den iberiske halvÞy. Ordet deler imidlertid etymologi med den baskiske forstavelsen eusk-. Baskernes betegnelse pÄ seg selv er Euskaldunak, som er avledet fra sprÄknavnet, Euskara (og betyr egentlig «baskisktalende»).

Baskisk er i dag ett av fÄ ikke-indoeuropeiske sprÄket som tales i Vest-Europa, og det eneste isolerte sprÄket pÄ det europeiske kontinentet. Baskisk har holdt stand mot indoeuropeiske sprÄk i tusener av Är, blant dem keltisk, latin og dagens romanske sprÄk. Det antas Ä vÊre en siste levning av sprÄkene som ble talt i Europa fÞr de indoeuropeiske sprÄkenes inntog.

Latinske innskrifter av romersk opphav i Aquitaine (i SÞr-Frankrike) inneholder flere ord som er kognater med baskisk, for eksempel personnavnene Nescato og Cison (neskato og gizon betyr «jente» og «mann» i moderne baskisk). Dette sprÄket er kalt aquitansk, og ble trolig talt fÞr romerne brakte med seg latin til vestpyreneene. Romersk forsÞmmelse av denne ytterregionen gjorde at baskisk overlevde som sprÄk mens andre ikke-indoeuropeiske sprÄk pÄ den iberiske halvÞya, som for eksempel iberisk og tartessisk, dÞde ut og ble erstatta med latin.

Innhold

rediger Etnolingvistiske data

rediger Antall brukere, sprÄkstatus

Prosentandel som snakker baskisk flytende

Baskisk blir brukt av rundt 690 000 mennesker i nordĂžst-Spania og sĂžrvest-Frankrike. Det finnes ikke pĂ„litelige tall pĂ„ antall baskisktalere utenfor Baskerland, men det antas at det er rundt 90 000 personer ellers i Europa og i Amerika som forstĂ„r baskisk, slik at det totale antallet brukere nĂŠrmer seg 800 000. (1998-utgaven av EncyclopĂŠdia Britannica har hĂžyere tall, mens Ethnologue i 2006 – som baserer seg pĂ„ tall fra 1991 – angir til sammen 650 000 brukere. I folketellinga i 1994 var det 618 000 morsmĂ„lsbrukere. 1999-utgaven av EUSTAT, EUs Ă„rlige statistikkbok, angir 690 000 brukere i Spania, mens Instituto Cultural Vasco i 1997 anslo at det var 56 000 baskisksprĂ„klige over 15 Ă„r i Frankrike.)

Nesten alle baskisksprĂ„klige er flersprĂ„klige, og forstĂ„r ogsĂ„ sine respektive stater nasjonalsprĂ„k. I spansk Baskerland (provinsene Gipuzkoa, Bizkaia, Nafarroa og Araba) har baskisk vĂŠrt offisielt sprĂ„k siden 1976. Frankrikes minoritets- og sprĂ„kpolitikk tillater ikke engang at man har en offisiell opptelling av baskisktalende. Baskiske forbund har hĂžyere tall for antall brukere, opptil to millioner, men da gjĂžr man ikke forskjell pĂ„ morsmĂ„lsbrukere og andre. I Spania har i dag rundt 4,5 millioner mennesker etternavn av baskisk herkomst.

rediger Geografisk utbredelse

Det baskiske sprĂ„krommet omfatter en 50 kilometer bred stripe fra Bilbao i Spania til Bayonne i Frankrike, med et totalt areal pĂ„ 100 000 kmÂČ. I Spania gjelder dette altsĂ„ provinsene Gipuzkoa (GuipĂșzcoa), deler av Bizkaia (Viscaya) og Nafarroa (Navarra), og det nordĂžstlige hjĂžrnet av Araba (Álava). Baskerne er spesielt konsentrert til de industrialiserte regionene i dette omrĂ„det. I Frankrike blir baskisk mest brukt i vestlige deler av departementet PyrĂ©nĂ©es-Atlantiques, i de tidligere provinsene Labourd, Basse-Navarre og Soule. Det finnes ogsĂ„ stĂžrre grupper av baskisktalende i USA, Latin-Amerika, Australia, Filippinene og andre deler av Europa.

rediger Dialekter, Euskara Batua

Kart over de baskiske dialekter

Lingvister gjÞr vanligvis forskjell pÄ sju hoveddialekter av baskisk:

  • Spania: Dialektene i Bizkaia, Gipuzkoa, Araba (nĂ„ utdĂždd) og Nafarroa (navarrisk)
  • Frankrike: Dialektene i Lapurdi (laburdinsk), Nafarroa Behea (lavnavarrisk) og Zuberoa (suletinsk)

Disse dialektene kan videre deles inn i minst 25 underdialekter. Dialektene er delt inn etter (de tidligere) provinsene. Dialektene varierer ikke mye, og de forstĂ„s i nabodistriktene. Den Ăžstligste dialekta i Frankrika, fra Zuberoa, er den som skiller seg mest fra de andre.

Baskiske dialekter deles av og til inn i tre forskjellige sprÄk, nemlig spansk baskisk, navarro-laburdinsk og suletinsk, men dette stemmer ikke med de gjengse vitenskapelige oppfatninger, til tross for at suletinsk skiller seg relativt kraftig fra de andre dialektene.

I 1968 skapte det baskiske akademiet under ledelse av Koldo Mitxelena (LuĂ­s Michelena) en sprĂ„kstandard, Euskara Batua («fellesbaskisk») med Gipuzkoa-dialekta som grunnlag. Siden 1980 har mer enn 80 % av alle publikasjoner pĂ„ baskisk vĂŠrt pĂ„ denne standardformen.

rediger SprÄkets historie

Baskisk har blitt talt nord og sÞr for Pyreneene, samt i nordlige Spania, siden fÞr begynnelsen av vÄr tidsregning. Det var det eneste sprÄket som overlevde latiniseringsprosessen i Spania. Baskisk har blitt konstant pÄvirka av indoeuropeiske sprÄk helt siden det kom i kontakt med latin. Det er mulig at latin i begynnelsen var et slags lingua franca eller pidginsprÄk i Baskerland, som bare ble brukt i de sektorene hvor det var nÞdvendig. Mange latinske ord kom inn i baskisk, sÊrlig ord som hadde med handel, varer, verktÞy og matvarer Ä gjÞre. Eksempler pÄ dette er merke 'billig' < lat. merce, karrika 'gate' < lat. carricare, mailu 'hammer' < lat. malleu og kipula 'lÞk' < lat. cepulla.

Etter romertiden Þkte sprÄkets omrÄder sÞrvest til Rioja Alta. De Þstlige baskiske dialektene (aquitansk) ble tidlig «ofre» for de romanske sprÄkene. I middelalderen ble baskisk truet av de kulturelle romanske sprÄkene (for eksempel navarrisk og oksitansk). I sÞr tapte baskisk territorium for spansk fra det 10. Ärhundre, men det har i dag omtrent samme geografiske utstrekning som det hadde fra det 16. Ärhundre og videre.

rediger Skriftlig overlevering

Latinske innskrifter fra sÞrvest-Frankrike viser latinske inskripsjoner av navn med baskisk bakgrunn og gudenavn (Leherenno deo «den fÞrste gud»). Nyere inskripsjoner fra det 4. Ärhundre har blitt funnet i provinsen Alava. Blant de viktigste tekstene i baskisk sprÄkhistorie er de berÞmte Glosas Emilianenses. De er datert til rundt Är 1000, og inneholder bÄde tresprÄklige (latin, romansk og baskisk), og tosprÄklige (latin og baskisk) ordlister. Ser man bort fra et manuskript skrevet av Fray Juan de Zumårraga i Mexico i 1537, er LinguÊ Vasconum PrimitÊ, som ble utgitt i 1545, den fÞrste litterÊre teksten pÄ baskisk. Den ble skrevet av en prest fra nedre Navarra, Jean (d') Etxepare (Echepare), og inneholder folkediktning. Denne boka var starten pÄ en sammenhengende, men ikke spesielt omfangsrik, serie av utgivelser, som for det meste inneholdt religiÞse tekster.

I perioden 1887–1936 gjennomfĂžrte den sĂ„kalte baskiske gjenoppvekkelses- eller renessansebevegelsen (Euskal pizkundea) de fĂžrste konkrete stegene mot en standardisering av baskisk med grunnlag i de sentrale dialektene i Gipuzkoa.

rediger Borgerkrig og Franco-tid

Under den spanske borgerkrigen hadde baskisk en kort stund fra 1935–36 offisiell status i spansk Baskerland. Under Francisco Francos styre fra 1939 til 1975 var bruken av baskisk helt forbudt, noe som fĂžrte til et drastisk fall i antall brukere. Fra 1965 ble det lĂžsnet pĂ„ disse kravene, og man kunne ha skoler hvor undervisningssprĂ„ket var baskisk (ikastolak), og baskiskkurs for voksne. Slike institusjoner, som raskt spredde seg over hele Baskerland, gjorde behovet for et baskisk skriftsprĂ„k stĂžrre.

rediger Standardisering, offisielt regionalsprÄk

Etableringen av en felles baskisk ortografi, Euskara Batua, ble pĂ„begynt av Koldo Mitxelena fra 1968; denne er per 2006 ikke helt fullfĂžrt. Demokratiseringa av Spania fra og med 1975, og grunnloven fra 1978, som gjorde baskisk til et offisielt sprĂ„k i regionene Viscaya (Bizkaia), GuipĂșzcoa (Gipuzkoa), Álava (Araba) og deler av Navarra (Nafarroa), ga gode kĂ„r for en videreutvikling og stabilisering av det baskiske sprĂ„ket i Spania.

Disse forbedrede politiske betingelsene, sammen med det sterke festet baskisk har i den baskiske befolkninga, og baskernes sterke etniske og lingvistiske bevissthet, bidrar til at det er rimelig Ä anta at baskisk har gode muligheter til Ä bli opprettholdt som et levende sprÄk, selv om det har under en million brukere.

rediger Slektskap med andre sprÄk

Å bevise at baskisk er beslekta med andre sprĂ„k er vanskelig, fordi

  • skriftlige kilder kun gĂ„r 400–500 Ă„r tilbake i tid, slik at rekonstruksjon av tidligere sprĂ„kstadier blir meget vanskelig;
  • det er mangelfull kjennskap til gamle iberiske sprĂ„k, sĂ„ det er umulig Ă„ si om det var noen kontakt og lĂ„ning mellom disse sprĂ„kene (se «Den iberiske hypotesen» nedenfor).

Det har likevel vÊrt mange forsÞk pÄ Ä sette baskisk i forbindelse med andre sprÄk, og det har blitt et viktig mÄl for mange innen lingvistikken Ä bevise slektskap mellom baskisk og andre sprÄk. R.P.G. Rijk (1992) ordla seg slik: Til tross for alt blekket som er brukt pÄ dets genetiske slektskap de siste hundre Ärene, er saken fortsatt uviss. (For all the ink spent on its genetic affiliations over the past hundred years, the matter is still unclear.)

rediger Iberisk

FĂžrst Wilhelm von Humboldt og senere Hugo Schuchardt framstilte i det 19. Ă„rhundre hypotesen om slektskap mellom baskisk og iberisk. Iberisk – som ikke mĂ„ forveksles med keltiberisk, et keltisk, og sĂ„ledes ogsĂ„ indoeuropeisk, sprĂ„k – var et ikke-indoeuropeisk sprĂ„k talt i fĂžr- og tidlig romersk Spania (mellom det 6. og 1. Ă„rhundre fĂžr Kristus), som ogsĂ„ ble overlevert til Balearene og sĂžr-Frankrike. Iberisk ble skrevet med det greske alfabetet, og senere ogsĂ„ med et eget iberisk alfabet, brukt pĂ„ flere innskrifter og mynter i Spania, Selv om skriften er tydet, er tekstene som er skrevet pĂ„ iberisk, vanskelige Ă„ forstĂ„. Baskere har ikke vĂŠrt i stand til Ă„ forstĂ„ noe av tekstene, og dette alene gjĂžr det usannsynlig at de to sprĂ„kene var i slekt. Noen forskere stĂ„r likevel fast ved denne teorien, mens de fleste mener at den er usannsynlig. Noen likheter mellom baskiske og iberiske ord kan forklares ved den geografiske nĂŠrheten mellom de to sprĂ„kene.

rediger Afrikansk

Andre ser forbindelser mellom baskisk og afroasiatiske sprÄk (for eksempel berbersprÄk eller egyptisk) eller andre afrikanske sprÄk, som de nilosahariske sprÄkene. Ingen av disse hypotesene har blitt generelt akseptert, og sprÄktypologisk sett er de svÊrt tvilsomme.

rediger Kaukasisk

Det er ogsÄ en teori om at baskisk er i slekt med kaukasiske sprÄk. Med kaukasiske sprÄk mener man gamle sprÄk som tales i Kaukasus som verken er indoeuropeisk, tyrkiske eller semittiske. Kaukasologen G.A. Klimov er kritisk til denne teorien, og har avvist teorien helt (Klimov 1994).

Klimovs hovedgrunner for Ă„ avvise denne teorien er:

  • Det tas ikke hensyn til de genetiske forskjellen mellom de kaukasiske sprĂ„kene (som faller inn i minst tre forskjellige sprĂ„kfamilier).
  • Man sammenligner baskisk med de rundt 40 moderne kaukasiske sprĂ„kene, i stedet for Ă„ konsultere kaukasiske protosprĂ„k.
  • Det er etablert fĂ„ lydlover mellom sprĂ„kene.
  • Argumentasjonen er sterkt prega av typologi, men klarer ikke Ă„ bevise genetisk slektskap mellom sprĂ„kene.
  • Semantiske anakronismer brukes; for eksempel brukes ord fra jernbearbeiding, men baskisk og de kaukasiske sprĂ„kene mĂ„ ha skilt lag for minst 5000 Ă„r siden, da det ikke var noen bearbeiding av jern.
  • Indoeuropeiske lĂ„nord brukes i sammenligningen.

Klimov konkluderer dermed med at denne teorien kun benyttes av journalister og av sprÄkforskere som ikke er kjent med fakta om baskisk og/eller kaukasiske sprÄk.

rediger Dene-kaukasisk

Den nyeste teorien plasserer baskisk i en europeisk-asiatisk-nordamerikansk makrofamilie, kalt dene-kaukasisk. Denne makrofamilien ble fÞrst foreslÄtt av Sergej Starostiri i 1984, og baskisk ble inkludert i den i 1985. Teorien gÄr ut pÄ at kaukasiske, sinotibetanske og na-dené-sprÄk er i slekt med hverandre, og at baskisk, samt burushaski, et annet isolert sprÄk, ogsÄ tilhÞrer denne makrofamilien. Hele teorien om makrofamilien stÞttes imidlertid sÄ langt kun av et fÄtall forskere, og spÞrsmÄlet om klassifisering av baskisk inn i denne familien kan ikke regnes som avklart. Den bygger ogsÄ pÄ den kaukasiske teorien, som allerede er motbevist.

rediger Baskisk og gammeleuropeisk

En nyere og hÞyst omstridt teori konkluderer med at baskisk var del av en stÞrre sprÄkfamilie, baskiske sprÄk, som ble talt over stÞrre deler av Europa, men som gradvis ble erstatta av indoeuropeiske sprÄk, og at rester av denne sprÄkfamilien, foruten baskisk, kun eksisterer i form av stedsnavn. Denne teorien sier blant annet at det er overenstemmelser mellom ord pÄ baskisk og stedsnavn over hele Europa. Teorien har ikke fÄtt stor anerkjennelse.

rediger Isolert sprÄk

Man mÄ konkludere med at det den dag i dag ikke finnes bevis for at baskisk er i slekt med noen sprÄk eller er del av noen sprÄkfamilie. Baskisk mÄ dermed fortsatt klassifiseres som et isolert sprÄk.

rediger SprÄkstruktur

Baskisk skiller seg typologisk sett fullstendig fra de romanske sprÄkene, og andre indoeuropeiske sprÄk. Baskisk bruker en suffiks-bÞyning (i likhet med agglutinerende sprÄk, som for eksempel den uralske eller tyrkiske familien), har intet grammatisk kjÞnn, og har et ytterst formrikt og komplisert verbalsystem med markering av én, to, tre og fire personer i hver verbform (polypersonlig bÞyning). Markeringa av substantivbÞyninga kommer i slutten av en ordgruppe (syntagma).

rediger Fonologi

Vokalsystemet til baskisk tilsvarer det til spansk. Vokalene som brukes er /a/, /e/, /i/, /o/ og /u/. Konsonantene vises i fĂžlgende tabell.

Konsonanter i baskisk
labial dental apiko-alveolar dorso-alveolar postalveolar palatal velar glottal
ustemt okklusiv p t ʊ (tz) ʚ (ts) ʧ (x) (c) (tt) k .
stemt okklusiv b d . . . (ɟ) (dd) g .
frikativ (f) . s (z) ɕ (s) ʃ (x) . x/Ê€ (j) h
nasal m n . . . ÉČ (ñ) . .
vibrant . . . r (rr) . . . .
flapp . . . ÉŸ (r) . . . .
lateral . . . l . ʎ (ll) . .

Lydene er angitt med IPA-tegn (i parentes er skrifttegnet som brukes til Ă„ skrive lyden, om dette avviker fra IPA-tegnet). Ortografisk x uttales som norsk sj. Uttalen til ortografisk j [x] er som i spansk j. Dobbelkonsonantene [tt], [dd] og [ll] er palataliserte, dvs. at de uttales omtrent som tj, dj og lj. Fonemer som skrives i parentes i oversikten har ikke fullstendig fonemstatus; /f/ finnes kun i lĂ„nord, /c, ɟ/ finnes kun i enkelte kontekster, og /ÉČ/ finnes bare i enkelte sammensetninger med /n/.

Ingen indoeuropeiske sprÄk skiller mellom apiko-alveolare, dorso-alveolare og postalveolare sibilanter. Forskjellen mellom ts og tz er fonemisk, som vist i dette minimale paret:

  • atzo «i gĂ„r»
  • atso «gammel»

Uttalen i ustemte plosiver er sterkere aspirert enn i romanske sprÄk.

rediger ErgativsprÄk

Baskisk er et ergativsprÄk, dvs. at det er et spesielt kasus, ergativ, for subjektet av transitive verb, mens subjektet for intransitive verb kommer i absolutiv. Absolutiv fungerer samtidig som direkte objekt (akkusativ) for transitive verb. Ergativ markeres i baskisk med suffikset /-(e)k/, mens absolutiv forblir umarkert, da det er standardformen av substantiv.

  • Jon dator > Jon kommer (intransitiv, Jon i absolutiv)
  • Jonek ardoa dakar > Jon tar med vin (ardo) (transitiv, Jon i ergativ, ardo i absolutiv)
  • Oinak zerbitzatzen du eskua > Foten (oina) serverte hĂ„nda (eskua),
  • eta eskuak oina > og hĂ„nda foten.

rediger SubstantivbĂžyning

rediger Transnumeral, entall og flertall

Substantivene bestÄr av en numerusfri grunnform (transnumeral), en entallsform og en flertallsform. I absolutiv (se ovenfor) er formene slik:

Numerus Form Oversettelse
Transnumeral katu katt
Entall katu-a katten
Flertall katu-ak kattene

Den numerusfrie grunnformen (transnumeral) blir ogsÄ kalt ubestemt form. Det dreier seg imidlertid ikke om en ubestemt form som i norsk (en katt), men heller en abstrakt antallslÞs form. Betegnelsen bestemt form for de andre formene er heller ikke helt korrekt, men veldig vanlig. Noen lingvister bruker derfor begrepet individualisert form. Setningen Garfield katua da («Pusur er en katt») viser tydelig at det ikke dreier seg om en bestemt form.

rediger Kasusdannelse

I baskisk dannes kasus ved substantivendelser, som imidlertid ikke mÄ fÞlge direkte etter substantivet, men etter siste element i en substantivgruppe. BÞyningsendelsene er i «ren» form ved bÞyning i transnumeral. I entall dannes kasusene ved Ä legge til markÞren /-a(-)/, mens man i flertall omgÄr endelsesinnledende /-r-/. Man har ikke grammatisk kjÞnn i baskisk. FÞlgende tabell gir en oversikt over regelmessig bÞyning i baskisk.

Kasus Transnumeral Entall Flertall Betydning
absolutiv - -a -ak (se ovenfor)
ergativ -k -ak -ek (se ovenfor)
dativ -ri -ari -ei for
genitiv -ren -aren -en eieform
benefaktiv -rentzat -arentzat -entzat til fordel for
komitativ -rekin -arekin -ekin sammen med
instrumentalis -z, -taz -az -ez mellom
inessiv -tan -an -etan i, ved
allativ -tara -ra -etara til
ablativ -tatik -tik -etatik av, gjennom
separativ -tako -ko -etako av – siden

BÞyningen av substantiv som slutter pÄ konsonantlyd skiller seg ikke veldig fra standardbÞyninga; endelsesinnledende /-r-/ forsvinner i transnumeralformene, og /-e-/ legges til foran enkelte endelser.

rediger Personlige pronomen

BĂžyninga av personlige pronomen fĂžlger fĂžlgende skjema:

Kasus jeg du han/hun vi dere de
absolutiv ni zu hura gu zuek haiek
ergativ nik zuk hark guk zuek haiek
dativ niri zuri hari guri zuei haiei
genitiv nire zure haren gure zuen haien
benefaktiv niretzat zuretzat harentzat guretzat zuentzat haientzat
komitativ nirekin zurekin harekin gurekin zuekin haiekin
instrumental nitaz zutaz hartaz gutaz zuetaz haietaz

rediger Nominalfraser

Kasusendelsene i nominalfraser blir kun lagt til siste element i gruppa. De andre elementene bÞyes ikke. Attributive adjektiver stÄr sammen med tilhÞrende substantiv. Bat («en») fungerer som ubestemt artikkel, og stÄr i slutten av nominalfrasen.

Baskisk Norsk
asto txuri bat et hvitt (txuri) esel (asto)
katu beltz batengatik pÄ grunn av en svart (beltz) katt (katu)
etxe ederra det fine (eder) huset (etxe)
gure ahuntz politak vÄre (gure) fine (polit) geiter (ahuntz)
zahagi berrietan i de nye (berri) slangene (zahagi)

rediger Tallord

Baskisk bruker et tjuetallssystem. For eksempel er 40 = 2 x 20, 60 = 3 x 20, 80 = 4 x 20 og 90= 4 x 20 + 10. Man finner rester av dette systemet i fransk og bretonsk. Dansk bruker ogsĂ„ tradisjonelt et tjuetallssystem.

Bi og sei kommer tydelig fra indoeuropeiske sprÄk, mens de andre elementene er unike for baskisk.

1 bat   11 hamaika   10 hamar
2 bi 12 hamabi 20 hogei
3 hiru 13 hamahiru 30 hogeita hamar
4 lau 14 hamalau 40 berrogei
5 bost 15 hamabost 50 berrogeita hamar
6 sei 16 hamasei 60 hirurogei
7 zazpi 17 hamazazpi 70 hirurogeita hamar
8 zortzi 18 hemezortzi 80 laurogei
9 bederatzi 19 hemeretzi 90 laurogeita hamar
10 hamar 20 hogei 100 ehun

rediger VerbalbĂžyning

SubstantivbĂžyninga i baskisk er ganske klar, til tross for de mange kasusene; verbalbĂžyninga er imidlertid beryktet for sine mange forskjellige og kompliserte former. Grammatikere i det 18. Ă„rhundre fant intet mindre enn 30 952 forskjellige former av ett enkelt verb. Dette er fordi endelige verb i baskisk ikke bare inneholder referanser til hvem som utfĂžrer handlingen (som er vanlig i indoeuropeiske sprĂ„k, som for eksempel tysk: ich liebe, du liebst, er liebt og sĂ„ videre), men ogsĂ„ til direkte og indirekte objekt for handlingen, og av og til den som svarer.

Her en noen former av verbet ukan «Ä ha» i presens (3sg = 3. person entall, og sÄ videre).

Baskisk Oversettelse Subjekt Direkte objekt Indirekte objekt
du han har den 3sg 3sg -
gaitu han har oss 3sg 1pl -
zaitugu vi har deg 1pl 2sg -
diot jeg har det for det 1sg 3sg 3sg
dizut jeg har det for deg 1sg 3sg 2sg
dizkizut jeg har dem for deg 1sg 3pl 3sg
dizkigute de har dem for oss 3pl 3pl 1pl

Man gjenkjenner Þyeblikkelig hvilke former denne markeringa av verbalformene hÞrer til. En oversiktlig representasjon av paradigmet mÄtte ha vÊrt tredimensjonal.

rediger Enkel bĂžyning

Baskisk skiller mellom en sÄkalt enkel (eller syntetisk) bÞyning, med former som kommer direkte fra verbet (som i den norske presenssetninga «han elsker»), og en sammensatt (analytisk) bÞyning med hjelpeverb (for eksempel den norske perfektumsetninga «han har elsket»).

Den enkle bĂžyninga gjelder kun for noen fĂ„, vanlige verb. Verb som bruker denne bĂžyninga er izan «vĂŠre», ukan «ha», egon «vĂŠre», etorri «komme», joan «gĂ„ (mĂ„lretta)», ibili «gĂ„ omkring», eduki «ha, holde», jakin «vite» og esan «si». I skriftlig baskisk er det ogsĂ„ noen andre verb som bĂžyes enkelt, som ekarri «bringe», erabili «bruke», eraman «bĂŠre», etzan «ligge» og iraun «vare». Andelen enkle verb var stĂžrre tidligere, og tekster fra det 16. Ă„rhundre inneholder rundt 50 slike verb. I dag brukes de i opphĂžyd sprĂ„k. Alle andre verb bĂžyes ved hjelp av hjelpeverb. Enkel bĂžyning inneholder i dag kun to tider – presens og preteritum, samt en imperativsform.

Eksempel: Presens av verbet ekarri «bringe», med noen forskjellige varianter av subjekt, direkte og indirekte objekt (3sg = 3. person entall, og sÄ videre):

Baskisk Oversettelse Subjekt Direkte objekt Indirekte objekt
dakart jeg bringer det 1sg 3sg -
dakark du bringer det 2sg 3sg -
dakar han bringer det 3sg 3sg -
dakarte de bringer det 3pl 3sg -
dakartza han bringer dem 3sg 3pl -
nakar han bringer meg 3sg 1sg -
hakar han bringer deg 2sg 2sg -
dakarkiote de bringer det til ham 3pl 3sg 3sg
dakarzkiote de bringer dem til ham 3pl 3pl 3sg

En fullstendig tabell over presens av det mye brukte hjelpeverbet ukan «ha» med fast direkte objekt i tredje person, «det», og variable dativ-objekter blir slik:

Subjekt Person i indirekte objekt
  uten 1sg 2sg 3sg 1pl 2pl 3pl
1sg dut - dizut diot - dizuet diet
2sg duzu didazu - diozu diguzu - diezu
3sg du dit dizu dio digu dizue die
1pl dugu - dizugu diogu - dizuegu diegu
2pl duzue didazue - diozue diguzue - diezue
3pl dute didate dizute diote digute dizuete diete

For eksempel betyr diguzue «de har det for oss» (subjekt 2pl, indirekte objekt 1pl, direkte objekt 3sg «det»). De korrekte formene for et direkte objekt i 3. person flertall blir danna ved Ä sette inn /-zki-/ etter fÞrste stavelse /di-/, for eksempel dizkiot «jeg har dem for det», mens diot er «jeg har det for ham».

Refleksive former (for eksempel «jeg har meg») finnes ikke i dette skjemaet, og mÄ formes ved omskrivinger.

rediger Sammensatt bĂžyning

Alle ikke-enkle verb bĂžyes ved hjelp av sammensatt bĂžyning, og formes ved en av stammeformene til verbet sammen med en form av en av hjelpeverbene izan, ukan, edin eller ezan. De forskjellige stammeformene er stammen av verbet selv, perfektum partisipp, futurum partisipp og gerundium (egentlig et verbalsubstantiv i inessiv). Ukan og ezan brukes med transitive verb, izan og edin med intransitive. Videre detaljer finnes her; se litteraturliste.

rediger OrdforrÄd, lÄnord

Baskisk har beholdt sin selvstendighet ikke bare i bĂžyningsverket, men ogsĂ„ i ordforrĂ„det, til tross for over 2 500 Ă„r med press fra andre sprĂ„k pĂ„ flere sider. Ikke desto mindre har det tatt opp mange lĂ„nord i historiens lĂžp, spesielt fra latin og romanske sprĂ„k. Noen eksempler er:

  • errege < latin rex, regis «konge»
  • lege < latin lex, legis «lov»
  • eliza < latin ecclesia «kirke»
  • liburu < latin liber, vulgĂŠrlatin librum «bok»
  • dorre < spansk torre «tĂ„rn»
  • bake < latin pax, pracis «fred»
  • gaztelu < latin castellum «slott»
  • katu < latin cattus «katt»

Noen andre lÄnord stammer fra keltiske sprÄk, som for eksempel:

  • adar' < keltisk adarc «horn»
  • hartz < keltisk art «bĂŠr»

Til tross for at baskisk inneholder mange muligheter for avledning av ord til nye navn pÄ ting, kommer det stadig ord inn fra engelsk og romanske sprÄk. Det har vÊrt veldig fÄ ord som har gÄtt fra baskisk og til omkringliggende romanske sprÄk, men mange steds- og familienavn i Spania og Latin-Amerika har baskiske rÞtter (for eksempel Bolívar, Echeverría og Guevara). Mulige baskiske lÄnord i romanske sprÄk er:

  • spansk izquierdo (venstre) fra baskisk ezkerra
  • fransk bizarre (bisarr) fra baskisk bizar (bart)

rediger Stedsnavn

TosprÄklige skilt i Spania

Mange byer i Baskerland har bÄde et baskisk og et spansk navn, hvorav det spanske er det som brukes pÄ norsk. Dette er en oversikt over hva de stÞrste baskisktalende byene heter pÄ baskisk:

rediger Litteratur

rediger Leksika

  • Manuel Agud, A. Tovar: Diccionario etimolĂłgico vasco. Gipuzkaoko Foru Aldundia, Donostia-San SebastiĂĄn 1989, 1990, 1991. (Ikke avslutta)
  • Helmut KĂŒhnel: Wörterbuch des Baskischen. Reichert, Wiesbaden 1999. ISBN 3-89500-121-X
    (Baskisk-tysk og tysk-baskisk ordbok; tabeller med endelser og med verbalbĂžyning.)
  • Martin Löpelmann: Etymologisches Wörterbuch der baskischen Sprache. Dialekte von Labourd, Nieder-Navarra und La Soule. 2 Bde. de Gruyter, Berlin 1968.
  • Luis Mitxelena: Diccionario General Vasco/ Orotariko Euskal Hiztegia. 16 Bde. Real academia de la lengua vasca, Bilbao 1987ff. ISBN 84-271-1493-1

rediger Grammatikker og lĂŠrebĂžker

  • ResurrecciĂłn MarĂ­a de Azkue: MorfologĂ­a vasca. La Gran enciclopedia vasca, Bilbao 1969.
  • Christiane Bendel: Baskische Grammatik. Buske Verlag, Hamburg 2006. ISBN 3-87548-419-3
  • J. I. Hualde, J. Ortiz de Urbina: A Grammar of Basque. Mouton Grammar Library. Bd 26. de Gruyter, Berlin 2003. ISBN 3-11-017683-1
  • Alan R. King: The Basque Language. A Practical Introduction. University of Nevada Press, Reno 1994. ISBN 0-87417-155-5
  • Pierre Lafitte: Grammaire basque - navarro-labourdin littĂ©raire. Elkarlanean, Donostia/Bayonne 1962, 2001. ISBN 2-913156-10-X

rediger SprÄkhistorie

  • Michel Morvan: Les origines linguistiques du basque. Bordeaux 1996. ISBN 2-86781-182-1
  • J. B. Orpustan: La langue basque au Moyen-Age. BaĂŻgorri 1999. ISBN 2-909262-22-7
  • Robert Lawrence Trask: The History of Basque. Routledge, London - New York 1997. ISBN 0-415-13116-2
  • Eguzki Urteaga: La langue basque dans tous ses Ă©tats - sociolinguistique du Pays Basque. Harmattan, Paris 2006. ISBN 2-296-00478-4
  • MarĂ­a Teresa Echenique Elizondo, Juan SĂĄnchez MĂ©ndez: Las lenguas de un reino. Historia lingĂŒĂ­stica hispĂĄnica. Gredos, Madrid 2005. ISBN 84-249-2760-5

rediger Slektskap

  • J. D. Bengtson: The Comparison of Basque and North Caucasian. in: Mother Tongue. Journal of the Association for the Study of Language in Prehistory. Gloucester MA 1999. ISSN 1087-0326
  • Georgij A. Klimov: EinfĂŒhrung in die kaukasische Sprachwissenschaft. Buske, Hamburg 1994. ISBN 3-87548-060-0
  • Michel Morvan: Les origines linguistiques du basque. Presses universitaires, Bordeaux 1996. ISBN 2-86781-182-1
  • R. W. Thornton: Basque Parallels to Greenberg’s Eurasiatic. in: Mother Tongue. Journal of the Association for the Study of Language in Prehistory. Gloucester MA 2002. ISSN 1087-0326
  • R. L. Trask: Basque and Dene-Caucasian. in: Mother Tongue. Journal of the Association for the Study of Language in Prehistory. Gloucester MA 1995. ISSN 1087-0326 (Med omfangsrik og kompetent diskusjon av temaene.)

rediger Annet

  • Michel Aurnague: Les structures de l’espace linguistique - regards croisĂ©s sur quelques constructions spatiales du basque et du français. Peeters, Louvain u. a. 2004. ISBN 2-87723-802-4.
  • Jean-Baptiste Coyos: Politique linguistique - langue basque. Elkar, Baiona u. a. 2004. ISBN 2-913156-65-7.
  • Elisabeth Hamel, Theo Vennemann: Vaskonisch war die Ursprache des Kontinents. in: Spektrum der Wissenschaft. Deutsche Ausgabe des Scientific American. Spektrumverlag, Heidelberg 2002,5, S.32. ISSN 0170-2971 (kontroverser diskutert)
  • Txomin Peillen: Les emprunts de la langue basque Ă  l’occitan de Gascogne - Ă©tude du dialecte souletin de l’euskara. Univ. Nacional de EducaciĂłn a Distancia, Madrid 1998. ISBN 84-362-3678-5
Dette er en anbefalt artikkel. Klikk her for mer informasjon.