_last_flight.jpg)
Concorde, eid av British Airways og Air France, var et av to supersoniske flytyper som ble brukt i kommersiell sammenheng. Concorde hadde en cruisehastighet på 2,04 ganger lydens hastighet og en cruisehøyde på 17 000 meter. Flyet var utstyrt med deltavinger og etterbrennere som var beregnet på bombeflyet Avro Vulcan. De første kommersielle flyvningene tok til 21. januar 1976.
Innhold |
rediger Bakgrunn
I 1956 startet Frankrike og Storbritannia hver for seg å arbeide med supersoniske fly. Prestisjeprosjektet utviklet seg så likt for begge parter at de i 1962 bestemte seg for å samarbeide. Til sammen produserte de 20 fly hvorav 12 var i drift i 2000. Før flyet ble godkjent som passasjerfly hadde det vært gjennom 5000 timer med testing. [1]
rediger Priser og komfor
Flyreiser med Concorde var beregnet for de rike. Air France opprerte i år 2000 med priser fra 22 000 til 43 000 kr for en tur-retur på strekningen Paris-New York. British Airways oppererte med en tur-retur billett på ca 120 000 kr for distansen London-New York. En enkelt billett til New York kostet ca 67 000 kr
Lunchen ombord besto av franske oster, russisk kaviar, indrefilet og gåseleverpostei servert på porselen. Måltidene var skapt av de ypperste kokker på turer over Atlanteren. Champagnen eller bordeauxvinene var hentet fra Concordes egne kjellere. Det ble brukt mye penger på den innvendige komforten selv om det var trangt om plassene. På 2,6 meter var det presset inn to ganger to seter pluss en midtgang. På veggen var det er stort digitalt speedometer som hele tiden viste hastigheten til flyet [2]. Flyet var opprinnelig konstruert for ca. 130 passasjerer, men for å tjene penger fant British Airways og Air France ut at de måtte lage et luksus-konsept med Concorde for å kunne forsvare den høye billettprisen. Derfor tok Concorde kun 100 passasjerer.
I motsetning til vanlige passasjerfly som blir kalde på innsiden ble Concorde varm på grunn av den høye hastigheten. Klimaanlegget sørget for kald luft.
På grunn av varmeutviklingen på utsiden av flyet måtte hastigheten holdes under Mach 2.02. Ved cruise mellom 18300 og 19000 meter i full hastighet kunne varmeutviklingen rundt spissen på snuten komme opp i 127 grader, på tross av at temperaturen på utsiden av flyet lå på ca. -60 grader. Fordi motorene var mest effektive på full effekt, praktiserte Concorde en svak stigning gjennom hele sin supersoniske flight for å holde hastigheten nede. Under en lang flight kunne Concorde begynne sin supersoniske ferd ved ca. 13000 meter og ende opp rundt ca. 18300 meter før hastigheten ble redusert og nedstigningen begynte. Høyderekorden for en Concorde er over 19000 meter.
Det var opprinnelig bestilt 97 Concordefly av forskjellige selskaper. På 70-tallet kom oljekrisen og mange flyselskaper hadde i tillegg investert enorme summer i anskaffelser av den gedigne Boeing 747. De fleste bestillingene ble derfor kanselert og man sto igjen med bestillinger på 4 fly til Air France og 5 til British Airways. Ettersom flere fly sto på produksjonslinjen endte British Airways og Air France opp med å motta 7 fly hver av de 14 som var produsert for selskapene så langt. Totalt er det bygget 20 fly, derav 2 prototyper og 2 før-produksjonsmodeller. 2 produksjonsfly som kun var ment til testing ble senere parkert for godt, men et av dem ble i en periode benyttet i rutetrafikk av British Airways i påvente av at de skulle få sitt siste fly levert.
Concorde var det første sivile flyet som tok i bruk flere av de teknologiske fremskrittene som senere ble standard på passasjerfly, blant annet karbonbremser og Fly-by-wire.
Som en kuriositet kan nevnes at en chartret British Airways Concorde en gang tok av fra Heathrow rett bak en British Airways Boeing 747 som også skulle til JFK utenfor New York. Concorden fløy til New York, sto en time på bakken for refueling og fløy tilbake til London. Den landet før den andre British Airways-maskinen rakk å lande i New York. Rekorden for Concorde fra London til New York er på 2 timer, 57 minutter og noen sekunder. Standard flytid lå på ca. 3 timer og 25 minutter. Et vanlig rutefly bruker minst 7,5 timer en vei.
BÃ¥de Braniff og Singapore Airlines opererte i korte perioder Concorde i samarbeide med British Airways og Air France, men dette var kun av kort varighet.
rediger Ulykken
Concorde hadde ingen totalhavarier før 25. juli 2000, da en Concorde tilhørende Air France styrtet etter at en dekkeksplosjon førte til at drivstofftankene punkterte, med påfølgende brann ved avgang fra Charles de Gaulle-flyplassen i Paris. Denne ulykken, som kostet 113 mennesker livet, satte alle Concorde-flyene på bakken for en stund, og ble begynnelsen på slutten av Concordens karriere.
rediger Nedleggelse
I mai 2003 gikk siste kommersielle tur i regi Air France fra New York til Paris, og 24. oktober samme år landet et Concorde fra British Airways i London etter den aller siste kommersielle turen med Concorde fra New York.
I juli 2006 ble det kjent at et samarbeid mellom fransk og japansk flyindustri kan gjøre det mulig med en retur for supersonisk massetransport, den første turen skal visstnok skje tidligst i 2017 [1].
Da British Airway og Air France bestemte seg for å ta Concorde ut av trafikk for godt, var Virgin Atlantics sjef Richard Branson interessert i å kjøpe de gjenværende flyene for igjen å sette dem inn i trafikk mellom London og New York. Dette ble forhindret av både British Airways og Air France.[trenger referanse] Ettersom de selv ikke mente å være i stand til å operere rutene med overskudd, var de absolutt ikke interessert i at en hissig konkurrent skulle ta markedsandeler fra deres førsteklasse-tilbud på de samme strekningene.
Flere tidligere Concorde-flygere, med en tidligere British Airways-flyver som var ansvarlig for driften av Concordeflåten deres i spissen, har lenge jobbet aktivt for å få et av flyene operative igjen for bruk på flyshow o.l.
En British Airways Concorde står utstilt/parkert mellom rullebanene på Heathrow. Det har vært snakk om å flytte denne inn for å beskytte den mot vær og vind når den nye Terminal 5 snart åpner.
rediger Referanser
rediger Eksterne lenker